3-serie
En legendarisk bil fyller 40 år
Vi dro til Alpene for å kjøre.
Høsten 1975 gikk folk mann av huse i USA for å se en skrekkfilm om en gigantisk hvithai, mens filmen om Reodor Felgen og hans Il Tempo Gigante gjorde rent bord i Norge. På musikkfronten fikk Bruce Springsteen sitt gjennombrudd med «Born to Run», og KISS klarte det samme med livealbumet «Alive». Ellers var Abba bandet som suste opp i stjernehimmelen, mens Queen var like ved å lansere «A night at the opera».
I Tyskland var nyhetene imidlertid fullstendig dominert av Rotee Armee Fraktion, eller Baader-Meinhof banden, som de ble kalt i tysk presse. Men oppi all elendigheten, arrangerte også Frankfurt sin store bilutstilling på vanlig vis i 1975, med sikkerhetsopplegg litt større enn vanlig.
Få kunne ant det da, men i likhet med Bruce Springsteen, KISS, Abba og Queen, kom BMW til å lansere noe som har vært en langvarig suksess, og som aldri har sviktet sine fans: 3-serien.
Den erstattet 02-serien, og har kanskje mer enn noen annen BMW-modell vært synonym med kjøreglede. Ikke minst gjelder dette da den første M3 dukket opp i 1985, noe som gir den et 30-års jubileum.
Så hvilken bedre måte å feire bilens bursdag på, en enn liten kjøretur i alpene med utvalgte 3-serie modeller?
Første generasjon: E21
Den første 3-serie var den såkalte E21. Bilen siktet seg inn mot aktive førere som brukte bilen hardt, og som ville ha store motorer og ypperlige kjøreegenskaper. Designer Paul Bracq hadde allerede innført den delte nyre-grillen på 5-serien tre år tidligere, og denne dukket også opp på den nye 3-serien.
Personlig syns jeg bilen har et pent og ryddig design, og en lengre prøvetur i en 323i bekrefter bilens gode kjøreegenskaper. Det er ikke mange vanlige personbiler fra 1970-tallet som føles såpass underholdende på svingete veier. Selve førermiljøet er vinklet mot føreren, og store instrumenter gir det ståa underveis.
Bilen ble en umiddelbar hit, og etter bare seks års produksjon, hadde man nådd en million solgte biler. Suksessen medførte et enda rikere utvalg med modeller til andre generasjon 3-serie, den såkalte E30, som gikk fra modellåret 1982.
Andre generasjon: E30
E30 medførte også fødselen av råskinnet M3 med 200 hester på Frankfurt-utstillingen i 1985. M3 kom som et resultat av reglene i Touring Car Racing, hvor man måtte produsere 5000 biler for at bilen kunne delta i løpene. Bilen ble sin tids store suksess i ulike former, og tok mer enn 40 seire bare i DTM. M3 var så bra at den til og med vant en runde av WRC-sirkuset, da den viste fram sine ferdigheter på tørr asfalt rundt de særdeles svingete og trange asfaltveiene på Korsika i 1987.
Den muskuløse gateversjonen med 200 hk ble en gedigen suksess, og bestillingene strømmet inn, slik at nesten 18.000 biler hadde blitt solgt da produksjonen stoppet i 1991.
BMW lar meg få prøve to E30-versjoner, en 320 is, og en M3. 320 is er en glemt perle, da det var en spesialmodell for det italienske og portugisiske markedet. Under panseret lå S14-motoren fra 1993, men her med 1990 ccm takket være mindre slaglengde (I Italia var det strenge avgiftsregler på motorer over 2000 ccm) og 192 hk. Bilen er en drøm å kjøre langs svingete alpeveier, og med den samme presise Getrag-kassen som i M3 er det bare å kose seg.
Men aller mest stas er det selvsagt med M3. Jeg har kjørt alle M3-modeller opp gjennom årene, men ikke E30 M3, så derfor blir jeg nesten litt andektig idet jeg setter meg inn i bilen. Et par timer senere er det bare å konstatere: Dette er min favoritt-M3 av dem alle. Hvilken herlig, leken bil. Lett, tight, presis, turtallsvillig. Her er det bare å bruke superlativer, og selv om 200 hk fra rekkefirerens 2303 ccm ikke høres all verden ut, så er bilen langt lettere og mindre enn dagens biler. 0-100 går unna på 6,7 sekunder.
Tredje generasjon: E36
Tredje generasjon (E36) dukket opp til modellåret 1991, og BMW lar meg kjøre en 323i, en gul M3 og den sjeldne M3 GT fra 1994 i British Racing Green. Jeg har jo kjørt en del E36, og vet at det er lite å utsette på kjøreegenskapene. Men her begynner allikevel den typiske 90-talls sykdommen å sette inn, med lite spennende interiør og altfor glatt eksteriør (bilens form ble kalt delfin-formen). Men bak rattet er alt det glemt.
Litt morsomt er det at M3 GT i British Racing Green innvendig er sort og grønn (Mexico Green). Kun 356 biler ble laget for at M3 skulle oppfylle kravene til racing i FIAs GT-klasse 2, samt IMSA GT. Bilen har stivere fjæring foran enn vanlig M3, samt dører i aluminium, justerbar frontvinge, større bakspoiler, andre felger osv. Til sammen veier bilen 30 kg mindre enn vanlig M3, og har 9 hk mer. Det betyr 295 hk ved 7100 omdreininger, og bilen er idag et ettertraktet samleobjekt.
Fjerde generasjon: E46
E 36 ble fulgt av E46 til modellåret 1998, og det er i mine øyne den vakreste 3-serie av dem alle. BMW lar meg få kjøre en 328 Ci og en M3, og heller ikke her er det mye å utsette på bilene.
Faktisk er E46 så bra, at den nesten føles som en 2015-modell på mange områder. M3 klarer 0-100 km/t på 5,1 sekunder takket være 343 hk fra sin 3,2-liters rekkesekser. Nå kunne jeg godt klart meg med en E21 som hverdagsbil, men en E46 hadde i hvert fall ikke vært noe problem.
13 millioner eksemplarer
E46 ble erstattet av femte generasjon E90 i 2005, mens sjette og siste generasjon er F30 fra modellåret 2011. Siden 2013 har den delt status med 4-serien som nå står for Coupe, Cabriolet og Gran Coupe versjonene.
Etter 40 år har man solgt over 13 million eksemplarer av 3-serien, en eventyrlig suksess. Jeg kan ærlig si at bilen fortjener all den ros og heder den har fått, for liker du sportslige og underholdende kjøreegenskaper i en vanlig personbil, så blir det ikke bedre enn BMW 3-serie.
Derfor kan bruktbil gi deg mer moro for pengene
Artikkelen ble først publisert på broom.no. LES MER:
Dette er en av bilverdens mest seiglivede biler
En bil som dette dukker ikke opp ofte
Rolf-Arne har en veldig vanlig – men helt spesiell bil
Denne saken ble første gang publisert 24/07 2015.