Er dette fremtiden?

Det er ikke ofte man får anledning til å teste store turbåter lenger. Tøffere tider i båtbransjen har gjort at mange importører og produsenter kun tar inn rene kundebåter, dermed blir det lengre mellom hver gang vi får anledning til å teste slike båter. Enda vanskeligere er det å få kjørt båter av denne typen på langtur, der man virkelig får prøvd sjøegenskapene i ulike værforhold, lage mat om bord, overnatte og kjenne hvordan motor og navigasjonselektronikk fungerer over tid. Sist sommer fikk vi imidlertid muligheten:

- Bygg nummer 8 av den nye Jeanneau NC 14 ligger i Amsterdam, og skal fraktes til Oslo sjøveien for kundevisninger og utstilling på Båter i sjøen. Om vi kunne tenke oss å....

Gjett om vi kunne tenke oss det. Båt fra Amsterdam til Oslo gir to hovedmuligheter: Enten å gå opp langs vestkysten av Danmark, eller å ta Kielkanalen og komme inn i Østersjøen og Kattegat. Etter en kort rådslagning valgte vi siste løsning. Først og fremst for å slippe den mer værutsatte strekningen med Nordsjøen inn fra vest, og fordi vi hadde lyst til å prøve oss på Kielkanalen, samt oppleve havner i Tyskland og på østsiden av Danmark. Vi skal komme tilbake til turen og våre opplevelser derfra i detalj i kommende utgaver av Vi Menn Båt. Her skal vi i første rekke konsentrere oss om den nye Jeanneau NC 14 og opplevelsen av den.

Wow-effekt

Vi har sett NC 14 tidligere. Den vakte berettiget oppsikt på Düsseldorfutstillingen i januar, med sin rette, seilbåtaktige baug. Det er også den mest outrerte versjonen av de tre NC-modellene (new consept) som har kommet til nå. Selv om de mindre NC 9 og NC 11 gjennomfører «luksusleilighet på sjøen»-konseptet, er det i NC 14 det får vise sitt hele og fulle ansikt. I denne størrelsen er ofte bobåtene sveitsiske lommekniver som skal passe til alt, mens NC 14 har bestemt seg for å være noe ganske spesifikt.

Wow-effekten når vi møter vårt hjem de neste dagene på Flevo Marina i Lelystad en times biltur øst for Amsterdam, lar ikke vente på seg.

Båten ser usedvanlig kul og spesiell ut på vannet. Den rette baugen, den lange vannlinjen, de skarpe, minimalistiske linjene i overbygget og den tverre avslutningen. Båten har tilstedeværelse og oppmerksomhetsfaktor så det holder.

Det er noe vi får føle på kroppen de ni kommende dagene. Enten vi ligger i en tysk luksushavn, sklir gjennom den svenske seilbåtarmadaen, fortøyer på utstillingsplass i Smögen eller går i norsk juli-skjærgård, blir vi glodd i senk som om vi var kongeskipet Norge. Og blikkene og kommentarene er slett ikke negative, de går fra alt til nysgjerrighet til vill begeistring.

Klare prioriteringer

Som nevnt er Jeanneau NC 14 ganske bestemt i sitt konsept. Og det er to ting du ikke finner her: Massevis av sitteplasser ute og tre lugarer. I stedet har båten andre ting å by på. Det med sitteplasser ute er ikke så rart. Vi snakker tross alt om en hardtopbåt. Men helt uten uteplass er du slett ikke: Fire-fem personer kan sitte i sofaen på akterdekket, og du kan åpne den store skyvedøren helt og snu ryggputen i sofaen i cockpit. Da blir den et sted du kan sitte lunt og se akterover.

Dessuten kan du bestille solputer til fordekket. Da blir det en stor solplass, og med det juliværet vi hadde på vår vei nordover, noe som vil bli mye brukt. Jeanneau setter et lite spørsmålstegn ved hvor mye man bruker en tredje lugar i en båt på denne størrelsen, en lugar som ofte blir ganske liten. I stedet har man valgt å lage rommelige forhold under dekk for to lugarer og fire personer. Og vil du ha med to til, kan du re opp til dem i cockpit.

En av de store fordelene med løsningen, merker vi straks vi skal pakke ut for turen.

Eierlugaren forut er svær, med mye skap og stuveplass. PC-en får plass på et lite bord på styrbord med sittepute som kan skyves rundt. Akterlugaren kan omgjøres med to enkeltkøyer eller en dobbeltkøye, alt hva som passer selskapet om bord. I vår versjonen med ett toalett har du i tillegg et svært walk-in closet mellom lugarene. Dermed forsvinner alt du har med deg i skap og skuffer. Du får også båten med to toalett, men da går plassen til det store skapet dukken. Ute i cockpit er det også nedgang til et svært lagerrom og teknisk rom. Her kan du legge unna ting som du ikke trenger så ofte.

Sammen med gode stuvemuligheter akter for ting du bruker utvendig, er det god sjanse for at alt finner en fast plass om bord. Under turen merker vi oss mange fine detaljer som gjør livet på sjøen godt å leve. Det er god ventilasjon i begge lugarene, samt bra skylights med fine tildekninger i hovedlugaren. Belysningen er elegant og ikke minst med variasjonsmuligheter. LED-teknikken har virkelig gjort livet under dekk langt triveligere enn før. Sist men ikke minst: Her er det gode madrasser i forhold hva vi har opplevd i en del andre båter.

Takk til Krossholmen

Som nevnt får vi ikke kjøre så mange store båter som tidligere. Ofte blir det største vi kjører i løpet av en sesong 26-27 fot. Da virker det litt skremmende å plutselig skulle mestre en 14-meters affære sånn uten videre. Da er det en stor trøst at NC 14 kommer med Volvo IPS 400 eller 500 som standard motor. Vår båt har IPS 500 og i tillegg joystickstyring og baugpropell. Det sørger for en fantastisk manøvrerbarhet. Vi skal komme nærmere tilbake til detaljene og finessene i IPS500 i en test av drivlinjen i et kommende sak her på nettstedet.

Allerede fra første stund har vi glede av IPS-en. Selv om Flevo Marina er svært og flott, skal du tross alt snike deg ut mellom utstikkere og andre båter med 14 meter og 12 tonn båt. Og ikke lenge etterpå skal vi finmanøvrere inn og ut av slusen som bringer oss ut fra Ijsselmeer og de fem meterne opp på Nordsjønivå. Før vi må snu båten på en femøring i en trang kanal i Harlingen når vi skal legge til for kvelden. Når jeg lukker øyet første natten, går det en vennlig tanke til ingeniørene på Krossholmen utenfor Göteborg.

En titt i motorrommet avslører en elegant installasjon. D6- 370-motorene og podene sitter godt foran akterspeilet og gir en bedre vektfordeling enn hekkaggregat. Effektiviteten og støynivået skal ifølge Volvo Penta være langt bedre enn med aksler. Så vil de som gjerne ser at motoren skal kunne repareres av en smed, skjelve over mengden av elektronikk og hydraulikk. Men i den moderne NC 14 passer IPS perfekt.

Bra rekkevidde

Når du skal ferdes langt i ukjent farvann, blir planleggingen fort et spørsmål om rekkevidde og marsjfart. Siden de store tidevannsforskjellene og grunne farvannet i Waddensee tvinger oss ut i Nordsjøen, er det ikke all verdens marinaanlegg vi har å velge mellom på de første leggene. Etter å ha konsultert Mark Visser hos Flevo Marina som har gjort turen gjennom Kielkanalen flere ganger tidligere, blir vi enige om å legge inn Borkum og Cuxhaven som våre første pitstop. Vi har beregnet et «worst case» forbruk på fem liter per nautisk mil, noe som ville gi en maksimal rekkevidde på 180 Nm.

Med 140 Nm til Borkum har vi den reserven som trengs. Bange anelser gjøres heldigvis til skamme. Først og fremst fordi Nordsjøen viser seg fra sin tamme side. Bare litt dønning, og vind så vidt opp i lett bris. Det setter vi stor pris på, for de grunne farvannene, tidevannsstrøm kombinert med flere store elveutløp, kan gi svært uberegnelige bølgeforhold når de blåser. I stedet sklir vi av gårde i 24 knop, og etter hvert som vi brenner drivstoff, synker forbruket ned mot fire liter per nautisk mil. Og skulle vi få utfordringer på rekkevidden, har vi et «nødmodus» på 7- 9 knop der forbruket ligger mellom 1,5-2,0 liter per nautisk mil.

Det beste marsjfartområdet har vi med 3000-3200 o/min.

Da går båten 22-25 knop med et behagelig støynivå. Toppfarten ligger på drøyt 30 knop, men den bryr vi oss lite om. Det koster for mye i rekkevidde og de ferske motorene skal få mild behandling med ønsker om et langt liv. I området 20 til 25 knop er støynivået behagelig (72-75 dBA). Med helt fulle tanker må du bruke flapsene litt fra 12-1 3 til 20 knop, men når du har svidd av 2-300 liter, merker du at balansen i båten går fra bra til nesten perfekt.

Plass til alle

Etappen fra Borkum til Cuxhaven er på 100 nautiske mil og går gjennom et av områdene med mest skipstrafikk i Europa. Her kommer gigantene fra Emden, Bremerhaven, til eller fra kanalen, ut og inn Elbe. Da setter du spesielt pris på et av trumfkortene til Jeanneau NC 14. Førerplassen er nær eksemplarisk utformet, med et par små unntak vi kommer tilbake til. Sittebenken er bred og to voksne personer kan sitte komfortabelt side om side. Kartplotteren er plassert litt på skrå ut til venstre for rattet. Den kan enkelt betjenes og avleses både av styrmann og copilot. For vårt vedkommende ble copiloten navigatør, mens styrmannen tok seg av utkikk, fart og motorinstrumenter.

En sikker og velfungerende løsning. Om lysten er til stede kan du også få plass til tre på førerplass. Men da er det mer behagelig å bruke sittegruppen vis-à-vis på babord side. Her er det sofa med og mot fartsretningen med bord imellom. Der kan det også sitte to-tre personer, slik at fire-fem personer fint sitter sammen på lange etapper. Det store soltaket over førerplassen kjøres opp og igjen med en bryter, og gir luft og lys i cockpit. Like mye sommer som i en åpen båt slipper du ikke inn, men så er det til gjengjeld langt lunere på kjøligere eller regntunge dager.

Vi må på etappen nordover fra Kiel for å få den første kjenningen med litt ordentlig bølger og vind.

Med liten kuling fra nordvest får vi endelig vasket båten litt. Da merker vi også at det godt kunne vært litt større avstand fra bryte ren for ankervinsjen forut og til

vindusviskerne. Heldigvis er sikringen av ankeret god, for i såpass sjøgang, skal det ikke mye til før du slipper ut dreggen i stedet for å starte vindusviskeren. Noen dager senere oppdager vi en annen liten plasseringsfeil. Da vi krysser Skagerak fra Fjellbacka til Lyngør med god sjø inn aktenom tvers, stopper først babord motor. Etter en stund får vi start på den igjen, men ikke lenge etter stopper styrbord motor. Også den får vi i gang, men bekymrede rynker melder seg på skipperens ansikt. Som etter en stund oppdager at start/stoppknappene for motorene sitter omtrent der hvor kneet treffer instrumentpanelet når du går hardt inn i en bølgedal. Et tips til Jeanneau: Det er god plass til start/ stopp-knappene andre steder, langt unna knehøyde...

Fungerer i typisk sommersjø

Det er på disse to etappene vi får følt på sjøegenskapene til Jeanneau NC 14. Vi anslår bølgehøyden til 1,5-2 meter med en og annen større rakker innimellom. Da fungerer båten bra og skjærer brukbart gjennom vannet. I motsjø er det best å få senket baugen litt. Får du bølgene mer under skroget, virker det på oss som om slagene er noe hardere. Også i sidesjø og medsjø fungerer båten fint, og IPS500 har nok krefter til at du enkelt kan kontrollere farten gjennom bølgene. I alle fall med to motorer i drift...

Det har vært diskutert hvor mye sjøsprøyt båter med så rett baug kaster over dekk og cockpit i sidesjø og sidevind. Vår erfaring er at Jeanneau NC 14 går såpass høyt med baugen i planingsfart, at sjøen treffer V-bunnen godt under chinen. Dermed oppleves ikke sprut over dekk og cockpit som noe større problem her enn andre båter vi har testet.

Luksusleilighet på kjøl

Hvem hadde trodd at man kunne komme til Smögen på sen ettermiddag en lørdag midt i fellesferien og kapre seg flott plass ytterst på brygga i den fineste delen av sundet? Ikke jeg, men nå ligger vi her.

Og «luksusleiligheten» får vist seg fra sin beste side. Akterdørene står åpne mot Smögen og solnedgangen.

Mannskapet har akkurat startet frivakten, og forlatt salongen med sine sju-åtte venner på sommerferie. De har vært om bord noen timer, og kost seg inne og ute. Begge sofagruppene har vært i bruk, noen har sittet på akterdekket. Åpent, luftig og med nettopp den «ambiente» jeg mistenker Jeanneau-designerne for å ville oppnå med den store cockpitsalongen og svære akterdøren som gjør at ute- og inneplass glir over i hverandre. Etter en stund blir kveldsluften rå.

Skvalderet fra de seksogtredve stereoanleggene av ymse kvalitet inne på bryggene i Smögen når øredøvende høyder. Jeg skyver igjen akterdøren, setter på musikkanlegget inne og ser på det stadig mer duggende livet under kalesjene rundt meg. Akkurat nå er cockpitsalongen i Jeanneau NC 14 i sitt ess. Med de store vindusflatene hele veien rundt, er det nesten like åpent og fint som da jeg satt på akterdekket. Bortsett fra at det er stille, lunt og kjennes behagelig privat. Nesten som om jeg sitter i en liten luksusleilighet ved sjøen og ser ut på kveldsmørket som er i ferd med å gå fra mørkeblått til svart. Men i Jeanneaus luksusleilighet på kjøl, kan du velge ny utsikt hver kveld.

Det gjør båtlivet unikt.

Denne saken ble første gang publisert 06/02 2014, og sist oppdatert 03/05 2017.