Test: Lexus RC 300h (2016)
Hva skjer når du kutter prisen på drømmebilen med 822.000 kroner?
En av de mer hyggelige kjøreopplevelsene vi hadde i fjor, var Lexus RC F. Dette er en bil som har blitt feilaktig oppfattet som en konkurrent til BMW M4, men som i virkeligheten er en real muskelbil.
På sett og vis er dette alt det Lexus har forsøkt å overbevise verden om at de ikke er de siste årene. Fokuset har ikke vært på bensinslukende V8-motorer, men derimot miljøvennlig luksus.
Og nå har Lexus bestemt seg for å ta denne rå muskebilen og forvandle den om til en miljøvennlig hybrid.
Massive endringer - inkludert pris
Dermed har de røsket ut 5-liters V8-motoren på 470 hestekrefter og erstattet den med den samme hybridløsningen som sitter i den undervurderte 3-serie/C-klasse-konkurrenten IS300. Med unntak av firehjulsdriftsystemet, er det også en løsning som benyttes i Toyota Rav4 hybrid!
Siden hybridsystemet tar relativt mye plass, har bilen nesten ikke blitt lettere - men effekten er redusert til totalt 223 hestekrefter, hvorav 181 av disse kommer fra bensinmotoren.
0-100-tiden er økt fra 4,5 til 8,6 sekunder.
Sjelden har begrepet «får i ulveklær» passet bedre, for bilen har beholdt sitt svært aggressive design.
Men fordi forbruket og utslippet er omtrent halvert, har det skjedd vanvittige ting med prisen: Godt over 800.000 kroner er skrellet av.
Eller sagt på en annen måte: Du får en relativt greit utstyrt Tesla Model X 75D for mellomlegget.
Hva sitter du igjen med?
Det korte svaret på det er en bil som vi egentlig liker ganske så godt, men som vi ikke helt forstår hvem retter seg mot.
Utvendig er dette ganske unikt. En kan si at en BMW 4-serie er konkurrenten, men Lexus har laget et design som er langt mer svulstig og spennende. Vi synes ganske enkelt at den ser svært bra ut - nærmest uansett fra hvilken kant vi ser på den.
Når man åpner døra følges ikke alt like godt opp. Ved første øyekast ser det ganske spenstig og førerfokusert ut, men en oppdager fort at det ikke er noen luksuriøs bombe.
Det tøffe instrumentpanelet i RC F er byttet ut med et normalt hybriddisplay som ligner det du finner i andre Toyota-modeller - og infotainmenetsystemet til Lexus ligger milevis bak sine tyske konkurrenter.
Hele midtkonsollen er i tillegg dominert av store mengder billig plast som vi ikke føler er et premimmerke verdig - særlig ikke i utstyrsvarianten «Luxury». Setene er også veldig «japanske», med altfor korte sitteputer - men god sidestøtte. Det er ganske åpenbart at en ikke har gjort seg like flid som med nye RX 450h.
Test: Lexus RX 450h 4. generasjon
Etter å ha sittet i bilen en stund, blir det likevel til at man ikke legger merke til skavankene. Plasten blir ikke så fremtredende, og det førerfokuserte førsteinntrykket kommer litt tilbake. Lexus er egentlig ganske god på å avlede fokuset ditt.
Etter å ha kjørt bilen i noen dager er det rent krydder vi savner mest, som HUD og en skikkelig subwoofer.
Vi har alltid opplevd at Lexus har bedre lydanlegg enn nær sagt alle andre merker vi kjører, men på vår testbil opplevde vi at det manglet fylde og kraft i bassen. Diskant og mellomtone var spilte derimot med overbevisning. Dette var noe vi ikke opplevde på RC F, og importøren hevder hardnakket at bilene er identisk spekket på lyd.
Kjøreegenskapene er tatt vare på
Det er åpenbart at bilen endrer karakter ved å gå fra å være et V8-monster til en hybrid. Det er ikke lenger noen berusende aksellerasjon, og ei heller en lyd som gir deg frysninger. Men i stedet sitter du igjen med et hybridsystem som blir stadig mer rafinert med sømløshet i fokus. RC 300h fremstår plutselig som en behagelig langdistansecruiser.
Den ser ut som en sporstsbil, men gir deg komfortfølelsen.
Samtidig er dette en bil som kan kjøres ganske aggressivt. Rett nok veier den fryktelig mye, og gir ikke verdens største skyv - men får du bilen først opp i fart på svingete vei, så oppdager du at den ligger usedvanlig godt på veien. Jobben Lexus har gjort med å få sports/muskelbilen RC F til å være nettopp en sportsbil, drypper altså gjennom til den mer fornuftige utgaven.
Lexus har forøvrig gjort sitt til at du ikke skal få lov til å ha det overvettig moro. Du kan skru av antispinn, men stabilitetskontrollen er låst på uansett hva du gjør. Bremsene slår aggressivt til ved den minste provokasjon til hekkslipp på løst underlag.
Konklusjonen
RC300h er en bil som er en studie i selvmotsigelser. Hvis en velger å fokusere på det positive, fremstår helheten som svært spennende - noe som en har lyst på. Lar du deg henge opp i svakhetene, er den avskrevet.
Design og ytelse henger overhode ikke sammen. Men hvorfor kan ikke en bil se beintøff ut, samtidig som den er ikke er slitsom og dyr?
Interiøret lever ikke opp til sin «Luxury»-merkelapp, men fremstår likevel som et fint sted å være. En kan godt kjøre langt - og komme frem opplagt.
Det store spørsmålet er hvem bilen appellerer til. Mye tyder på at dette kommer til å være en bil som noen få kunder, som ønsker noe litt annerledes, kommer til å være ganske fornøyd med.
Det gode
- Spennende design
- Svært komfortabel
- Overraskende gode kjøreegenskaper når den presses
- Lavt støynivå
- Lavt forbruk
- Annerledes på de fleste måter
- Mye utstyr inkludert i prisen
Det dårlige
- Ytelsen lever ikke opp til forventningene fra design
- Interiøret har for mye plastikk
- Infotainmentsystemet er ikke spesielt brukervennlig
- Lårstøtten er for dårlig
- Relativt dårlig med plass både i bagasje og baksete
Det grusomme
- Mange selvmotsigelser skaper mangler på en klar målgruppe