Tenk om den kunne lades

Etter vår mening er V60 den mest attraktive av alle Volvos modeller. Den har gode familiebilegenskaper, uten å bli like svær som V90-modellen. Og langt mer harmonisk å kjøre enn sin SUV-søster Volvo XC60. Dessuten sitter V60 som et skudd med tanke på kvalitetsfølelse og komfortegenskaper i forhold til andre prestisjestasjonsvogner den konkurrerer med. Ikke alle Volvo-modellene kan skryte på seg det samme.

Nylig har Volvo sluppet to varianter med populære egenskaper for norske bilkjøpere. De befinner seg på hver side av et ganske polarisert norsk bilmarked, der stadig fler flokker seg rundt ladbare alternativer, mens forbrenningsmotoren taper terreng i kampen om bilkundenes gunst.

Dødt løp

Så langt i år er det nærmest dødt løp mellom diesel og ladehybrid på salgsstatistikken for Volvo V60. Og mye av sin popularitet kan dieselvarianten helt sikkert takke V60 Cross Country for. Høye, småtøffe stasjonsvogner har vært en innertier for norske bilkjøpere helt siden de første variantene dukket opp for rundt 20 år siden. Og V60 Cross Country er mer enn bare dekaler og plastpynt. Bakkeklaring på 21 cm er i klasse med de røffeste SUV-ene og Cross Country-modellen svever da gode 8 cm høyere over terrenget enn en normal V60.

Og i ladelandet Norge er en normal V60 synonymt med ladehybriden T8. Kombinasjonen av 303 hesters bensinmotor på forhjulene og 88 hk/65 kW elmotor på bakhjulene har slått ekstremt godt an i hele Volvos modellspekter. 57 % av Volvo-salget er ladehybrider og dermed en sterk bidragsyter til at Volvo er Norges 5. største bilmerke etter årets fire første måneder.

Tidligere har vår hovedinnvending mot T8-versjonene vært at 4WD-systemet ikke har vært helt på høyden når det blir skikkelig vinterføre. På bensin- og dieselutgavene styrer en lamellkobling inntil 50 % av motorkraften til bakhjulene, mens T8-versjonen har sin elmotor som slår inn og kobles ut ved behov.

Klønete 4WD-innkobling

Ved oppstart går T8 automatisk i hybridmodus, og må ta seg en pause og starte bensinmotoren hvis det blir for glatt for bakhjulene. Og på snø- eller isdekke har du mer følelsen av å kjøre en ren forhjulsdreven bil med T8 enn med en D4 eller D5 med firehjulsdrift. Det beste remediet mot disse svakhetene er å trykke på kjøremodusknappen i midtkonsollen og velge konstant 4WD på skjermen. Det kjennes litt 1990-aktig å holde på slik, dessuten øker forbruket noe siden bensinmotoren må holde batterikapasiteten til elmotoren på tilstrekkelig nivå.

Vi kjører begge bilene mange mil på vinterføre og finner til vår glede ut at V60 T8 er den absolutt mest dynamiske og kjøreglade av alle Volvos T8-varianter. Den virker mer nøytral og mindre forhjulsdreven enn for eksempel storebror V90 ved aktiv svingkjøring. Selv når vi lar bilen gå i vanlig hybridmodus virker den tilstrekkelig firehjulsdreven ved normal kjøring. V60 D4 Cross Country gir fortsatt de beste vinteregenskapene totalt sett, men avstanden til T8-varianten opplever vi som mindre her enn i andre Volvo-modeller.

Overlegen akselerasjon

Ytelsesmessig har selvsagt ikke D4-motoren med sine 190 hk og 400 Nm dreiemoment noe å stille opp med mot T8 med samlet ytelse på 390 hk og 640 Nm. Nå er det jo ikke slik at du gasser som en gærning hele tiden og i daglig bruk har V60 D4 Cross Country all den kraften du behøver. Men det er bare å sammenligne akselerasjonsmålingene i tabellen for testdata, så skjønner du hvilken av disse som gir komplett kraftoverskudd når det trengs. Samtidig går det ikke helt overstyr forbruksmessig. I vår 200 km forbrukstest går T8 36 km på batteri med noen minusgrader i lufta. Testforbruket ender på 0,67 liter per mil. Hvis du ikke lader og bruker 4WD-modus mye er vår erfaring at du havner på 0,8 til 0,9 l/mil. D4-modellen ligger rundt 0,6 l/mil – et helt normalt forbruk for en slik bil med dieselmotor.

Prismessig skiller det drøyt 50 000 kroner mellom de to i D4-ens favør. Den forskjellen holder seg noenlunde på våre ganske komplett utstyrte testbiler. Et eller annet sted i overkant av 700 000 kroner gir deg det du trenger i Volvos etter hver rikholdige og temmelig kostbare ekstrautstyrslister.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn Bil nr 02 2019