Test: BMW i8 Protonic Red Edition
Vi har tatt med oss BMWs mest spektakulære bil på vinterføre.
Det begynner å bli noen år siden BMW lanserte en av de mest oppsiktsvekkende bilene på markedet. Men når vi nå har satt oss bak rattet på den nye spesialmodellen «Protonic Red» er det igjen ingen tvil om at dette er en ekte head turner.
Med unntak av noen italienske merker, er det ingenting vi kan komme på som skaper mer oppmerksomhet. Om det er felgene, det hinsides designet, måkevingedørene, den merkelige lyden - eller det at du ser ut som en idiot på vei inn og ut av bilen er usikkert. La oss si at det er kombinasjonen.
Protonic Red
BMW har aldri laget i8 for at det skal bli en storselger. Til det er den altfor dyr. Selv om dette faktisk er en ladbar hybrid med et papirutslipp på 0,21 liter per mil, må du ut med 1,25 millioner kroner - før du tar tak i ekstrautstyrslisten som blant annet inkluderer ikke helt gratis laserlys.
Screen9v2
For å holde interessen oppe, har BMW nå tatt ibruk et klassisk triks: De lager spesialversjoner - og flere skal det bli.
Utgaven vi har sett på nå har fått det klingende navnet «Protonic Red», og koster litt ekstra. I prisen er det egentlig ikke all verden av endringer. Du får en herlig rødfarge og spesialfelger - samt mulighet til å kjøpe en matchende interiørpakke med karbonfiberdetaljer, flottere skinn og litt andre smådetaljer. Totalt koster det i overkant av 100.000 kroner ekstra.
Så kan man si at det er altfor mye penger for altfor lite. Det er isolert sett helt korrekt, men da har man totalt misforstått poenget. i8 er en bil som alltid først og fremst har handlet om å posere. Du får bedre sportsbiler til 1,3 millioner kroner. Men du får ikke mer stil for den prisen - og i denne klassen handler alt om å skille seg ut.
Og med Protonic Red så... skiller du deg ut enda mer.
På glattisen
Siden vi denne gangen lånte bilen på vinteren, var det ingenting som var mer naturlig enn å ta med bilen på en hyttetur. Med et bagasjerom på mikroskopiske 154 liter, ingen skiluke og bakseter som det ikke er plass til mennesker i, er kanskje dette så langt unna komfortsonen som den kan komme.
I køen ut fra bykjernen legger man fort merke til at bilen ikke kan leveres med adaptic cruisecontrol, men utover det er bilen beint frem en nytelse å kjøre i bytrafikk og i kø.
Det er tross alt en ladbar hybrid. Elmotoren gjør en herlig jobb når det går sakte, og til tross for sitt oppsiktsvekkende utseende er bilen veldig, veldig lettkjørt.
Så lenge du ikke har noen passasjer i bilen, fremstår bilen forøvrig overraskende komfortabel. Den er ekstremt lav, men BMW har likevel hentet ut ganske mye komfort. Dette endrer seg merkelig nok når du får inn 80-100 kg ekstra. Da plukker bilen tilsynelatende opp mer av ujevnhetene i veien.
Behagelig cruiser
Det er ikke til å komme utenom at vi koser oss bak rattet.
Det er riktignok overraskende mange ting å sette fingeren på. Lårstøtten er for dårlig, hodeputa henger litt for langt bak, skal du lade mobilen, åpnes det et lokk som ligger akuratt der du ønsker å hvile høyrearmen. Vinduet går ikke helt ned. Rullestøyen fra hjulene er påfallende.
Og på vinteren er det umulig å komme inn og ut av bilen uten å bli møkkete på boksa. Setene sitter lavere enn selve dørkarmen, noe som gjør at du alltid må stryke boksene over karmen. Og denne karmen blir tilgriset av slafs.
Men til tross for disse feilene, er det bare noe med bilen som gjør at du blir sittende med et smil om munnen. Den er komfortabel nok, samtidig som du har en herlig kraftreserve tilgjengelig når du trykker gassen ned. Det er noe «ubesværet» over bilen. Forbikjøringer skjer på et blunk - ikke på grunn av et skremmende antall hestekrefter, men fordi elmotor og bensinmotor samarbeider så godt.
Lyden er også herlig. Ja, det sitter en 3-sylindret bensinmotor under panseret bak, og den lager i seg selv ikke så mye lyd. Men BMW har tunet den litt - og pøser i tillegg massiv falsk lyd inn i kupeen. I comfort-modus er det ganske stillegående, men setter du bilen i sport-modus høres det ut som en rekkesekser med et hint av V8. Vi vet det er falsk, og det høres falskt ut - men det er noe riktig ved det likevel. Noe barnlig moro.
Neppe laget for norske forhold
Til slutt kom vi endelig frem til de veiene vi hadde gledet oss til. Svingete bakker på den rette siden av bommen. Snø på toppen av issåle. Inn med sportsmodus. Av med ESP. På tide å ha det gøy!
Vel, nei.
Det er noe med balansen i bilen som tyder på at den ikke liker å presses over kanten i svingene. Vi mistenker at den er for lett i fronten, som gjør at bakenden får lov til å gjøre de rette balansekunstene.
Legger du opp til å ha det gøy i svingen, må du jobbe hardt. Hele bilen fremstår nervøs. På ingen måte farlig, faktisk overraskende forutsigbar, men bare motvillig.
En kraftig medvirkende årsak er at gassresponsen i bilen er litt distansert. Fordi elmotor og bensinmotor hele tiden skal samarbeide, virker det som om bilen ofte må tenke litt ved justering av gassen. Dette er totalt uproblematisk under vanlig kjøring - men når du skal justere i svingen fungerer det ikke like godt.
Dette betyr derimot ikke at bilen har dårlig fremkommelighet på vinterveier, bare at du blir litt mer fornuftig i kjørestilen.
Og hvis du er fornuftig i stilen, er bilen til og med overraskende økonomisk. 0,21 liter per mil er selvsagt tullball på langtur, men 0,4 er ikke utenfor mulighetenes grenser.
Elsket - på tross av sine feil
Fra et rent pragmatisk ståsted er i8 en ganske meningsløs bil. Er det maksimal kjøreglede du er ute etter, kan du for eksempel kjøpe en BMW M2 til omtrent en halv million mindre. Da får du også en mye mer praktisk bil.
Eller du kan få en fullblods Porsche 911. Eller en svært velutstyrt Tesla.
i8 har mange feil, men de er på mange måter med på å definere sjarmen. Den er komfortabel til langkjøring, den lar deg presse på med voldsom kraft hvis du skulle ønske det - og forbruket er fornuftig om du tidvis setter ladekabelen i veggen. Lyden gir bilen en barnlig lekenhet - og designet gjør at du aldri blir lei av å se på den.
Du føler deg omtrent like bra bak rattet som designet på bilen skulle tilsi på utsiden. Noen biler får deg til å føle noe. i8 er nettopp en slik bil.
Det er trolig årsaken til at rundt 100 nordmenn faktisk har kjøpt bilen så langt.
Det gode
- Designmessig svært oppsiktsvekkende
- Måkevingedører (hallo!)
- Ladbar hybrid som kan kjøres svært økonomisk
- Tilstrekkelig med krefter
- Overraskende komfortabel
- Et velfungerende interiør med BMWs iDrive-system i fokus
- Lydbilde som begeistrer
- En flott HUD
Det dårlige
- Setene mangler skikkelig lårstøtte
- Mye rullestøy
- Ikke veldig leken på vinterføre
- Vanskelig inn/utstigning
- Ikke dynamisk cruise control
Det grusomme
- Umulig å forsvare rent logisk