KUBIKKSJARM

Den skiller seg totalt ut fra andre roadstere. Mens roadstere flest er kreert etter en sporty oppskrift, med lav vekt og heftig effektuttak, stiller MT-01 med cruiserteknikk. Vi tenker i første rekke må V-twin-motoren. Den er en arv fra ponduscruiseren Wild Star, men mer effekt og enkelte modifikasjoner har brakt mer power inn i pakka. MT ble i sin tid lansert som en konseptsykkel, uten konkrete planer om produksjon. Imidlertid var den så tøff at Yamaha ble nedrent av folk som ville ha. Etterhvert kom den på markedet med et utseende som var klin likt den outrerte prototypen. MT-01 fremstår som en brutal roadster der utseendet er tillagt større vekt enn egenskapene. Tilsynelatende ser den ikke ut som om den er kjørbar, men vi har faktisk kjørt den på offentlig veinett. Den funker.

Ytelse

På godt og vondt, merker man at MT er utstyrt med en modifisert cruisermotor. Det er mye svingmasse ute og går. Det er bra for bruksegenskapene, men det er ikke snakk om sportslig krutt. Motoren reagerer riktignok spontant og resolutt på gassen, men den trives best på moderate turtall. Det skal imidlertid sies at girkassa er tettsteget og presis. Vil man kjøre aktivt og spille på girene, funker det veldig bra. Det er jo litt morsomt - det også...

Funksjonalitet

Motoren går veldig mykt. Tross masse kubikk og få sylindre, glimrer vibrasjonene med sitt fravær. Selvsagt merker man at stemplene slår, men ristinga er av den behagelige sorten. Det skal sies at motoren ikke trives veldig godt under 1500 omdreininger. Da begynner hakketendensene å gjøre seg gjeldende, men annet kan man ikke forvente av en 1700 kubikks V-twin.

Kjøreegenskaper

Får man ånden over seg og vil jage svinger, er den ikke borte. Tross massiv pondus og motor som helst vil leve livet under moderate turtallsbetingelser, er sportsegenskapene greie. Selvsagt må man mobilisere litt muskler for å komme rundt svingene, men MT er sikker og stabil. Bremsene tar også bra. Det skal sies at hardt press kan resultere i litt ustabilitet, men det er ingen fare på ferde. Det finnes helt klart roadstere som kan by på mer sporty kjøreegenskaper, men når man tar MT-pondusen i betrakning, funker den bedre enn forventet.

Komfort

MT-01 er også mer bekvem enn det spartanske utseendet skulle tilsi. Med unntak av manglende kåpe, som fører til at den som befinner seg bak styret må fange all fartsvind, er komforten god. Behagelig sittestilling og makelig motorgange, bidrar til at den er veldig bekvem i moderate hastigheter. Selv passasjeren sitter greit. Vedkommende hadde sikkert ønsket noe å holde seg fast i, men omfangsrike holdenbøyler er jo ødeleggende for estetikken. Vil du kjøre naken sykkel, men oppleve bekvemmeligheter som funker når milene blir mange, er ikke MT det dummeste du kan velge...

Førermiljø

MT er grom. Dår man dundrer gjennom sentrum, med utsikt til sitt eget speilbilde i utstillingsvinduene og lyden av grom kubikktorden i ørene, har man det bra. Skal vi pirke, kunne vi kanskje ønsket oss et litt bredere styre. Det hadde bidratt til at sykkelen ble smidigere, samtidig med at den ville blitt mer lettstyrt. Men da er vi pirkete. MT-01 er en trivelig sykkel.

Plass

MT har god plass, hvilket også gjelder passasjeren. Dessverre mangler den bøyler som vedkommende kan holde seg fast i, men det er ødeleggende for utseendet. Vi kan heller ikke forestille oss MT med omfangsrike vesker. Selv om alt går, monterer man ikke den slags på en sykkel med slikt utseende.

Økonomi

Kubikk er dyrt - spesielt i Norge. Følgelig er MT-01 dyrere enn roadstere flest. Utstyrspakka er heller ikke noe å skrive hjem om. Den har det som trengs, men heller ikke mer. Ser man på MT som det den er, en sær roadster med masse kubikk, har den ingen direkte konkurrenter. Derimot har den en utstråling som få andre sykler kan oppvise maken til. I et slik perspektiv, er ikke prisen så aller verst...

Denne saken ble første gang publisert 23/06 2008, og sist oppdatert 25/06 2017.