Kawazaki Z1000
Streetfightere skal være tøffe og raske. Kawasaki Z 1000 er både tøff og rask, men det mangler litt på at vi hiver hjelmene været av fryd.
Testmålinger Z 1000
- Aks 70-130 (120) km/t 5. gir: 4,5 (3,8) sek.
- Turtall 100 km/t 6. gir: 4.200 omdr.
- Testforbruk: 0,59 liter/mil
Kawasaki Z 1000 er liten, sterk og stiller med et utseende som trygt kan kalles tøft. Blant annet snakker vi om smekker stil, krydret med stjerneformede bremseskiver, oppnedgaffel og eksosanlegg som munner ut i doble potter. Alle, med sansen for nakne sportsmaskiner, liker det de ser. Vi digger også nakne sykler, og vi har sansen. Vi har imidlertid kjørt den, og da er meningene mer delte.
Ytelse
På sedvanlig Japan-manér, er Z 1000 utstyrt med en fire-sylindret rekkemotor. Den funker! Det mektige momentet, som varer omtrent fra tomgang, gir et herlig og anvendelig drag. Kontrollerte powerwheelies er noe alle, som vet foran og bak på et motorsykkelstyre, fikser. Selv pingler, som lar seg skremme av tanken på luft under forhjulet, drar saftige powerwheelies som om de aldri har gjort annet. Motoren er definitivt en bidragsyter til Kawasakiens gode fighteregenskaper. Faktisk virker det som den har litt bedre drag enn konkurrentene.
Mer om Kawazaki finner du her.
Funksjonalitet
Mange, fire-sylindrede Kawasakimotorer har en forholdsvis hard gange. Vi kjenner også tendensen på Z 1000-motoren, men det ødelegger ikke for bruksegenskapene. Motoren går forholdsvis mykt og er veldig smidig. Girkassa er også en fryd i lettbetjent presisjon. Det mektige bunndraget og den fine girkassa bidrar til at motoren funker fint i det daglige. I testprotokollen figurerer uttrykket "herlig" i beskrivelsen av motoren. Det er ikke feil!
Kjøreegenskaper
De fleste moderne streetfightere ter seg omtrent som R-sykler på veien. I så måte, skuffer Z 1000 litt. Stabiliteten i svingene er i hvert fall ikke i tråd med våre forventninger til en moderne fighter. Den har tendenser til å ville rette seg opp, slik at føreren hele tiden må parere. Vi vet at Kawasaki behersker kunsten å lage fine veiegenskaper. Vi vet også at Z 1000 er en prestisjemodell for Kawasaki. Følgelig skylder vi på dekkene. De er ikke optimale i forhold til chassisgeometrien. Retningsstabiliteten på rett vei er imidlertid bra. Bremsene også. Z 1000 føles også veldig lettstyrt. Hvis dekkene er den primære årsaken til manglende presisjon i svingene, synes vi det er rart at Kawasaki ikke har valgt noe annet.
Komfort
Turkjøring er ikke Kawafighterens styrke. For det første, er setet hardt og ubekvemt. Både fører og passasjer merker tresmak forholdsvis tidlig. Den harde fjæringa lar også ujevnhetene komme merkbart til uttrykk. Vindbeskyttelsen er heller ikke god, men på det feltet er ikke Z 1000 verre enn andre fightere. Følgelig bruker vi ikke det mot den.
Førermiljø
Smale speil trekker litt ned. Sittestillingen, med oppreist overkropp og forholdsvis skarp knevinkel, gir imidlertid godt grep og fin følelse med sykkelen. Det er trivelig. Den begrensede komforten er imidlertid et moment som reduserer trivselen.
Plass
Passasjeren har det ikke spesielt ålreit. Noen mil går greit, men så er tresmaken et faktum. Det å tukle til utseendet med vesker og annen turutrustning, er heller ikke noe man gjør. Nakne fightere er finest når de er nakne.
Økonomi
Prismessig, ligger Z 1000 sånn midt på treet. Det finnes både dyrere og billigere alternativ. I løpet av testen, svelget den unna knappe 6 desiliter på mila. Tatt i betraktning av testkjøringa fant sted under relativt harde gassbetingelser, er det sånn midt på treet - det også...
Har du kjørt sykkelen? Fortell din erfaring i kommentarfeltet under.