Test: Audi A8 L (2017)

A8 er spydspissen i Audis modellutvalg. Det er en bil som er laget for å vise frem hva tysk ingeniørkunst er i stand til å få til. Den er designet for å konkurrere mot de utsøkte toppmodellenen S-klasse og 7-serie fra Mercedes og BMW. Den er designet for å være best.

• Test: Mercedes S-klasse S400 Lang facelift (2017)
• Test: BMW 7-serie 750iL xDrive
• Test: BMW 7-serie 740Le iPerformance xDrive The Next 100 Years

Det gjør jobben med å teste bilene særs vanskelig. Det er ganske enkelt ikke noe negativt å si om bilen. Det handler bare om nyanser av perfeksjon. Om preferanser.

Og i verste fall flisespikkeri.

Når man da i tillegg tester L-utgaven - den lange utgaven - som egentlig er en limousin, blir det ikke lettere. Dette er en bil som er laget for å bli kjørt i - ikke kjøre selv.

Bilens kjøreegenskaper er kanskje ikke så viktig, når den er laget for å lage maksimal komfort for dem som sitter i baksetet. Her er det full tilgang til TV-kanaler, varm massasje i rygg og dets like.

Et blikk inn i Audis fremtid

Det som kanskje er mest interessant med A8 er at den viser hvilken vei Audi tenker fremover. A8 er en ny genereasjon for hele selskapet. Normen er at ny teknologi og løsninger fra toppmodellen drypper nedover når mer folkelige biler lanseres fremover.

Det nye vi ser i A8, vil etter hvert danne konturene for den langt mer folkelige A6 og A7, men også til en viss grad for fremtidens A4.

Test: Audi RS6 Performance (2017)

Og som alltid med Audi, så gjør de ting inkrementelt. De er konservative.

Utvendig er nye A8 ganske lik sin forgjenger. Du ser endringene ved at grillen er større enn noen gang. Den er nå så massiv at det ikke lenger er særlig rom for videre utvidelser..

Fra siden ser bilen dønn konservativ ut, mens Audi igjen viser at de er selskapet som er kommet lengst i leken med lysteknologi når du ser bilen bakfra.

Det er her de har funnet plass til å være litt frekke, og har nå tatt skrittet over fra LED til OLED.

Lysene bak definerer nærmest hele bilen, og særlig påfallende er lysstripen som nå går over hele bagasjelokket.

En helt ny vei innvendig

Når man kommer inn inn bak rattet, åpner det seg derimot et helt nytt design for Audis toppmodell.

Virtual cockpit er selvsagt på plass, men det har vi blitt vant til fra Audi. Selve girspaken er også ganske lik, men eller er nærmest hele interiørt flunkene nytt.

Til og med rattet - og logoen på rattet - er ny.

Mest påfallende er det kanskje at den høye infotainmentskjermen, som har blitt styrt fra midtkonsollen, nå er totalt endret. I stedet har du fått to store trykkfølsomme høykontrastskjermer i dashbordet - i tillegg til det heldigitale instrumentpanelet.

Nedre skjerm håndterer i all hovedsak klimainnstillinger, mens den øvre skjermen er en mer klassisk infotainmentskjerm - hvor også Car Play dukker opp.

Dette er et stort skritt bort fra alt vi kjenner fra Audis MMI, og selv etter testperioden er vi ikke sikker på om vi opplever dette som et fremskritt eller tilbakeskritt. Det ser mer fancy ut, men trykkfølsomme skjermer oppleves som å ta noe mer fokus bort fra veien enn et sentralt kommandohjul som Mercedes og BMW fortsatt sverger til.

Store deler av dashbordet er ellers dekket av det som fremstår som høyglanset vinyl - og vår testbil har en smal stripe med ekte tre med åpne fibre som trekker seg rundt interiøret.

Tidligere var det slik at infotainmentskjermen hevet seg opp av dashbordet når du skrudde på tenningen. Nå kommer i stedet luftdysene frem av trestripen - og forsvinner igjen når du skrur av bilen. Det er om mulig bilens mest unødvendige funksjon.

Setene i vår testbil er forøvrig helt upåklagelige, og som enhver luksusbil med respekt for seg selv har den massasje med mange forskjellige innstillinger.

Kombinasjonen av varm massasje, lavt støynivå og et nydelig lydanlegg fra B&O gjør at det er ekstremt lett å finne seg godt til rette bak rattet.

Og det er før vi snakker om motor og understell.

Luksus bak

Dette er altså den lange utgaven av bilen, og det betyr at de som sitter bak har fått enda bedre plass til beina. Selv om de som sitter foran har satt setene sine latterlig langt bakover, er det likevel masse beinplass bak.

Begge de to hovedsetene bak har selvsagt massasje i setene, og setene kan både legges ned og justeres omtrent som forsetene.

Det er også en 5. sitteplass for nødsituasjoner, men normalt er denne plassen forbeholdt et stort midtarmlene. Her har du full kontroll over bilens funksjoner gjennom et avtagbart nettbrett - inkludert styringen over passasjersetet foran.

Om du virkelig skyver forsetet helt frem, er det plass til å strekke beina helt ut, og du kan få elektrisk fotskammel som kommer ut fra forsetet om du skulle ønske det.

Mest glede du kanskje av de enorme Android-baserte plassert i seteryggen, som både kan vise et bredt sortement TV-kanaler, lar deg surfe på nett - eller styre bilens underholdning.

Så er det spørsmålet: Er det mer behagelig i baksetet på en A8, enn på en 7-serie eller S-klasse?

Det korte svaret på det er at det er et ganske meningsløst spørsmål. Du sitter utmerket alle steder.

Utsøkt komfort

Vår testbil er en slags innstegsmodell, utstyrt med en 3-liters V6 bensinmotoro som blir tvangsforet med luft. Resultatet er 340 hestekrefter og 442 Nm dreiemoment under panseret.

Skal du virkelig slå på stortromma, kan du importere en variant med W12-motor, men den får du ikke i Norge. Det gjør derimot et par andre V8-alternativer.

Vi kan ikke si at motoren oppleves som veldig sprek i en såpass stor bil, men absolutt tilstrekkelig. Den er forholdsvis kvikk i bunn hvis du tråkker hardt på gassen, men mangler litt på topp for å gi den helt store spurten.

Det er helt åpenbart at hele drivverket er satt opp for å gi en litt seig kraftlevering. Det er ikke så engasjerende, men noe du absolutt ønsker deg når du sitter i baksetet.

At bilen veier rundt 100 kg mer enn sine konkurrenter, viser at Audi ikke har jobbet overtid med å gi bilen de aller mest sportslige kjøreegenskapene. Her handler det meste om storbilegenskaper.

Kreftene fra motoren sendes ut til alle fire hjul gjennom Audis Quattro-system. Vi blir til stadighet forbauset over hvordan dette systemet skaper fantastisk godt grep i akselerasjonen på føre der der nesten ikke skjer noe når man trykker på bremsen.

Hjulene er forøvrig festes i et veldig avansert luftfjæringsunderstell som gjør sitt absolutt ytterst for å dempe ujevnheter. Dette inkluderer at veien foran bilen kontinuerlig scannes slik at understellet proaktivt kan håndtere ujevnheter.

Blant annet kan bilen løftes opp og "kollapses" over fartsdumper slik at disse knapt merkes. Dette systemet var derimot ikke vår testbil utstyrt med.

Selv uten dette utstyret oppleves A8L omtrent på par med sine konkurrenter når det gjelder komfort.

Rattet er ikke koblet til hjulene

Audi har funnet ut at siden bilen er nær 5,3 meter lang, er sving på bakhjulene å foretrekke. Dette reduserer svingradiusen betydelig, samtidig som det skaper bedre stabilitet i høye hastigheter.

Styringen er forøvrig litt av bilens «talkning point»: Den elektriske styringen henger på ingen måte sammen med bilens fronthjul, men signaler fra rattet sendes gjennom en datamaskin som selv vurderer hvor stor påvirkning det du gjør på rattet skal ha med bilens fire hjul.

I lav fart skal det utrolig lite rattbevegelse til før du kommer deg rundt krappe svinger, noe som gir bilen overraskende høy manøvreringsevne i for eksempel parkeringshus hvor 5,2 meter ikke er optimalt. I høy fart er sensitiviteten nesten fraværende.

Dette gir deg en distansert, men totalt uanstrengt kjøreopplevelse.

Gjennom en mobilapp kan bilen kan også kjøre seg selv, primært for å parkere seg selv i trange parkeringsplasser. Siden bilen er lenger enn vanlige parkeringsplasser, men også bredere enn sine konkurrenter, er noe du fort vil få bruk for. Vi har dessverre ikke hatt tilgang til mobilappen som gjør dette mulig.

Nær ny rekord i ekstrautstyr

Det er ikke noe særlig annet å si at A8 er en av de mest komfortable og overveldende bilen vi har kjørt. Bilen er helt åpenbart laget for å være best, og det vil være umulig å gi et objektivt svar på om den er like god, bedre eller dårligere enn 7-serie og S-klasse.

Absolutt alt er på stell. Det er ingen irritasjonsmomenter. Det er ingenting som er dårlig. Og det er ingenting som mangler.

Helt vanvittig pris på ekstrautryret

Men det skal sies at det koster å være kar: Vår testbil setter uoffisiell rekord i ekstrautstyr:

I tillegg til bilens startpris på 1.168.600 kroner, er bilen utstyrt med ekstrautstyr til den nette sum av 589.840 kroner!

Av høydepunktene på utstyrslisten er det B&O-anlegg til 70.330 kroner, underholdningspakke i baksetet på 41.140 kroner, tre «assistentpakker» på totalt 49.970 kroner, ventilerte seter med massasje koster 44.600 kroner - samt en "indivudualkontursete"-pakke til 20.710. Styring på bakhjulene koster 25.890 kroner, adaptive vindusviskere (!) til 5.980 kroner, HUD til 18.450 kroner, servolukking på dører til 9.030 kroner, utvidet skinnpakke til både 7.960 og 31.980 kroner - og støyreduserende dobbeltglass koster 9.160 kroner.

Og da inkluderer listen ikke det «kollapsende» understellet.

At totalopplevelsen blir fenomenal, skulle bare mangle.

Har du råd privatsjåfør, som du bør ha på en sånn L-utgave, så bekymrer du deg kanskje ikke så mye for prisen på ekstrautstyret.

Dessuten er det utrolig komfortabelt å stikke på en kjøretur på egenhånd også.

Det gode

• Fenomenal komfort
• Teknologisk helt i spissen
• Et utrolig delikat interiør
• Veldig gode seter
  
• En av de mest avslappende bilene du kan kjøre
• Overflod med plass i baksetene
• Svært lavt støynivå
• Veldig godt lydanlegg
• Alt virker gjennomtenkt og riktig
• Spekket med små detaljer som hever totalopplevelsen
  
• Romslig bagasjerom
• Veldig gode lys
  

Det dårlige

• Trykkfølsomme skjermer oppleves subjektivt som mindre trafikksikkert enn kommandohjul
• En så stor bil gir deg ingen sportslige egenskaper og er lenger enn de fleste parkeringsplasser
  
• Det utvendige designet er litt konservativt
  

Det grusomme

• Totalt uoppnåelig for folk flest