Ford GT: Fords Ferrari-killer

Artikkelen er publisert i samarbeid med Vi Menn Bil og Auto BILD. Du finner hele arkivet på vimennpluss.no.

Alt har to sider – også Ford GT. Først og fremst skal vi prise oss lykkelige over at den ikke endte opp som en amputert utgave av Mustang – som først planlagt.

Et mulig ankepunkt er at den endte opp med en V6-motor i stedet for V8-er under karosseriet. Spørsmålet som følgelig trenger seg frem er enkelt: Duger denne EcoBoost-motoren i en superbil?

Gjett om. Motoren varter opp med byr på 655 illsinte hestekrefter, plassert rett bak sjåføren – altså midt i karbonfiber-karosseriet. Koblet sammen med en sjutrinns dobbeltclutchet girkasse, er den alt annet enn sparsom. Selv med pen og pyntelig søndagskjøring, sluker fartsbeistet 1,7 liter på mila. For alle andre typer kjøring, er det like greit å bare venne seg til at det kommer til å svi i lommeboka.

Nesten 350 km/t

Som plaster på mulige økonomiske sår, så har Ford GT en rakettlignende akselerasjon til langt over 200 km/t – noe som for fartsfrelste - unektelig er ganske morsomt. Og ikke bare det: Ford angir topphastigheten til utrolige 348 km/t.

Likevel er det bare å glemme den melodiøse lydopplevelsen fra en racermotor. Her freser motoren som en mannevond gaupe.

Den har også god gammeldags turbolag, siden ladetrykket – som du sikkert kan forestille deg – er ganske høyt for å kunne presse 655 hester og 745 Nm ut av en 3,5-liters V6 ved 5900 o/min.

Offisielt skal akselerasjonen fra 0 til 100 km/t være «under tre sekunder», men uoffisielt er den 2,8 sekunder, noe som – når du tenker på det – er i grenseland til sinnssykt for en bakhjulsdrevet gatebil.

Og girkassa fungerer også veldig pent, selv om den ikke har den samme øyeblikkelige responsen som de aller beste dobbeltkløtsj-kassene fra Ferrari, McLaren og lignende.

Sportsbremsene hugger nådeløst til, og i omtrent hver bidige sving er vi for kjappe på pedalen. Og når det går skikkelig heftig for seg, sørger aerodynamikken og en diger hekkvinge for kontroll og solid marktrykk.

Den hydrauliske servostyringen er ikke like følsom som hos rivalene, men er likevel såpass fintfølende at sjåføren faktisk bør vite hva han holder på med.

Et knippe ulike innstillinger sørger for å gjøre kjøreopplevelsen enda mer spennende. Ford GT byr på Wet, Normal, Sport, Track (banekjøring) og Vmax.

De siste tre sørger for mengder med kjøremoro. I "Track" senkes bilen til en bakkeklarering på sju centimeter, og hekkvingen heves lett.

Girkassen pisker gjennom girene som i et sekvensielt Formel 1-drivverk. Og skulle det gå altfor raskt gjennom svingene, slik at den 1385 kilos lette GT-en danser lett med Michelin Pilot Sport Cup 2-dekkene, så griper stabilitetskontrollen inn og gjenoppretter "lov og orden" – gitt at den er slått på, vel å merke. 

Klaustrofobisk

Cockpiten i fartsmonsteret er et usedvanlig trangt lite avlukke. Der nye modeller fra Ferrari og Lamborghini har rikelig med tumleplass, så er det nærmest klaustrofobisk trangt i GT-kontrollrommet.

Det føles som sjåføren bare sitter noen skarve millimeter unna sidepassasjeren – og det er litt for lite.

Likevel er taster, brytere, og spaker akkurat der de skal være – brorparten sitter faktisk på det mikrofiber-kledde rattet. Angivelig skal det også være en koppeholder her, et eller annet sted.

De digitale instrumentene lyser i ulike designtemaer, alt etter hvilken kjøreinnstilling som er valgt. Kvalitetsmessig kjennetegnes supersportsbilen av solid håndverk, og den endelige ferdigstillelsen skjer hos kanadiske Multimatic, blant annet kjent fra Aston Martin AM-RB 001.

For dem som nå merker fristelsen til å kjøpe fartsvidunderet, så er det bare å beklage. Køen er mer enn lang.

Ford har allerede valgt ut en liten gruppe interessenter som får æren av å overføre 500.000 euro til Dearborn for å bli blant de første kjøperne. Blant dem Kjell Inge Røkke.

En ting er i alle fall sikkert. Å dukke opp i Ferraris revir med en såpass fascinerende Ford, er ikke hverdagskost - og slik moro har sin pris.

1966 – en legende ble skapt

Etter en krangel med Ferrari lovte Ford å ta hevn – på rallybanen. På begynnelsen av 1960-tallet utviklet amerikanerne GT40 – en liten rallybil som raget bare 40 tommer – altså 1,02 meter – over bakken.

I 1966 feide de inn samtlige plasseringer på seierspallen i Le Mans. Ferrari slet med uhell og overoppheting, og måtte til slutt se seg slått.

Ford GT40s suksess i det 24-timers lange Le Mans-løpet fortsatte de tre påfølgende årene.

Med den nye GT-modellen, tar Ford nok en gang sikte på seierspallen i Le Mans. Allerede i fjor kjørte Ford inn til førsteplass i GT-klassen.

Eksklusiv klubb

De som ville kjøpe Ford GT måtte søke om det, blant annet fordi den produseres i et svært eksklusivt opplag.

Kjell Inge Røkke er blant de som fikk søknaden innvilget.

Er du interessert, er det fortsatt håp. I år vil Ford igjen åpne en ny søknadsrunde for de som er interessert. De heldige vil få Ford GT produsert det fjerde produksjonsåret.

Tekniske data:

• Motor: V6 3,5 Ecoboost
• Hk: 655
• Dreiemoment: 745 Nm
• 0–100 km/t: 2,8 sek
• Toppfart: Rundt 350 km/t
• Lengde/bredde/høyde: 4762/2004/1110 mm
• Egenvekt: Ca 1400 kg
• Forbruk: (EU-miks) 0,97 l/mil
• Pris: ca. 4,7 millioner kroner