Midt i hybrid-blinken

Hva Kia Niro er? Jo, aller mest er den en helt vanlig bil lagd for at flest mulig skal få bilbehovene sine innfridd. I form og størrelse er Niro en kompakt crossover, en biltype som krysser SUV, stasjonsvogn og kombikupé. Så har Kia, slik merket pleier å gjøre, lagt på en svært innholdsrik utstyrspakke for den som vil og kan betale ekstra.

For å ta litt av konklusjonen på forhånd: Vi tror at mange som vil ha en moderne vanlig bil, uten spesielle krav i noen bestemt retning, kan bli lykkelig med Niro.

Men samtidig er den også en hybrid. En klassisk eller vanlig hybrid, en slik som lader batteriet sitt selv på den måten Toyota er mest kjent for (en ladbar Niro er ventet om et år). Men koreanerne har ikke kopiert Toyota-teknologien og satt den inn i en passende bil. De har lagd sin egen variant, og vi liker den bedre enn «originalene» fra Toyota.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Ingen Toyota-rusing

Niro har fått en bensinmotor (1,6 liter/105 hk) som er spesialutviklet for hybriddrift, med det Kia sier er verdensledende effektivitetsgrad. Men motoren er ikke i seg selv den merkbare forskjellen. Den er det automatgiret som står for.

Mens Toyota bruker trinnløs automat, har Kia valgt en sekstrinns dobbeltclutchkasse. Der Toyotas hybrider på tilvenningskrevende vis ruser opp og ned i turtall, girer Niros automatkasse på normal måte. Motoren går i vante turtall, noe som gir en roligere opplevelse av hvordan den virker.

Som i andre hybrider styres kraftflyten uten at sjåføren trenger å bry seg med noe som helst. Bensinmotoren er såpass stille at man knapt nok tenker over om den slår seg av eller på så lenge belastningen er moderat.

Totaleffekten for bensinmotoren og elmotoren er 141 hk og 265 Nm. I normalmodus, som kalles eco, er gasspedalresponsen tilsynelatende pakket inn i vatt for å holde forbruket nede. Har du det travelt, er det imidlertid bare å tråkke litt hardere, eller dra spaken over i sport.

Maksimalytelsen måler vi til 6,1 sekunder for «forbikjøringsakselerasjonen» 60-100 km/t. Det er litt kjappere enn Toyota Prius (6,9 sekunder for 60-100 km/t), og raskere enn det nærmeste alternativet fra Kia, nemlig Sportage med 1,7-liters dieselmotor. Den trengte 7,1 sekunder fra 60 til 100 km/t – og framsto på alle måter som mer alderdommelig motorisert enn Niros hybriddrift.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Kan gjøre Sportage overflødig

Derfor virker det for oss som om Kia står i fare for å drive intern kannibalisme: Niro har egenskaper som gjør en rimelig, forhjulsdrevet Sportage langt på vei overflødig. Niro koster fra 257 400 kroner og er avhengig av utstyrsnivå rundt 30 000-45 000 kroner rimeligere enn en tilsvarende utstyrt Sportage med tohjulsdrift og kun manuelt gir.

Med Exclusive-pakke er prisen 317 400 kroner, og da er Niro søkklastet. Eksempler er adaptiv cruisekontroll, navi, oppvarmet ratt og elektriske skinnseter med minne og både varme og kjøling i setet. Det siste er deilig på langtur.

Den vesentligste forskjellen ved vanlig bruk handler egentlig ikke om den vanlige hybridulempen med batteri som stjeler plass et eller annet sted bak i bilen. Det vesle batteriet er plassert under baksetet og er ikke til sjenanse for noe som helst.

Like fullt er bagasjerommet etter vår mening i trangeste laget om bilen vurderes som familiebil. Niro er kortere enn Sportage, og det er i bagasjerommet en ser det meste av forskjellen. Volumet er kun på kompaktbilnivå. (Oppgitt volum på 427 liter inkluderer små rom under bagasjeromsgulvet. Kia tilbyr senking av gulvet mot tillegg i pris.)

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Går veldig billig

Mens hybridhøvdingen Prius er tunet for lavt forbruk på veldig mange måter, inkludert et karosseri med spesielle former, er Niro altså en vanlig crossover. Spørsmålet er hvilken betydning karosseriforskjellene har for forbruket.

I vår forbrukstest på norske veier: Ingen betydning i det hele tatt. Niro tar seg gjennom testløypa vår på 0,46 l/mil. Prius trengte 0,45 l/mil i samme runde, og dieselbiler av dette formatet bruker ofte rundt halvliteren eller litt mer på mila.

Niros forbruk holder seg lavt også ved annen type kjøring – det virker enkelt å kjøre den rimelig. Veiegenskapene er også likandes, med behagelig fjæring og en i alle sammenhenger lettkjørt kjørefølelse. I kjøreøvelsene på lukket bane krenger den en del, men den har forutsigbart grep og kapable ferdigheter for biltypen.

Vær obs om du skal bruke tilhenger

Niro er i utgangspunktet ikke bygd for å ha hengerfeste, men kan godkjennes for å trekke inntil 1300 kg om du betaler 3900 kroner ekstra. Da får bilen en pakke med sterkere bremser, mer kjøling og det nødvendige ledningssystemet. Uten denne pakken får du ikke montert hengerfeste seinere. Hengerfeste til rundt 16 000 kroner kommer fortsatt i tillegg.