Bakelitt-bilen

30 år siden de sluttet å lage tidenes møkkabil

Den latterliggjorte bilen har gjort et stort comeback.

Pluss ikon
<b>DDR:</b> Trabant 601 deLuxe foran Haus 4, en del av det 22 hektar store hovedkvarteret til Ministerium für Staatssicherheit – bedre kjent som Stasi. 
DDR: Trabant 601 deLuxe foran Haus 4, en del av det 22 hektar store hovedkvarteret til Ministerium für Staatssicherheit – bedre kjent som Stasi. 
Først publisert Sist oppdatert

For 30 år siden var det slutt for DDR-bilen. 30. april 1991 klokka 14.51 forlot den aller siste Trabant, med produksjonsnummeret 3 096 099, fabrikken Sachsenring Automobilwerke Zwickau GmbH. En æra var over.

18 hester

Første Trabant rullet ut av fabrikken i Zwickau i 1957. Da hadde den østtyske staten, som hadde lite tilgang på stål, greid å presse plaststoffet bakelitt til ferdig ­karosseri. Bomullsfiber, fenol og formaldehyd ble til skjermer, panser og tak. Den hadde en totaktsmotor på 500 kubikk som produserte 18 hestekrefter.

Bilen på bildet er en 601 deLuxe med 25 hestekrefter som ble produsert fra 1963, og som er den mest kjente Trabant-modellen. Det var en stinkende sak som gikk på en blanding av bensin og olje, og som forurenset så mye at den ble forbudt i Vest-Tyskland.

Interessen falt med muren

Trabant var en ganske skjør sak, kanskje særlig kløtsjen. Deler var derfor hard valuta. Da Berlinmuren falt i 1989, falt også interessen for Trabant. Mange biler ble bare hensatt på gaten, andre byttet mot en øl. Det hjalp ikke at ­Trabant fra 1990 ble utstyrt med en firetaktsmotor fra VW Polo.

Siden er statusen til Trabant snudd på hodet, og den er blitt et ettertraktet samleobjekt.

<b>PARADEGATE:</b> Simpel bil på prangende gate, Karl-Marx-Allee, Øst-Berlins gamle paradegate.  
PARADEGATE: Simpel bil på prangende gate, Karl-Marx-Allee, Øst-Berlins gamle paradegate.  

Tåler sammenligningen

Den er blitt omtalt som tidenes møkkabil, mens andre har hevdet at den fint tåler sammenligningen med ­samtidig konkurrenter som Citroën 2CV, Fiat 500 og Goggo. 

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 26 2021