Test: Lexus RX 450h 4. generasjon

Det å være Lexus fan i de siste årene kan på mange måter sammenlignes med å være Liverpool-supporter: En vet at de kan, en håper at de leverer, men det har vært mye nesten.

CT har altfor lite bagasjerom, IS og GS er strålende, men taper i Norge enormt på at de ikke er tilgjengelig som stasjonsvogn. Luksusbilen LS klarer derimot ikke helt å nå opp til S-klasse og 7-serie. NX var nesten en fulltreffer, men sliter med litt lite plass og annenrangs infotainmentsystem.

Muskelbilen RC-F derimot... Det er vanskelig å ikke bare forelske seg.

Lexus' kanskje beste modell

Og så har vi den amerikanske SUV-favoritten RX: Masse krefter, hybrid, komfort, støysvakt ... I det hele tatt en bil som kanskje mer enn noen annen bil eksemplifiserte at Japanere kan veldig mye.

Unntatt det vi europeere anser som gjennomført premiumfølelse i interiøret.

Lexus har nemlig det for seg å legge ekstremt mye arbeid ned i enkeltkomponenter, som blir utrolig bra - og så sier de seg fornøyd med det og tar resten på autopilot. Billig plastikk og brytere hentet fra andre Toyota-modeller side ved side med herlige aluminiumsdetaler, banebrytende teknologi og flott skinn.

Vi føler det nesten som å komme på en Hellstrøm-restaurant, der alt er utsøkt - men toppet med Idun ketchup.

Nå i 4. generasjon - med større konkurranse

Bilen har nå kommet i ny generasjon, og spørsmålet er selvsagt om en har klart å fjerne noen av de mest åpenbare svakhetene - og ikke minst hvordan den står seg mot de nærmeste konkurrentene BMW X5 og Mercedes GLE i ladbare hybridutgaver?

• Test: BMW X5 xDrive40e Plug-in-hybrid
• Test: Mercedes GLE 500e
• Test: Volvo XC90 D5

Og mens konkurrentene er ladbare, er kanskje det mest overraskende at Lexus ikke lager sin nye hybrid-SUV i ladbar utgave. Som forgjengeren er dette en tradisjonell hybrid.

Skal vi tro Lexus er det fordi folk ikke lader bilen sin så ofte som de burde, og store batteripakker dermed fort bare betyr mer vekt som igjen gir høyere forbruk i praksis. Til en viss grad må vi gi dem rett i det, selv om ladbare hybrider kan unnagjøre mye hverdagskjøring på ren batteridrift.

Evolusjon - ingen revolusjon

Nye generasjon RX er dermed ikke noe stort kvantesprang fra forrige generasjon. Bilen har fått Lexus' nye designspråk, og er dermed veldig mye mer aggressiv i stylingen. Bilen har også blitt en anelse lenger enn tidligere - noe vi spesielt legger merke til i baksetene..

Drivlinjen er også svært lik som tidligere: Under panseret sitter den samme 3,5-liters V6-bensinmotoren uten turbo, som yter relativt beskjedne 263 hestekrefter ved 6000 RPM. Denne motoren driver forhjulene i samarbeid med en 167-hestekrefters elmotor.

Som i NX og RAV4, drives bakhjulene av en ganske liten elmotor på 68 hestekrefter montert lenger bak i bilen. Det betyr at det ikke går en drivaksel fra bensinmotoren til bakhjulene.

Dette betyr at firehjulstrekket på bilen utelukkende er der for fremkommelighet og veigrep, ikke for dynamiske kjøreegenskaper.

Totalt mener Lexus at disse tre motorene skal yte maksimalt 313 hestekrefter samtidig - nøyaktig det samme BMW sier om sin ladbare X5 xDrive40e.

Men RX lever ikke helt opp til sin "450"-merkevare. 0-100 unnagjøres på akseptable 7,7 sekunder, men det er nesten et sekund mer enn BMWs "40"-modell - til tross for at X5 veier 130 kg mer, og

Test: BMW X5 xDrive40e Plug-in-hybrid

Forbruket er forøvrig oppgitt til 0,55 liter per mil. Vår uformelle test viser at det i praksis er rundt 0,7 liter per mil, og 0,9 hvis du drar på litt ekstra. Til å være en 3,5-liters V6-er er ikke det så galt - og en liten reduksjon fra forrige generasjon.

Vi har sagt det før, og vi sier det igjen: Den største styrken til hybrider er ikke nødvendigvis veldig lavt forbruk. I stedet fungerer det som en garanti mot veldig høyt forbruk fordi bilen bruker bremseenergi til lading av batteriene. På en tilsvarende SUV som dette uten hybrid, vil du raskt passere en liter per mil hvis du drar på litt.

En komfort-maskin

Uansett: Det RX450h mangler i ren eksplosivitet og akselerasjon, tar den igjen i komfort.

Vi pleier å snakke litt negativt om trinnløse automatiske girkasser, men Lexus håndterer virkelig kreftene fra disse tre motorene på en fantastisk måte. RX450h er en av de mest sømløse bilene med forbrenningsmotor vi noen sinne har kjørt.

Støynivået er lavt, kraften oppleves lineær og tilstrekkelig - mens understellet takler ujevn vei på en helt fantastisk måte.

Bak rattet oppleves det rett og slett som en utsøkt Mercedes-modell.

Vår testbil har en kjøremodusvelger, som blant annet tilbyr både en Sport- og Sport+-modus. Vi må være så ærlig å si at med sine drøye 2,1-tonn og myke oppsett, er det andre biler som egner seg bedre til å virkelig kaste seg inn i svingene med.

Fremskritt innvendig

På innsiden av bilen har bilen gjort noen store fremskritt, der Lexus har hentet litt inspirasjon fra BMW. Blant annet har de nå implementert en superbredformatskjerm som ikke lenger sitter "inni" dashbordet. Selve systemet styres fortsatt med Lexus' helt egne styrespak/mus - og med det er den ganske så lite brukervennlige pekeplaten i NX historie.

I det store og hele fungerer dette systemet nå bedre enn noen gang, selv om vi fortsatt mener BMW/Audi/Mercedes ligger noe foran på brukervennlighet.

Lexus skrytes nå ellers av sitt nye aluminiumsinnlegg i dashbordet, med freste mønster. Og ja, det ser veldig bra ut - sammen med aluknotter, flott klokke, skinntrekk over store deler av interiøret og andre detaljer.

Men fortsatt er det en del billig plastikk mellom alle de fine elementene, og Lexus er ikke like flinke som BMW og Audi på å få plastikk til å fremstå påkostet.

Det blir til stadighet fremhevet at japanerne i motsetning til europeere mener plastikk er fancy, og det er trolig årsaken til at Lexus er mindre flinke til å gjemme det.

Setene er forøvrig gode å sitte i, men i kjent japansk stil er sitteputa for kort, og gir dermed mindre lårstøtte enn ønskelig for de av oss med litt lange bein.

I baksetene er det forøvrig svært god plass, og i kombinasjon med den sømløse drivlinjen er dette et sted du gjerne kan sitte lenge.

Bagasjerommet er større enn sine ladbare konkurrenter, men fortsatt ikke veldig imponerende med tanke på størrelsen på bilen. Heldigvis kan seteryggene legges ned elektrisk for å skape et flatt gulv for utvidet bagasjerom.

En strålende totalpakke

Nye RX450h bygger videre på det som var bra med forgjengeren, og forbedrer seg der det er forbedringspotensial.

På papiret er det litt skuffende at bilen ikke er ladbar, men realiteten er at de fleste store ladbare SUV-er primært tilbyr hybridmuligheter for mer effekt og lavere avgift. Med RX har du allerede effekten, og at bilen ikke er ladbar gjør den lettere.

RX450h fremstår som en komplett og komfortabel bil, og prismessig tåler den godt sammenligningen med sine erkekonkurrenter.

Vi savner fortsatt at Lexus tar steget helt ut og presenterer en gjennomført premiumfølelse innvendig, men de er nå virkelig på rett vei - og det er lettere å overse svakhetene nå enn tidligere.

Det gode

• Klassens kanskje aller mest komfortable bil
• Designmessig spennende
  
• Lexus' infotainmentsystem begynner å bli bra
• Utslippet er i praksis imponerende til å være en 3,5-liters bensin-V6
  
• Veldig god bakseteplass
• Interiøret har fått et kraftig løft
• Mark Levinson-lydanlegget imponerer som alltid
  

Det dårlige

• Bilen føles ikke som en "450" - mer som en "350"
• Litt liten effekt til bakhjulene
• Lengden på sitteputene burde vært justerbar
  
• Ikke tilgjengelig som ladbar hybrid
  
• Bagasjerommet er mindre enn du skulle tro
  

Det grusomme

• Vi ønsker ikke å se brytere fra Toyota i en Lexus
  

Denne saken ble første gang publisert 29/04 2016.