Test av Mercedes S500 Plug-in Hybrid

Da vi for en stund tilbake var ute og kjørte den nye Mercedes S500, var det vanskelig å ikke trekke frem de virkelig store ordene. Over 450 hestekrefter og en hinsides luksus gjør at ord som "verdens beste bil" ikke er å ta hardt i.

Les også: Dette kan være verdens beste bil

S-klassen har i flere tiår vært spydspissen når det gjelder hvor bilverdenen skal utvikle seg. Hvis du tør å krysse av på ekstrautstyrslisten, er det enkelt og greit hinsides luksus. Den er like fantastisk å kjøre, som å bli kjørt i. Med drift på alle fire får du også fremkommeligheten du trenger.

Dette er bilen som både Norges statsminister og Raymond Reddington i "The Blacklist" foretrekker. Er du innenfor avgiftssonen i London, er det omtrent bare S-klasser med privatsjåfører og taxier du ser.

Dette virkelig noe av det aller beste du kan få i bilverdenen fra et "vanlig" merke, men samtidig er det ingen som snur seg etter deg på gata når du kommer kjørende. Dette er nemlig den ytteste form for luksus: Diskré luksus.

Men det er fryktelig dyr luksus. En S500 med firehjulsdrift har en startpris på 1,6 millioner kroner, men du tar den neppe ut fra butikken til under 2 millioner.

Men nå har Mercedes kommet med en S500 - i "lang" utgave - hvor de mener man kan spare nær 400.000 kroner.

En sjanse til å teste en slik bil kunne vi ikke la gå fra oss.

Ikke helt S500

Løsningen Mercedes har kommet frem til er da selvsagt en oppladbar hybrid. Under panseret finner vi ikke den vanlige V8-motoren som sitter i den "ekte" S500, men den samme 333-hestekrefters V6-motoren som sitter i S350, i kombinasjon med en elmotor på 115 hestekrefter.

Til sammen yter disse to motorene på papiret 442 hestekrefter - nesten like mye som V8-eren i S500. Etter ny navngivningsnorm er dette nå en S500e.

Elmotoren får strøm fra et 8,7 kWh litium-batteri, som under optimale forhold gir bilen drøyt tre mil rekkevidde på bare strøm. I praksis brukes derimot elmotoren til å utfylle bensinmotoren, ikke for å gi deg helt utslippsfri rekkevidde.

Selv om vekten økes med nær 300 kilo, sørger hybriddriften for at papirutslippet på bilen reduseres fra 0,86 til 0,28 liter per mil, og CO2-utslipp fra 199 til 65 gram per km. Dermed reduseres engangsavgiften massivt.

Vi mistenker dog at hybridutgaven har kommet som et ønske fra de mange brukere i storbyer som London, der hybrider slipper unna bilrestriksjoner og/eller dyre sentrumsavgifter.

Enda mer sømløs komfortmester

I hybridutgave har S-klassen blitt en enda mer sømløs komfortmester enn den allerede har vært. I ren S500-utgave er bilen utrolig behagelig og god, selv om det er 450 heste under panseret, men når du har en elmotor som sørger for det sømløse bunndraget fra stillestående, blir det makeløst.

V6-eren slår inn og ut uten at du som sjåfør verken merker eller hører noe som helst - helt frem til du presser gasspedalen i bunn og presses tilbake i setet. Akselerasjonen fremstår helt lineær, ikke engang ved girskift oppleves det som om trykket forsvinner, og det er gjort på en ytterst komfortabel måte. Det er ingen brutalitet, det er bare kraft.

Og når du først har kommet opp i fart, er det knapt noen fartsfølelse. Det er utrolig stille inni bilen, den gode lyden fra det påkostede Burmester-anlegget er det som dominerer opplevelsen.

Vi bare aktiverer den dynamiske cruise controllen, aktiverer varmemassasjen i setene og nyter turen. I et svakt øyeblikk tar vi oss selv i å irritere oss over at trafikken går sakte, før vi ser inn i HUD-en at farten faktisk ligger rundt fartsgrensen.

Luftfjærene sørger at bilen absorberer dårlige norske veier nesten som om det var nylagt asfalt over alt - selv om hybrid-utgaven dessverre ikke har det ultimate komfortsystemet "Magic Body Control". Slikt er av årsaker vi ikke helt forstår forbeholdt modellene med større motor.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Det er behagelig i forsetene, og ikke minst for finanstoppen som sitter i fantastisk komfort i baksetene og småsover på vei til helikopteret etter en slitsom dag.

Om alle hadde kjørt en sånn bil, hadde politikerne sluppet unna å vedlikeholde veiene. Det er kanskje et tips til samferdselsminister Solvik-Olsen.

En har tenkt på absolutt alt

Nå har vi ikke engang begynt å snakke om det fokuset en har på detaljer i S-klassen. Det er altfor mange fiffige detaljer til å nevne, og kanskje til å legge merke til. S-klassen handler nemlig i stor grad om fravær av frustrasjon.

Mange av knappene kan se like ut som i de billigere utgavene fra Mercedes, men alt føles bedre. Setebeltene kommer automatisk opp fra setene, det er elektriske solskjermer integrert i dørene.

Alt fremstår mer gjennomtenkt. Og alt badet i perfekt belysning.

Det er selvsagt varme i både forseter, bakseter og i ratt. Sistnevnte automatisk påslått. Men det er også varme i armlener i midtkonsoll og dører. For du vil vel ikke legge armene dine på et kald midtkonsoll?

Bilen styrer seg bokstavelig talt selv så lenge det er veimerking på veien - den har så mange sikkerhetssystemer at du aktivt må gå inn for å krasje hvis det skal gå galt.

Setekomforten står ikke tilbake for noe som helst vi har testet, og med litt påkostet skinninteriør er alt bare utsøkt innvendig.

Så er det noen problemer med bilen?

Vel, ja - men de er av en litt annen kaliber enn de "vanlige" ulempene man trekker frem ved nye biler.

Den største ulempen fra et norsk ståsted er mangelen på kombinasjon av hybrid og firehjulsdrift/4Matic. Vi har testet bilen på noen litt utfordrende bratte vinterveier. På glatt føre i oppoverbakke kan du velge mellom en ESP som slår inn som en mare, eller skru av ESP...

650 Nm dreiemoment er mye fra bunnen av, og for å være brutalt ærlig føles det veldig, veldig feil å drifte en nesten 5,3 meter lang, 2,2 tonn tung luksusbil til 1,7 millioner.

Fascinerende - men feil. Velbalansert er vel ikke ordet vi ville brukt, selv om vår testbil har AMG-stylingpakke med AMG-ratt.

Et annet ikke helt uvesentlig poeng er at batteriene spiser opp store deler av bagasjeromsplassen - på en litt upraktisk måte. Det er ikke like ille som i Focus Electric, men offisielt går bagasjeromsplassen ned med 25 prosent - fra 530 til 395 liter - i tillegg til at ladekablene tar overraskende mye plass. 

I praksis sitter du igjen med et bagasjevolum midt på 300-tallet - noe som setter den på linje med en A-klasse. Og da kan en påpeke at baksetene kan legges ned på en A-klasse, det går ikke på S-klasse. Det er ikke engang skiluke.

Les test av A45 AMG: En helt vanvittig bil

Det skal også nevnes at, som på alle andre plug-in-hybrider, så er forskjellen mellom oppgitt forbruk og reelt forbruk relativt stort. Oppgitte forbrukstall for drivlinjer av denne typen er nært beslektet med "tenk på et tall"-prinsippet. Alle tall mellom 0 og 1 liter per mil er i prinsippet korrekt - men for vanlig bruk og aktiv lading tviler vi på at en vil oppleve under 0,7 liter.

Ja, også var det det dette med prisen da. Det sitter fortsatt en V6-er på 333 hester under panseret som trekker opp avgiftene - men opp mot en "vanlig" S500 er jo plug-in-hybriden rene billigbilen.

I påvente av hva BMW visper opp i den kommende 7-serien, og Audi i A8, er dette en bil uten nevneverdig konkurranse.