Ladbar hybrid
De første milene er billige - så blir det fort dyrere
Ladbar hybrid er ikke alltid like smart.
Benny Christensen er Brooms bilekspert. I «Spør Benny»-seksjonen på broom.no svarer han på alt som har med bil å gjøre.
Her er et av spørsmålene fra siste nettmøte:
Det blir jo fokusert veldig mye på hvor lang rekkevidde batteriet har, men jeg kan ikke huske å ha sett noe om forbruk på langtur med hybrid, etter pluss/minus 50 kilometer på strøm, og de neste 400-500 på bensin.
Vil tro at en BMW X5e Volvo XC90 T8 og Porsche Cayenne Hybrid med fire-fem personer og 200-300 kilo batteriet vil bli noe mer tørst enn tilsvarende bil uten batteri?
Benny svarer:
Ja - disse antagelsene her du helt rett i. En del av de ladbare hybridene, og da særlig de litt større SUV-ene, er nærmest ubrukelige som "miljøbiler".
De går billig i noen få kilometer – deretter slår fossilmotoren inn, ofte en kraftig bensinmaskin, og forbruket øker fort og mye. Man hadde kjørt billigere på diesel.
Inni hodet mitt deler jeg gjerne opp ladbare hybrider i to ulike kategorier. De som faktisk er miljøvennlige og de som gir mye effekt for relativt lite penger, om man kan si det om SUV-er i 800.000 kroners-klassen.
I den første kategorien finner biler som for eksempel Kia Optima og Toyota Prius Plug-in, som jeg mener er to av de beste i kategorien ladbar bil. Her kan man kjøre disse bilene som elbil over strekninger på 4 -5 mil. Har man mye småkjøring og er flink til å lade, behøver man ikke fylle tanken ofte. Jeg kjenner folk som har slike biler og som har fylt tanken fire (4) ganger på ett år. Bilen brukes så og si hver dag, til og fra jobb og til butikk, til barnehage, til trening etc. Da fungerer det.
En del av de store SUV-ene har nesten skremmende kort rekkevidde. Ofte ikke mer enn rundt 2 mil i praksis, før bensinmotoren tar over hele kostebinderiet, med dertil forbruk. Vi snakker ofte rundt én liter per mil.
Les også: Ladbare hybrider skuffer i ny test
Verden er litt mer enn Norge
Vi har selv kjørt en del av disse bilene og er vel ikke direkte imponert, slik i utgangspunktet. Men det kommer jo også an på hva du sammenligner med, så klart. En tilsvarende bil med V8-motor mer... Det er kanskje også disse markedene – og kanskje primært USA – disse bilene først og fremt er bygget for, og ikke bitte-lille Norge med det rare avgiftssystemet vi har. Og da fungerer det mer etter hensikten.
Her hjemme blir det litt rart når diger og ladbar SUV får avgiftslette, mens en Toyota RAV4 får avgiftsøking. Hvem som slipper ut minst er ikke rakettforskning...
Men verden er jo som kjent litt mer enn bare Norge. Selv om vi innimellom trenger å bli minnet på nettopp det.
Nettopp gunstige avgifter på de store SUV-en gjør at man får mye effekt til en hyggelig penge. Det er ikke da så rart at mange kunder velger disse bilene, når en tilsvarende bil med samme effekt, men som ikke-ladbar hybrid koster mange hundre tusen kroner mer.
I forbindelse med avgiftsberegning etter den nye WLTP-målenormen, tror jeg det vil dukke opp noen nye og mer interessante ladbare biler. Det skjer mye om dagen og det skal bli interessant å følge utviklingen rundt dette de neste årene. Ett eksempel på dette er nesten generasjon BMW X5, der den ladbare versjonen får langt bedre elektrisk rekkevidde enn dagens modell.
Les også: Svein ble skuffet over hybriden – byttet til dieselbil i stedet
Stort arkiv
Du kan også lese alle svarene på Spør Benny-seksjonen
Velkommen – og lykke til!
Les også: Fortvilet eier. – Bilen har blitt et pengesluk
Video: Slik mener Volvo at framtiden blir
Artikkelen er først publisert på broom.no.
Denne saken ble første gang publisert 19/09 2018, og sist oppdatert 19/09 2018.