Den billige stasjonsvogna imponerer stort

Skoda Fabia er en av de minste stasjonsvognene på markedet. Med en frapris på 193 400 kroner er den også en av de billigste. Spørsmålet er om den kan duge til en liten familie. Vi går rett på sak.

Hva er det plass til?

Fabia stv. er ikke lengre enn en vanlig Golf, men likevel har Skoda fått plass til et bagasjerom som både i oppgitt volum (530 liter) og i reell utnyttbar plass kan måle seg med mange langt større biler. Ei barnevogn, for eksempel, er intet problem.

Vi får dessuten plass til et bakvendt barnesete (for barn fra inntil 18 kg) i baksetet uten at det går altfor mye ut over plassen til den voksne som skal sitte i forsetet. Slik sett kan Fabia være en interessant bil for en liten familie som ikke kan legge flere hundre tusen kroner i en ny bil.

Holder en billig Skoda?

Storebror Octavia selger i bøtter og spann, og Superb er blitt en bil mange med ekstra plassbehov har på ønskelista.

Likevel er det fortsatt noen som mer eller mindre velfundert bare må si «hvorfor kjøpe Skoda når man kan gå, da?» når temaet rimelig Skoda dukker opp.

Vitsen har intet innhold i dag. En Fabia er satt sammen av de samme delene som brukes i andre småbiler i VW-konsernet (tyskerne eier Skoda). Testbilen har en topp moderne 1,2-liters bensinturbomotor med 110 hk, og en minst like moderne automatkasse med hele sju trinn (da koster den fra 224 000 kroner).

Dette fungerer perfekt i bilen. Den blir til og med ganske rask – det er fin snert over 5,8 sekunder for forbikjøringsakselerasjonen fra 60 til 100 km/t. Billig går den også. Vår faste testrunde tok den seg rundt på 0,48 liter bensin per mil. Få bensinbiler har brukt mindre enn det.

Også annet utstyr er hentet fra VW-hyllene. Som vanlig fra den kanten er det ryddig og lettbrukt.

Men føles den billig?

Ja, noe i bilen gjør det. Det er en del av dealen i de fleste småbiler.

Alt som har med teknikk og elektronikk å gjøre, er minst så moderne som du realistisk kan vente av en bil til denne prisen. Du får for eksempel et fint navigasjonsanlegg om du betaler litt ekstra – utstyr fra Skoda er rimelig.

Men noen steder må det spares. Ikke vent deg annet enn hard plast i dørsider og dashbord. Interiørdesignen er nøktern, for ikke å si saklig. Det er blikkbokslyd i dørene. Men alt dette er greit nok til prisen, synes vi.

Det som kan bli plagsomt, er at støydemping også er ofret. Det er mye lyd i kupeen i høyere hastigheter, selv med myke vinterdekk som egentlig skal støye lite.

Hva med stilen?

Mest mulig plass i ei lita stasjonsvogn betyr at den ikke kan ha fancy hekk som smalner av eller et tak som faller coupéaktig mot bilens bakende.

I stedet får du en bil med veldig kort frontparti og en person- og bagasjedel som ser merkelig stor ut. Den er ikke høyere enn stasjonsvogner flest, men likevel ser den så høy ut at hjulene blir små.

Det skal imidlertid sies at den nye Fabia stv. ser langt bedre ut enn forgjengeren. Det er fordi den er litt bredere, litt lavere og har en kvassere front. Noen linjer i metallet på sidene hjelper også.

Uansett kjøper du neppe Fabia for å ta deg ut.

Er den noe morsom?

Småbiler har en håndterbarhet du bare kan drømme om i større biler. De er perfekte i byen, og med parkeringssensorer foran og bak til 3000 kroner ekstra er det enkelt å parkere.

Vi synes i tillegg at Fabia er god på landeveien. Det skyldes delvis snerten i motoren, men det også god respons på alt annet sjåføren gjør. Styringen er presis og passe kontant, og det er godt grep i forhjulene på glatt føre takket være en elektronisk differensial som fordeler kreftene best mulig. Om du velger sportsunderstell (som vi kjørte i kombikupéutgaven), kan Fabia bli riktig artig.

Skal du kjøpe den?

Om du trenger stasjonsvognplass og helst ønsker ny bil, men pengene setter grenser for hva du kan velge, synes vi at Fabia stasjonsvogn absolutt er verdt å vurdere.

Du må legge bort jåleri, og du må tåle litt støy. Det du står igjen med, er imponerende mye plass og masse god tsjekkisk fornuft. Med testbilens motor og girkasse kan den attpåtil by på drivverksfinesse på høyt nivå.

Denne saken ble første gang publisert 06/04 2016, og sist oppdatert 02/05 2017.