Hvor mye drivstoff kaster du bort under køkjøring?
Svaret kan forbløffe deg.

Hvor ineffektivt er egentlig det å stå i kø?
Det er et enkelt spørsmål, men det er vanskelig å svare på.
NAF har tidligere beregnet at køen inn til hovedstaden på hovedferdselsårene i 2030 vil koste samfunnet 76 millioner kroner hver eneste dag - eller omkring 1,6 milliarder kroner i måneden.
Dette er derimot bare kostnaden for samfunnet i tapt tid, og tar ikke hensyn til hvordan kø er noe av det verste som finnes når det kommer til biler drivstofforbruk.
USA har regnet ut at køer i landet fører til 3,8 milliarder liter bensin brukes helt unødvendig, sammenlignet med om trafikken fløt godt. Det betyr et unødvendig CO2-utslipp på rundt 8,8 millioner tonn CO2 i året - nesten like mye som det samlede CO2-utslippet fra veitrafikk i Norge.
Vil gjøre fremkommeligheten dårligere
I Oslo har det nye byrådet som mål å gjøre fremkommeligheten for biltrafikken dårligere, samtidig som byen er Europas raskest voksende. Et av de mest markante tiltakene er å strupe antall tilgjengelige felt for "vanlige" biler på noen av de største innfartsårene til ett felt.
NAF har tidligere beregnet at det å kaste elbilene ut av kollektivfeltet vil føre til 20 prosent lenger køer, noe som igjen vil føre til 123 prosent høyere forbruk og CO2-utslipp. En ytterligere innsnevring vil trolig føre til enda lenger køer.
Hvor mye mer drivstoff bruker du?
Men hvor mye høyere er drivstofforbruket om du sitter i kø, sammenlignet med god flyt?
Virkelig gode tall på dette finnes ikke - og er egentlig umulig å fremstille - siden antall viktige variabler under køkjøring er mange.
Hastighet, mengden start/stopp, temperatur, girkasse, motor og topografi er bare noen av mange variabler. Tall fra Transportøkonomisk institutt viser at vanlig bykjøring i kulde, med grei fremkommelighet, for eksempel fører til 17 prosent høyere utslipp enn den samme identiske på sommeren.
I en rapport fra 2011 har TØI gjort noen beregninger på køkjøring i norske byer. De har forsøkt å regnet på utslipp ved en gjennomsnittlig kø.

De har definert køkjøring som en gjennomsnittshastighet på 13 km/t, med noe start/stopp. Ved slik kjøring øker forbruket på personbiler i snitt med rundt 130-140 prosent sammenlignet med god flyt.
Kraftig økning
TØIs tall baserer seg på beregninger av snittutslipp i byområdene, men ser ikke på hvor ille det er når det virkelig stopper opp.
Vi i Side3 bestemte oss derfor for å gjennomføre en uformell test for å se hvor stor påvirkning trafikken har når kapasiteten på veien er langt under det nødvendige i rushtiden.
Vi tok med oss en splitter ny Hyundai Tucson med 1,6-liters bensinmotor og automatgir, og plukket ut en strekning der det erfaringsmessig er mye kø i rushtiden. Vi valgte ut den den 3,3-kilometer lange strekningen fra bomringen ved E6 Ulvensplitten til Sinsenkrysset gjennom lokalveien over Økern.

På en helt vanlig lørdag, med god fremkommelighet, viste bilens egne systemer at forbruket på stekningen var 0,53 liter per mil.
Forbruket var lavere enn hva Hyundai oppgir ved landeveiskjøring.
Så kom køen
På en torsdag ettermiddag kjørte vi nøyaktig den samme turen.
Det var en liten oppbremsning på E18, men fra avkjøringen til lokalveinettet var flyten var relativt god gjennom Økern og fram til Løren. Herifra var det derimot start/stopp-kø med en billengde av gangen inn mot Sinsenkrysset.
Da skjøt drivstofforbruket i taket, siden det å ta igang og bremse igjen er den minst effektive måten å komme seg frem på.
Vi kunne se snittforbruket øke. 1 liter per mil. 1,2 liter. 1,4 liter. 1,6 liter.

Før vi endelig kunne kjøre inn i rundkjøringen med et snittforbruk på den 3,3 kilometer lange strekningen på 1,72 liter per mil.
Det er en økning på over 220 prosent - over tre ganger så mye - og tilsvarende økning i utslipp.

Ikke vitenskapelig
Denne testen er på ingen måte vitenskapelig, og inneholder en mengde feilkilder, men gir en indikasjon på hvor stor økning du må regne med om du møter køen.
Les også: Før var de gørr kjedelige - nå er plug-in noe av det beste du kan kjøpe
Les også: - De som i klimaets navn fremmet dieselbiler, var plutselig ansvarlige for at barn ikke fikk puste