Test: Ford Edge 2,0 TDCI AWD aut.

Familie-Ford

Fords nye familie-SUV treffer bredt, og den treffer godt. Vi har testet den med kraftig dieselmotor, automatgir og firehjulstrekk.

KJØRER FINT: Samspillet er mellom motoren og sekstrinnsautomaten er imponerende. Ford-automaten er dyktig til å bruke dreiemomentet på 450 Nm ved vanlig kjøring, og den girer kjapt ned om du ønsker noe mer.
KJØRER FINT: Samspillet er mellom motoren og sekstrinnsautomaten er imponerende. Ford-automaten er dyktig til å bruke dreiemomentet på 450 Nm ved vanlig kjøring, og den girer kjapt ned om du ønsker noe mer. Foto: Terje Bjørnsen
Sist oppdatert

Om Edge har aldri så typiske former for en amerikansk «mid-size SUV», er det mye ved den som minner om andre større Ford-modeller. Mest av alt om den nyeste utgaven av S-Max, og det er ikke rart. Den har samme basis som S-Max og Mondeo.

Det, synes vi, er et godt utgangspunkt. Både S-Max og Mondeo kjører bra og har god komfort. Etter atskillige mil på grusveier i fjellheimen kan vi slå fast at det gjelder for Edge også. En smidig fjæring sikrer godt grep også der veien er ujevn. Samtidig har Ford passet på å forsyne den med en akkurat passe direkte styring (med adaptiv styring til 5000 kroner).

Systemet for firehjulsdrift er det samme som i S-Max og Mondeo. Forhjulene står for framdrift ved vanlig kjøring på tørr asfalt, mens bakhjulene tar tak straks systemet merker hjulspinn eller -slipp. Fra vinterkjøring med Mondeo kjenner vi systemet som aktivt og velfungerende.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

IKKE STATUS: Interiøret framstår av «europeisk» kvalitetsgrad – ikke på statusbilnivå, men godt. Det vi liker mindre godt, er betjeningen av skjermen i dashbordet som mangler norsk som betjeningsspråk.
IKKE STATUS: Interiøret framstår av «europeisk» kvalitetsgrad – ikke på statusbilnivå, men godt. Det vi liker mindre godt, er betjeningen av skjermen i dashbordet som mangler norsk som betjeningsspråk. Foto: Terje Bjørnsen

Godt samspill

En tolitersdiesel med 210 hk gir Forden gode ytelser. Med 5,0 sekunder for 60-100 km/t, og 6,7 sekunder for 80-120 km/t, får du en passe følelse av kraftoverskudd.

Vi er overrasket over hvor fint samspillet er mellom motoren og sekstrinnsautomaten. Ford-automaten er dyktig til å bruke dreiemomentet på 450 Nm ved vanlig kjøring, og den girer kjapt ned om du ønsker noe mer.

Girhendlene på rattet er derimot til ganske liten nytte. Elektronikken overstyrer fort valget ditt.

Motoren har vanlig diesellyd når du står utenfor, men innvendig merker du fint lite. Edge har nemlig et aktivt støydempingssystem som bruker bilens høyttalere til å «filtrere» bort dieselknakking og erstatte den med lyd øret synes er mer behagelig. Juks, ja visst, men det virker.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

MYE PLASS: Slektskapet til S-Max viser seg igjen i et svært bredt baksete med god benplass. Også det brede bagasjerommet rommer mye.
MYE PLASS: Slektskapet til S-Max viser seg igjen i et svært bredt baksete med god benplass. Også det brede bagasjerommet rommer mye. Foto: Terje Bjørnsen

Et familie-smart valg

Vi tar oss i å tenke på begrepene hockey mom og soccer mom når vi kjører Edge. Disse mom-ene er nordamerikanske mødre som bruker det meste av tida si til å kjøre barna til skole/trening/fritidsaktiviteter. I amerikanske familiefilmer gjør de det i akkurat slike biler.

MYE LIKT: Førerplassen i Edge er veldig lik som i S-Max eller Mondeo. De tre Fordene deler plattform, og du kan kjenne slektskapet.
MYE LIKT: Førerplassen i Edge er veldig lik som i S-Max eller Mondeo. De tre Fordene deler plattform, og du kan kjenne slektskapet. Foto: Terje Bjørnsen

Det er ikke til forkleinelse for Edge vi sier dette, snarere tvert imot. Om de har valgt Edge, har de valgt familie-smart. Slektskapet til S-Max viser seg igjen i et svært bredt baksete med sjenerøs beinplass. Av de tre testbilene er det Edge, og bare Edge, vi hadde valgt om fem voksne skulle kjøre langt. Også det brede bagasjerommet rommer mye, etter våre målinger minst like mye som Jaguaren, tross lavere oppgitt volum for Edge.

Det vi liker mindre godt, er betjeningen av skjermen i dashbordet.Det mangler norsk som betjeningsspråk, dessuten er mange kommandofelt for små til at det er enkelt å treffe dem i fart. Ellers framstår interiøret av «europeisk» kvalitetsgrad – ikke på statusbilnivå, men godt.

Prisen er også verdt å snakke om. Med 210-hesteren, automat og Premium utstyrsgrad koster den fra 645 000 kroner. Den har et fint nivå basisutstyr og ekstrautstyr er som ikke koster all verden. Testbilen til 719 400 kroner har utstyrsoverflod.

Denne saken ble første gang publisert 19/12 2016, og sist oppdatert 25/06 2017.

Les også