Prøvekjørt: Jaguar XE
Kan den være bedre enn BMW 3-serie og Mercedes C-klasse?
Jaguar XE tar utfordringen.
Ingeniørene hos Jaguar vet det. At fem års innsats og 10 milliarder investerte kroner kan være til ingen nytte om ikke grunnlaget er det rette.
Jaguar XE er ikke en slik bil. Den er mye viktigere enn som så. Det er skapt tusenvis av jobber i Midlands for å bygge den. Bilens suksess, eller mangel på sådan, vil ha en enorm innvirkning på bunnlinjen til Jaguar. Dette har vi skrevet om mange ganger i løpet av de siste årene.
Men denne gangen er det virkelig alvor.
50-metersfølelsen
50-metersfølelsen kaller vi det. Det dreier seg om de første 50 meterne hvor du egentlig bestemmer deg for om denne bilen er noe for deg eller ikke. XE har for øvrig allerede bestått den visuelle testen. Jeg har sett den på motorshow, men det blir annerledes når vi nå ser den utenfor et hotell en kjølig portugisisk morgen. Ikke engang prototype-merkene på dørene distraherer oss, selv om de virker forstyrrende.
Bilen er rundt 94 prosent ferdig da vi prøvekjører den – de siste 6 prosentene som mangler består av litt uferdige interiørdetaljer, samt en GPS som trenger en del ny programvare.
Det hjelper at testbilen er en 3,0 S, en 340 hesters kompressormatet toppversjon som har brede Dunlop-dekk, 19-tommers lettmetallfelger og færre kromdetaljer.
Men å videreføre alle kjennetegnene til Jaguar-designen i en kompakt sedan, er langt mer vrient enn på en bil som for eksempel F-Type.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Visuelt råsterk
Men vi kan la dette ligge her og nå. For selv om design er anerkjent som den viktigste faktoren innen dagens bilproduksjon, er dette et område hvor den eneste meningen som teller er din egen. Men to observasjoner kan tas med: Kurvene og linjene gjør fronten markant. Og hekken er kanskje enda bedre utført: Den er visuelt råsterk.
Det er to særlig viktige aspekter ved utviklingen av XE, og begge har stor innflytelse på 50-metersfølelsen. Det viktigste aspektet er at Jaguar har brukt bøtter og spann på å perfeksjonere aluminiumsbruken som startet med XJ i 2003. Karosseriet til XE består av mer enn 75 prosent aluminium, med alle de fordelene det innebærer.
Den veier mindre, og er samtidig stivere. Aluminiumet finnes primært i monocoquen, men det brukes også aluminium i A-stolpene og i kollisjonsstrukturene foran og bak. B-stolpene har aluminium forsterket med høyfast stål, adskilt av et skumlag med høy tetthet. Alt dette er naglet og limt sammen i stedet for å være sveiset.
50 meter er muligens en litt for kort distanse for å bli helt sikker, men XE føles umiddelbart som en høykvalitets bil. Det ligger nærmest i lufta, og det demonstreres i hvert fall i hvordan dørene føles nå du lukker dem (og de er lagd av stål). Du vil sette pris på lyden når døra lukkes en duggvåt mandag morgen i oktober.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Ordentlige instrumenter
Du vil også like opplevelsen av høy kvalitet på innsiden. Designen av kupeen er enkel, men tydelig. Materialene er en følbar og praktisk blanding av mykt skinn og plast med et solid inntrykk. Ikkeno’ simpel hardplast her, nei.
Du har ordentlige instrumenter i stedet for TFT-skjerm, og det helt nye InControl-systemet er enkelt og intuitivt, om ikke akkurat vakkert å se på. Det kommuniserer naturligvis med både Apple- og Android-enheter, og en app kan forvarme kupeen en uke fram i tid, og varsle forhandleren din dersom noe er feil med bilen.
Første Jaguar med elektrisk servo
Og tilbake til mer konkrete ting: Styringen føles helt herlig.
Chassis-guruen hos Jaguar, den uvurderlige Mike Cross, er opptatt av rattfølelse, og er en fyr som muligens beregner hvordan frokostblandingen oppfører seg i bollen.
Mike foretrekker hydraulisk servo, men nye XE er den første Jaguaren som har elektrisk styring. Hvorfor? Jo, fordi effektivitet teller mer enn interaktivitet i denne sammenhengen, og den elektriske styringen kutter 3.0-modellens CO₂-utslipp med tre prosent.
Jaguar påstår også at den nye programvaren nå er så bra at den til og med kompenserer for temperaturen i omgivelsene. Resten er en subjektiv sak.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
XE koster fra 399.900 kroner i Norge
Det føles stort sett bra når vi drar fra hovedkvarteret ved Estoril; banen der Ayrton Senna tok sin første F1-seier i 1985. Vi drar mot nasjonalparken Serra da Estrela, godt over 30 mil unna, og ved byen Covilha. Her finnes både fine veier og flott natur. Vi har bare én dag på oss til å bli skikkelig kjent med XE, så derfor tar vi en tidlig start, med et ambisiøst skjema. Ikke noe om og men, bare full fart.
Jaguar satser mye på å prise disse bilene så de er konkurransedyktige med BMW 3-serie og Mercedes C-klasse . Jaguar opererer med fire utstyrsnivåer: Pure, Prestige, Portfolio og R- Sport.
Grunnversjonen XE E-Performance med 2,0-liters bensinmotor med turbo og 163 hk koster, samt 6-trinns manuell girkasse, vil koste fra 399.900 kroner med laveste utstyrsgrad Pure.
2,0-liters dieselturbo med 180 hk og 430 Nm vil koste fra 423.900 kroner med laveste utstyrsgrad Pure.
Råeste versjon er XE S som vil koste fra 912.900 kroner i Norge. Da får du kompressormatet V6-er som yter 340 hk og 450 Nm, samt 8-trinns automatkasse.
Senere kommer også en sinna R-versjon.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Kjøre mange mil. Mange mil.
Jaguar kaller lakkfargen på testbilen for Italian Racing Red, en bevisst motsetning til velkjente British Racing Green.
Jaguar XE 2.0d R-Sport auto
Pris: 482.900 kroner
Motor: 2,0-liter 4 syl,
Hk: 180
Dreiemoment: 430 Nm
0–100 km/t: 7,8 sek,
Toppfart: 225 km/t
Overføring: 8-trinns auto, bakhjulsdrift
Oppgitt forbruk: 0,42 l/mil
Oppgitt CO2-utslipp: 109 g/km CO2
Vekt: 1565 kg
(L/B/H): 4672/1850/1416 mm
Bagasjerom: 455 liter (uten reservehjul eller kit)
På motorveien er bilen svært tilfredsstillende. I andre utførelser fås XE med nye Ingenium-motorer, mens S-versjonen som nevnt har en kompressormatet V6 fra F-Type.
I cruisefart virker det generelle bildet av XE like gjennomført og raffinert som bilene fra en klasse over, og kanskje enda bedre enn det. Subjektivt sett føles den som en liten XJ.
Like sikkert som vintersola kløver seg gjennom tåken, sluker XE milene på motorveien. Dette er en bil vi gjerne kjører mange, mange mil med. Det føles sånn.
Godt understell
I tillegg til en konstruksjon som vesentlig består av aluminium, bruker XE et fiffig fjæringsoppsett med doble triangelarmer foran og bak, og et uavhengig oppheng bak med smidde kontrollstag.
EU-penger har ikke gitt Portugal det samme nettverket av silkemyke veier som naboen Spania, men XE takler den ruglete veibanen med en håndgripelig finesse. Den har adaptiv demping, med faste parametere. Personlig lar jeg gjerne Jaguar, av alle, finne den optimale justeringen, og jeg føler ikke noe behov for å bytte mellom de vanlige innstillingene som er Comfort, Sport og Beinknuser.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Men alt er ikke helt perfekt
Når vi er ute av Covilha og inne i nasjonalparken, begynner klatringen med en rekke hårnålssvinger i andre og tredje gir, før vi kommer til raskere partier i fjerde gir. Dette er områder hvor biler som BMW 335i M Sport utmerker seg (og den er kanskje også billigere, i hvert fall før du legger på rådyrt ekstrautstyr).
Jaguar XE S
Pris: 912.900 kroner
Motor: 2995 ccm, kompressormatet V6
Hk: 340 hk
Dreiemoment: 450 Nm
0–100 km/t: 5,1sek,
Toppfart: 250 km/t
Overføring: 8-trinn auto, bakhjulsdrift
Oppgitt forbruk: 0,81 l/mil,
Oppgitt CO2-utslipp: 194 g/km
Vekt: 1665 kg
(L/B/H): 4672/1850/1416 mm
Bagasjerom: 455 liter (uten reservehjul eller kit)
Jeg synes at XE har bedre styring (så vidt), men motoren føles merkelig stram. Og det åtte trinns ZF automatgiret (det samme som i BMW) er ikke like mykt og kjapt som det jeg har opplevd før. Det skyldes sannsynligvis en ECU-kalibrering, men skurrer like fullt. XE har heller ikke sportsdifferensial.
En XE med mindre krefter vil nok ikke være like utsatt for utagerende oppførsel i svingene og dette er bare et problem dersom du kjører som om du har styggen selv i hælene.
Jeg visste ikke at portugiserne hadde skisentre, men det har de. De har også religiøse statuer hogget ut i fjellsidene, og vanvittige bygninger og dammer. Det ligner litt på scener fra filmen Ørneredet.
Traction-kontrollen og ESP-en i XE har blitt oppjustert til å omfatte en All Surface Progress Control (ASPC) som er en fetter av Land Rovers terrengstyring. Og programvaren gjør en god jobb på snø og is.
Det fungerer altså bra, men vi ville gjerne hatt vinterdekk så høyt oppe, for her er det partier med blank is. Vi vil ikke rote rundt for lenge her.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
XE siger kontrollert og greit nedover fjellsiden igjen. Den bremser, styrer og oppfører seg stort sett slik man ønsker, og kanskje enda bedre. Så vi lar lydsystemet fra Meridian gjøre hva det kan best.
Det finnes ingen tvil om at denne bilen har en utrolig tøff oppgave foran seg; å presse seg inn i et markedssegment som stadig vekk utfordres fra alle kanter, i form av nådeløse konkurrenter og noen av de teknologisk mest avanserte produktene som overhodet finnes, både i og utenfor bilindustrien. Her gis det ikke ved dørene.
BMWs 3-serie er fremdeles den beste maskinen i denne klassen, med små marginer til alle konkurrentene. Nye C-klasse er kanskje et enda mer komfortabelt sted å oppleve motorveiene i Europa på. BMW-en kan føles litt vel hard. Kan det være at Jaguar XE har funnet seg en nisje mellom disse to? Etter 50 meter og litt til, så tror vi det.