BRUTALT BRA!

HP2 vil aldri bli en bestselger i Norge. For det første, er den dyr. Godt over 200.000 koster den, og til den prisen får man mye bra. Dessuten er bruksområdet begrenset. Hvem tar seg råd til en kompromissløs offroader til 220.000 når man kan få en ålreit enduro til det halve? Rettere sagt: Vi stilte oss selv det spørsmålet før vi prøvde HP2. Nå spør vi ikke lenger...

Ytelse

Skal vi beskrive den to-sylindrede BMW-boxeren med ett ord, må det bli "rå". Og det er altså i ordets mest positive betydning. Selv om ikke 105 hester virker all verden på papiret, er det akkurat passe på en enduro som HP2. Når man jager grusveier, sitter man med en herlig fornemmelse av krefter som formelig river i stykker underlaget. Når man smir gjennom grusbelagte svinger, har man følelsen av å kunne styre den med gassen. Når man drar til på lave gir på fast underlag, sparkes forhjulet høyt og kontrollert til værs. Hvis noen mener at 1200 kubikk og 105 hester er for mye på en enduro, kan de bare prøve HP2. Etterpå får pipen en annen lyd.

Funksjonalitet

Selv om man kjenner at stemplene slår, vil vi hevde at vibrasjonsnivået er godt innenfor toleranseområdet. Den grove motoren er også smidig og imøtekommende. Grei girkasse, dempet kubikklyd og den saktegående boxerfornemmelsen, bidrar til høyt trivselsnivå. Vi ser ikke bort fra at enkelte, med liten boxererfaring, vil reagere på den karakteristiske sidebevegelsen når man gir gass, men det blir fort en vane.

Kjøreegenskaper

BMW leverer HP2 i to utførelser, nemlig som enduro med grovmønstrede dekk, og supermotard med 17-toms gummi. I enduroutførelsene, på dertil passende underlag, er kjøreegenskapene helt mega. Fjæringa behandler grusunderlaget med hårfin presisjon. Tross massiv fysikk, føles den letthåndterlig og særdeles stabil på slikt underlag. Vi er ikke fullt så begeistret for motardutgaven. Kombinasjonen av små hjul og store dimensjoner, gir en fornemmelse av at sykkelen ikke er spesielt stabil. Den høye konstruksjonen bidrar også til at den umiddelbare presisjonsfølelsen uteblir. Først etter noen mil og litt tilvending kan man bedrive svingkjøring på høyt nivå. Selv om den er ålreit på asfalt, er HP2 en enduro som funker best på grus!

Komfort

Har du hørt om komfortable enduroer? -Ikke?? Vel, HP2 er det nærmeste du kommer en komfortabel enduro. Selvsagt kan ikke bekvemmelighetene måle seg med storvokste reisesykler, men det funker greit å ta med HP2 på en lengre turutskeielse. Føreren sitter mykt og bekvemt, med favnen full av grom motorsykkel. Vedkommende har riktignok favnen full av fartsvind også, men holder man seg under 120 km/t, kan man kjøre rimelig langt før tresmaken gjør seg gjeldende. Det eneste vi har å bemerke, er den ekstreme setehøyden. Den bidrar til at småvokste førere føler seg usikre når sykkelen skal balanseres stillestående. I lyskryssmiljø, med mye stopping, blir det litt stressende.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Førermiljø

For å si det rett ut, er HP2 en av de triveligste motorsykkelopplevelsene vi har hatt. Den momentsterke og vitale motoren, den avstressende karakteren og de fine egenskapene. I enduroperspektiv, er den også utstyrt med betjeningsorganer av en svært høy standard. Dette er moro!

Plass

Føreren har det veldig bra. Sykkelen er stor, og plassen er bra. Passasjeren derimot, må friste tilværelsen på et forholdsvis kort sete. Sammenliknet med andre enduroer, byr den imidlertid på god baksetekomfort. Vil du ha vesker, har BMW et godt tilbehørssortiment. Ikke ødelegger den slags utrusting for estetikken heller. HP2 er nemlig ingen estetisk nytelse.

Økonomi

Duell: Nordisk eleganse eller amerikansk "bad boy"-sjarm?

227.000 for en enduro er mye. Det er også mye, sammenliknet med andre gigantenduroer. I BMW-perspektiv, er også utstyrsnivået moderat. Den er imidlertid ekvipert med dyre komponenter, der funksjonaliteten er satt i høysetet. Det gjør et den funker bedre enn det meste. Likevel kan den ikke fraskrive seg det faktum at den er sabla dyr.