tøffere godkjenningspraksis
Sengene som ikke er senger
Nåløyet for godkjente liggeplasser i bobiler er blitt trangere. Konsekvensen kan bli at gode senger avvises, mens dårlige får grønt lys.
Norge er et land med avgifter på motorvogn. Disse avgiftene har i mange tiår vært en sentral finansieringskilde for den norske stat, og et viktig bidrag til å bygge nasjonen og sikre velferden. Milliarder av kroner har funnet veien fra bileieres lommebøker til statsbudsjettene.
LES OGSÅ: De viktigste bobil-nyhetene i 2019
Avgiftssystemene og komponentene i dem har endret seg opp gjennom årene. I dag har vi engangsavgift. Og for at Staten skal vite i hvilken avgiftsgruppe typer av kjøretøy skal tilhøre, finnes det en avgiftsmessig definisjon av motorvogner.
"Campingbil" eller bobil
En av definisjonene kalles "Campingbil". Motorvogner som godkjennes som campingbil får 22 prosent av full engangsavgift.
Høye avgifter gir lavt salg
Hva som kan skje om avgiftene blir for høye, er Danmark et grelt eksempel på. Der har avgiftene på "autocampere" tradisjonelt vært høye, og salget en vits. Dansker har ofte handlet bobil i Tyskland, registrert dem der og hatt dem stående der. Nå er reglene myket noe opp i Danmark, så får vi se om salget øker.
Myndighetene anerkjenner nemlig at bobiler og bybobiler er motorvogner som er innredet for boformål, og kun relevante i forbindelse med ferie og fritid. Derfor får de lavere engangsavgift, og dette bidrar også til priser som gir en potensielt bærekraftig caravanbransje.
Det kunne for øvrig like godt stått "Bobil" i stedet for "Campingbil", for det er bobiler det handler om i dag. Bobiler og bybobiler. Vilkårene er nemlig såpass rigide at de klassiske campingbilene i dag får full engangsavgift, og så høy pris at de i praksis er uselgelige. Det er da også meningen fra myndighetenes side.
Vilkår for å bli godkjent som "Campingbil" - se paragraf 2-4!
Hvorfor det? Fordi disse campingbilene er såpass små og hendige at de kanskje kan fungere som familiens eneste bil, eller en bil nummer to for hverdagen. Og hverdagsbiler på fossilt drivstoff skal ikke ha avgiftslettelser.
LES OGSÅ: Slik gjør du et trygt bobilkjøp
Myndighetene vil altså at familier som eier en bobil/bybobil, også skal ha en personbil eller to, kjøpt med full engangsavgift eller som avgiftsfri elbil. Derfor er Staten, og Skatteetaten, opptatt av at nåløyet inn til bobilstatus skal være temmelig trangt.
Og på ett punkt mener de åpenbart at det ikke har vært trangt nok. Det gjelder liggeplasser i bobil.
Krav til sengeplasser i bobil
I Skatteetatens årlige rundskriv om engangsavgift, satte de denne gangen søkelyset på liggeplasser i bobiler/bybobiler.
Ett av kravene i forskriften som omhandler campingbiler handler nemlig om liggeplasser. De må være av en spesifikk minimumsstørrelse, og må enten være fastmonterte/permanente eller basert på sittegrupper og seter.
Helt avgjørende er det at antallet registrerte sitteplasser ikke må overstige antallet liggeplasser. Denne regelen er mange år gammel. Den har sitt utspring i en tid der et smutthull i avgiftsreglene fristet mange, som kjøpte varebiler med svært lave avgifter, og bygget dem om til campingbiler som også kunne fungere som hverdagsbiler. Hva som helst kunne aksepteres som et sete den gangen, og setebelter kunne kjøpes løst og festes nærmest hvor som helst i karosseriet.
LES OGSÅ: Denne bilen har norske håndverkere ventet på
Staten mistet avgiftsinntekter på dette. Regelen om at registrerte sitteplasser ikke kunne overstige antall liggeplasser gjorde det derimot mye vanskeligere å bygge om varebiler til campingbil/hverdagsbil.
Fire liggeplasser for fire personer
For å få en bobil registrert for fire personer - noe som rimeligvis er viktig for etterspørselen - må man altså ha minst fire godkjente liggeplasser.
Selvsagt kan dette i noen tilfeller være en utfordring for bobilimportører. Men kreative løsninger fra produsenter har fremskaffet mang en liggeplass som har blitt akseptert av godkjenningsinstansene - trafikkstasjonene.
Ulik praksis på trafikkstasjoner
Og Skatteetaten mener altså at noen trafikkstasjoner har vært for slepphendte med hva de har godkjent. Legg merke til ordet "noen". I alle miljøer som har måttet henvende seg til landets trafikkstasjoner for typegodkjenning av kjøretøy har det nemlig vært en kjent sak at det også brukes skjønn når en motorvogn vurderes typegodkjent, og at vurderingene kan være forskjellige, fra stasjon til stasjon, fra person til person.
Slik er det også hva liggeplasser i bobiler og bybobiler angår. Derfor har Skatteetaten tatt grep og kommet med en avklaring på hvordan flere år gamle forskrifter nå skal håndteres av trafikkstasjonene.
Kort sagt kan vi si at trafikkstasjonene skal tolke regelverket mer ufravikelig enn hva som åpenbart har vært normal praksis. Løse gjenstander aksepteres ikke lenger som en del av permanente liggeplasser, og bare til en viss grad i forbindelse med liggeplasser basert på sittegrupper og seter.
Krav til sengeplasser:
"Det er ikke mulig å benytte store løse plater for å øke liggeplassens størrelse utover sittegruppen og seter. Liggeplassen skal være plan og ikke bestå av puter med ulik høyde."
I sistnevnte tilfelle kan imidlertid ikke løse deler "utgjøre en uforholdsmessig stor del av liggeplassen(e). Med andre ord - en liten plate som en del av løsningen er greit, en stor er det ikke. Noe som potensielt rammer en del bybobil-modeller, som i dag har en ekstraseng basert på nettopp en "stor plate".
Men også sengeplasser som er bygget opp av puter som ikke er en del av sittegruppen ligger tynt an, og godkjennes neppe. Sengeplasser skal være permanente, eller kunne bygges opp ved hjelp av eksisterende møbler og puter, og ikke av et antall ekstradeler som strengt tatt - etter reglene - skal medbringes på turer, enten de benyttes eller ikke.
Enkelte bybobil-modeller har også løse puter med integrert sengebunn bak, som kan flyttes på for å gi plass til last. Dette er løsninger som nå neppe blir godkjent.
Senger med vippefunksjon berøres neppe, så lenge de på en eller annen måte er festet.
- Senger og liggeplasser som kan vippes opp eller liknende kan ha en skyvefunksjon eller sammenleggbarhet. Det avgjørende er at de på en eller annen måte er montert fast og i uttrukket eller utslått stand oppfyller forskriftens målkrav, svarer fungerende leder for særavgifter i juridisk avdeling i Skatteetaten, Arvid Stokke.
Positive til endring
Generalsekretær Geir Holm i Norges Caravanbransjeforbund sier at forbundet er opptatt av at reglene skal være klare og lett forståelige, og at alle skal få samme svar uansett hvilken trafikkstasjon man henvender seg til.
Krav til sengeplasser
"Skatteetaten er klar på at det kun tillates små platebiter for å tette små hull, slik at sittegrupper med bord og seter henger sammen - ikke at det lages ekstra liggeplass basert på løse deler ved siden av."
- Det blir feil at man skal få nei ett sted, og så kanskje gå til en annen stasjon og få ja. Eller at to ansatte ved samme godkjenningsinstans har forskjellig oppfatning om en liggeplass skal godkjennes eller ikke. For å få til dette må det ikke være så stor plass for skjønn som det har vært, og sånn sett er det et skritt i riktig retning å tydeliggjøre hvilke løsninger som ikke skal aksepteres.
Vi har tatt kontakt med sentrale personer i caravanbransjen, og forhørt oss om hvordan de ser på avklaringen fra Skatteetaten.
Sengedeler skal være med
Utrustning ved godkjenning skal også være med ved en eventuell etterkontroll. Med andre ord, så skal plater og ekstraputer til en godkjent liggeplass alltid være med i bobilen/bybobilen. Vi tolker likevel svaret vi har fått fra Skatteetaten dithen at alvorlighetsgraden ved en slik utelatelse ikke er nok til at det vil få avgiftsmessige konsekvenser (etterberegning av engangsavgift).
Sola Bobil er importør og forhandler av Pössl, som er landets klart mest solgte bybobilmerke. Mange av modellene har ekstraseng-løsninger med store plater, som nå neppe blir godkjent som liggeplass.
- Vi har ikke problemer med dette, fordi vi har fått godkjent en annen løsning med sittegruppe og seter. Derfor blir våre viktigste modeller fortsatt registrert for fire personer. Men vi leverer bybobilene med ekstrasengen fra fabrikk uansett, for dette er faktisk en god sengeløsning hvis man for eksempel skal ha med seg en gjest på tur, forteller daglig leder i Sola Bobil, Amund Nylund.
Lenger ute på Jæren finner vi Abobil, med tidligere leder i Caravanbransjeforbundet, Tor Alvern ved roret.
Utfordring for bybobiler
- Dette er jo selvsagt en utfordring for bransjen, men reglene er jo ikke nye, så avklaringen er bare en slags påminnelse til kontrollørene, og ideen er at reglene skal behandles likt over hele landet. På vanlige bobiler er det relativt få modeller dette vil få konsekvenser for; utfordringen gjelder stort sett for bybobiler som har løse plater som en del av sengeløsningene.
Alvern sier at et par av "hans" modeller vil rammes, men at de jobber med produsentene for å finne andre løsninger.
Måten reglene for sitteplasser skal håndteres på fremover, får ingen tilbakevirkende kraft. Skattedirektoratet er ankeinstans for avgjørelser trafikkstasjonene tar.
Caravanbransjen frykter ny beregningsmetode for CO2-avgift.
Tillegg: I Vi Menn Bobil nr. 1/19 står det en kort artikkel om dette temaet. Der står det blant annet at vippesenger i bobiler kan bli nektet godkjent. Dette var opplysninger vi fikk fra en importør/forhandler, som etter at bladet gikk i trykken oppdaget at det var en misforståelse mellom dem og en trafikkstasjon som var årsaken til en konklusjon som heldigvis er feil. Vippesenger er i følge Skatteetaten godkjente så lenge de har en skyvefunksjon eller sammenleggbarhet. Det avgjørende er at de på en eller annen måte er montert fast og i uttrukket eller utslått stand oppfyller forskriftens målkrav.
Denne saken ble første gang publisert 15/03 2019, og sist oppdatert 09/04 2019.
