kommentar
Elbil-boblen
Elbilboblen er i ferd med å slå sprekker. Det er uunngåelig, men ingen katastrofe.
Noen ganger vet man ikke helt om man tror det man hører. Så jeg måtte faktisk dobbeltsjekke om det kunne stemme. Men jo, i pressemeldingen fra Norges Automobilforbund sier informasjonssjef Camilla Ryste faktisk dette:
– Norske bilimportører framstår handlingslammede som ikke greier å sørge for nok biler til å dekke elbiletterspørselen i Norge. Enten har de undervurdert veksten i markedet, eller så har de ikke vært tøffe nok i forhandlingene med de europeiske produsentene. Begge deler er like uakseptable.
Og litt senere dukker Norsk Elbilforening opp i NRK for å vise at de er minst like ivrige som storebror NAF:
– Vi synes det er uholdbart at bilprodusentene ikke leverer varene kundene ønsker, sier etter Petter Haugneland, kommunikasjonsleder i Norsk elbilforening.
Du verden. Det minner om bortskjemte småunger i iskø som blir sinte på mamma fordi de ikke får Lollipop. MED DET SAMME! Eller skyldes det ren kunnskapsløshet?
Jeg tror ikke det, fordi både NAF og Norsk Elbilforening bør være så godt orientert at de vet hvordan dette egentlig henger sammen. Derfor tror jeg heller det er et spill for galleriet. Slik som medlemsorganisasjoner med jevne mellomrom må gjøre for å vise at de arbeider for kontingenten.
Dermed blir det neste spørsmålet mer ubehagelig: Er det slik at NAF og Elbilforeningens medlemmer er de sure, bortskjemte ungene som foreningsmamma må ta under sine beskyttende vinger mot grådige, udugelige bilimportører og -produsenter?
Inne i den norske elbilboblen har det vært godt å være de siste årene. Enorme avgiftslettelser, fri ditt og gratis datt. Dure på i bussfila. Til og med Elon Musk har vært i Norge og fortalt hvor fantastiske vi er. Det er ikke rart at det kan gå til hodet på bilkjøpere, medlemsorganisasjoner og politikere.
Tidligere i høst fikk jeg ved en tilfeldighet dele baksete en liten time med en Europa-ansvarlig for et stort bilmerke. En sjef av det kaliberet du normalt sett må stille deg – ja, nettopp i kø – for å intervju på en bilmesse. Vi hilste hyggelig, men da jeg sa jeg var fra Norge fikk han et rart utrykk i ansiktet. Omtrent som om han smakte tørrfisk for første gang.
– Gjør meg en tjeneste, sa han. Ikke gi meg den selvgode «se så flinke vi har vært»-leksa om elbil jeg får servert hver gang jeg snakker med en nordmann. Vel og bra at det funker hos dere, men ikke belær resten av verden med denne «gjør som oss». For det er omtrent bare Norge som kan gjøre det akkurat slik. Dere har økonomien til å gi enorme avgiftslettelser, dere har bortimot fri tilgang på rimelig, fornybar energi og er kun 5 millioner mennesker med nok plass til at det går an å bygge opp en infrastruktur på kort tid.
Jeg hadde egentlig ikke tenkt å framheve vår nasjonale elbil-fortreffelighet. Min interesse var å lokke ut noen innrømmelser om merket ville komme med elektriske bilmodeller i nærmeste framtid, men det trengte jeg ikke bekymre meg om.
– Når vi kommer med elbiler, så blir det i alle fall ikke på grunn av det mikroskopiske norske bilmarkedet. I Kina regner vi med at markedet for ladbare biler er på rundt 5 millioner enheter årlig innen 2025. Tror du vi kan velge bort det?
Nei. Og altså ja, også denne bilprodusenten kommer med elbil. I likhet med de aller fleste andre. Det er gode nyheter for alle. Selv for de som synes universet skal dreie rundt den norske elbilboblen.
Kikker man på utsiden av den, vil man se en annen virkelighet enn den våre to medlemsorganisasjoner tilsynelatende forsøker å selge.
Grunnen til den voldsomme internasjonale elbilsatsingen stammer ikke fra et behov for å kutte ventelistene i Norge. Om de ikke allerede har lest den (det tror jeg de har), anbefaler jeg kommunikasjonsavdelingen i NAF og Norsk Elbilforening høytlesing av Electric Vehicle Outlook 2018 (EVO) fra Bloomberg New Energy Finance (NEF).
Der estimeres det globale elbilsalget for 2018 til rundt 600.000 biler. Slik det ser ut etter 3. kvartal vil den norske andelen av det utgjøre cirka 7-8 prosent.
I 2025 er målet at alle nye biler som selges i Norge skal være nullutslippsmodeller. I følge EVO-rapporten regner man med at salget av ladbare biler – de aller fleste helelektriske – da vil være cirka 11 millioner per år.
Hvis det norske bilsalget holder seg rundt 150.000 per år, vil vår andel i 2025 grovt regnet utgjøre 1,4 prosent.
Ja, bilprodusentene skjelver nok i buksene når de norske importørene med NAF og Elbilforeningen i ryggen forlanger flere elbiler – NÅ!
Utviklingen er helt naturlig og selvsagt svært bra for norske bilkjøpere. Fram mot 2025 vil utvalget av elbiler bli langt større og mye mer diversifisert enn om små, sære markeder som vårt skulle fortsatt å dominere.
Og flere gode nyheter er i vente, ifølge Bloomberg NEF. Da de startet analysen av ladbar-markedet i 2010 var prisen for batterikapasitet 1000 dollar per kWh. I 2017 var den 209 dollar per kWh og synkende.
På kort sikt kan mangelen på kobolt bli en flaskehals og prisdriver. Rapporten spår likevel at man allerede i 2024 har kommet så langt i effektiviseringen at elbiler kostnadsmessig kan klare seg uten subsidier mot biler med forbrenningsmotor.
Bra for norske skattebetalere som i årevis har drysset milliarder på velstående elbilkjøpere.
Det gjør selvfølgelig vondt for oss som har startet på toppen – både med tanke på intensiver og bilprodusentenes oppmerksomhet – at elbilboblen er i ferd med å slå sprekker og tilslutt ramler sammen rundt oss. Det er uunngåelig, men ingen katastrofe.
Særlig hvis store forbrukerorganisasjoner bruker gjennomslagskraften sin på en anstendig måte, i stedet for å fare med populistisk tøv.
BLI ABONNENT: Artikkelen er publisert i samarbeid med Vi Menn Bil. Bli abonnent på vimennpluss.no, og få digital tilgang til alle bladene som gis ut, det vil si hele arkivet pluss ett nytt blad hver uke.