Billig bruktbil:
Slutt for velkjent bruktbilselgertriks
Forbrukerrådet svinger pisken over lure bilselgere.
Forbrukerrådet har brukt nyåret til å stramme opp bilselgerne, og for noen dager siden sendte de ut en aldri så liten påminnelse om hva som opprører oss forbrukere mest, nemlig bruktbilkjøp.
- Det er ekstra strenge krav til selgers opplysningsplikt i forbrukerkjøp. Det er en trygghet for bilkjøpere. Du skal ikke bli lurt, selv om bilen er gammel og avtalen full av forbehold, slår regiondirektør Helga Skofteland ved Forbrukerrådet i Oslo fast
De viser blant annet til et ferskt vedtak fra Forbruketvistutvalget (FTU) bekrefter at bilselgere har ansvar for feil og mangler, også for en delebil til 13 000 kroner, en aktuell sak som kort og godt går ut på at forbehold fra selger ikke fritar fra ansvar (og som det står i andre lover: Villfarelse fritar ikke for straff.)
- Vi ser ofte i klagesaker at selger skriver at bilen er solgt som delebil eller reparasjonsobjekt. Dette fritar, ifølge vedtaket, ikke selger fra klageansvar, sier Skofteland.
Vedtaket i denne saken gjaldt en Oslo-dame som følte seg lurt av selger etter at bilen ble nektet EU-godkjenning rett etter handelen. Årsaken var blant annet defekte bremser. Det ergret henne særlig at varsellampen for bremsefeil var dekket over av en teip-bit. Skulle hun få bilen på veien, kom det til å koste mer enn hva hun hadde betalt for den.
Selgeren mente at kjøper bare kunne skylde på seg selv. Bilen var gammel, solgt billig og i avtalen stod det at det var en delebil – reparasjonsobjekt.
Bilselgere står fram
Men hvordan er det disse proff-selgerne tenker da? Er de virkelig utspekulerte, eller er folk fleste bare ikke i stand til å gjøre en skikkelig handel lenger? Vi tar en liten omvei for illustrere.
Her kunne vi naturlig nok ha fått et par bilselger til å fortelle oss nettopp dette ansikt til ansikt, men av ulike årsaker er det få som ønsker å belyse saken videre under fult navn. Derfor har vi oppsøkt ulike bilerelaterte fora, som nærmest flommer over av historier om uheldige bilkjøp – sett fra kjøpers side.
Selgerne er langt mer tause, men ifølge anonyme brukere som opplyser at de er bilselgere, har vi i alle fall funnet fremgangsmåtene de selv bruker, selv om "rådene" også kan ses på som forkledde selger-triks.
- Vær rask med cash
Her er det en som under nicket «Gjest_Selgeren» som på TV2s nettforum opplyser følgende for en god handel:
«Jobber selv som selger å det er definitivt et par triks kjøper kan benytte for å senke prisen, jeg har selv alltid endt opp med en god pris på bilene jeg selv har kjøpt ved å sette mine triks i funksjon.».
Blant mye annet mener han det er viktigst å aldri oppgi hvor mye du har tenkt å bruke på bilen.
En annen selger melder seg også. Vedkommende har en annen vinkling, og kan under nicket «Gjest_Mort» melde følgende: «Har selv jobbet som bilselger i mange år baåde på nytt og brukt. De gangene jeg føler at kunden gjør de beste kjøpene er når han er ærlig og skvær og sier rett ut hva han må betale...», for en bestemt bil.
Så må vi ta en tur til utlandet. Her har vi Per Avander, som har ledet en av Sveriges største bilforhandler, Bilia, i tre år og solgt biler i over 30 år. Han avslører, ifølge Affärsvärlden, sitt beste prutetips med å slå fast at ved å sette prispress på selgeren, så skal du kunne stresse tidsaspektet. Hans beste råd når du kjøper bil er dermed å si at du er "klar til å gjøre en handel allerede i dag".
Poenget som disse tre bilselgeren prøver å få fram i form av tilsynelatende gode råd blir dermed å gjøre forarbeidet godt, vær en god skuespiller og ha pengene klare.
Forsømte opplysningsplikt
Men tilbake til utgangspunktet. Damen vi innledet med klaget saken inn til Forbrukerrådet for megling. Den ble til slutt løst med vedtaket i Forbrukertvistutvalget. I FTU-vedtaket står det at forbeholdet til selger må forstås som et «som den er»-forbehold, siden vilkår som er dårligere enn det som følger forbrukerkjøpsloven, ikke gjelder.
- Det betyr blant annet at du som forbruker kan klage på feil som selger burde kjenne til. Det at du oppdager at bremsene er ødelagt rett etter at du har overtatt bilen, er en slik feil, legger hun til.
Profesjonelle selgere har ansvar
Vedtaket viser at du som forbruker kan forvente at en profesjonell selger har satt seg inn i bilens tilstand, også når bilen er billig. Det viser også at selger ikke kan se bort fra opplysningsplikten ved å dekke seg bak andre forbehold enn at den «selges som den er»:
FTU mente at selger hadde forsømt sin opplysningsplikt, og ga den uheldige bilkjøper fullt medhold i å få tilbake pengene. Hun fikk også dekket ekstrautgifter hun hadde hatt.
- Det er godt å vite når du for eksempel skal velge om du vil kjøpe bil av en bilselger eller av en ukjent privatperson, sier regiondirektør Helga Skofteland ved Forbrukerrådet i Oslo.
- Skjerpende
Hos NAF finner vi advokat Jens Christian Riege. Han sier at vedtaket fra Forbrukertvistutvalget godt illustrerer betydningen av at selger oppfyller sin opplysningsplikt, noe som får en betydning også i andre, tilsvarende saker.
- I praksis har forbehold fra selgers side fortsatt en verdi, siden dette hever terskelen for å klage, men det er klart at slike vedtak er med på å presisere den opplysningsplikten du har som selger. Særlig viktig er det å peke på at dersom du aktivt har tilbakeholdt informasjon så skal det svært lite til for at forholdet kan ses på som en mangel, sier Riege.
Han oppfordrer også folk som er på biljakt om å vurdere nøye hva de gir seg ut på, og å bruke litt tid på å undersøke den aktuelle bilen.
Han forteller videre at hadde dette vært tilfelle kunne utfallet fort ha blitt et annet, da man jo vil kunne risikere at det er en del utbedringspunkter på en 13 år gammel bil med ganske høy km-stand.
Hos Norges Bilbransjeforbund, som representerer mange bilforhandlere, opplyser kommunikasjonssjef Egil Steinsland at profesjonelle bilselgere ikke tar forbehold, av typen "selges som den står" eller lignende.
- Vi forsøker heller i størst mulig grad å tilby tilstandsrapporter, sier Steinsland og understreker videre at de i tillegg satser mye på å kunne gi garantier.
Denne saken ble første gang publisert 21/01 2015, og sist oppdatert 03/05 2017.