Elbilene blir billigere og bedre enn bensinbiler - hvorfor krangles det om noen få øre på drivstoff?

KOMMENTAR: Årets store diskusjon i politikerkretser ser ut til å være om det holder å øke prisen på bensin med 30 øre, og drøyt 52 øre på diesel neste år.

Regjering har forsøkt å selge det inn som en økning på 15 og 35 øre, men dette er bare fordi det høres mye bedre ut enn sannheten.

Erna Solberg og Siv Jensen har antydet at det vil være totalt uaktuelt å øke avgiftene mer enn dette, mens spesielt Venstre er i harnisk over at økningen er så liten og nekter å støtte budsjettet om ikke noe endres. De Grønne ønsker på sin side å øke prisen med fem kroner.

Les også: Frp: - Miljøpartiene er opptatt av symbolikk og pisk, vi vil gjøre noe som virker

Hvorfor? Fordi en vil få folk til å skifte fra fosilbil til elbil. Målet er nemlig at det i 2025 kun skal selges elbiler og «lavutslippsbiler» i Norge.

Les også: Vært bekymret for elbilsalget? Nå skyter det rett til himmels

Nesten ingen effekt

Men hvilken effekt har dette på utslippene? Skal vi tro Transportøkonomisk Institutt (TØI) er effekten av å øke avgiften på drivstoff med såpass «lite», nærmest null. Folk kjører ikke vesentlig mindre av at prisen på drivstoffet øker med med noen tiøringer.

Statens inntekter, de øker derimot med et par hundre millioner kroner.

Spørsmålet er om man i det hele tatt vil merke det, siden bensinstasjonene gjerne varierer prisene med opp mot tre kroner per liter i løpet av uka.

- Det gir lite mening å diskutere drivstoffavgiften i perspektivet å få ned utslipp fra persontransporten, det er vi helt enige i, og forskerne også, fordi det skal veldig store økninger til, sier Kari Asheim, fagansvarlig for transport i Zero til Side3.

Hun liker derimot avgiftsøkningen fordi det gjør at biodrivstoff blir mer konkurransedyktig.

- Drivstoffavgiftene må opp for å gjøre fornybart drivstoff konkurransedyktig, ikke for å få bilistene til å la bilen stå. Zero har spilt inn til regjeringen at CO2-avgiften på drivstoff må opp med 1 kr i 2017, for å gjøre biodrivstoff konkurransedyktig, og at den må videre opp etter det. At regjeringen øker veibruksavgiften med 35 øre, er ikke tilstrekkelig. At Venstre krever ytterligere økning er derfor ikke misforstått, det som er misforstått er å argumentere for økning i lys av mål om redusert privatbilisme, sier hun.

Privatbilismen er nærmest løst

Mye tyder nå nemlig på at privatbilismen nærmest er «løst» når det kommer til utslipp. Problemet er tungtransporten.

Etter mange år der elbilene i stor grad har vært en nummer to-bil for dem utenfor byene - eller for dem som har hatt råd til en Tesla, er det nå i ferd med å skje store ting på elbilfronten.

Les også: Opel Ampera-e knuser alle konkurrentene

En del kjente og kjære elbiler er i ferd med å få sin rekkevidde vesentlig økt, uten at det går nevneverdig ut over prisen - og fra neste år kommer Opel med sin elbil som har samme rekkevidde som en Tesla, bare til en brøkdel av prisen.

Test: BMW i3 med 94 Ah-batteri - rekkeviddetest

Årets bilutstilling i Paris viste at nå er elektrisitet ikke bare et nisjeområde for sære land som Norge, men noe nesten alle bilprodusentene fokuserer hardt på.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Hva tenker du om for eksempel dette: En elbil med 700 km rekkevidde i Passat-størrelse til prisen av en vanlig Golf - innen fire år. Det er hva verdens nest største bilprodusent nå lover. Tenk hvilket rotterace det blir for konkurrentene.

• VW: - Elbiler vil koste like mye som vanlige biler om fire år - og være bedre
• Volkswagen ID: - Dette kan bli den viktigste modellen siden Bobla
  

Når drivstoffet i tillegg selges til en brøkdel av prisen - regjeringen lover halv pris på ting som bomstasjoner til nær evig tid, må du være rimelig tjukk i hue om du velger noe annet enn elbil. Ikke fordi det er mer miljøvennlig, men fordi det gir mye, mye mer for pengene.

I den sammenhengen betyr det absolutt ingenting om drivstoffavgiftene øker med 15, 30, 50, 100 eller 500 øre per liter. Med mindre du har en bensinbil fra før da, og ikke har råd til å kjøpe ny. Da blir du bare fattigere når du bor utenfor byene og ikke har et kollektivt alternativ.

Må fokusere på lastebilene

Om politikerne nå bare lar dagens avgiftsregime fortsette, kommer personbilmarkedet til å løse seg selv om målet er å få folk til å velge etter hvert som stadig mer attraktive modeller kommer til fornuftig pris.

Den store elefanten i rommet er lastebil- og bussmarkedet. Ifølge SSB er det rundt 77.000 lastebiler i landet, og disse står for en solid dose av klimagassutslippene i Norge.

Tall fra Transportøkonomisk institutt viser at de ikke ser for seg utslippsreduksjon fra langdistansebusser overhodet frem til 2050. Med elbiler vil faktisk utslippene være høyere for buss enn bil.

For lastebiler ser de faktisk for seg en økning i årene som kommer.

Og pris har nærmest ingenting å si. De har beregnet at en økning på 50 prosent i de totale kostnadene, vil redusere utslippene med marginale 1,5 prosent. Bransjen er derfor ikke påvirket av en økning i dieselavgiften med noen øre.

Batteri på tungtransport er for alle praktiske formål en umulighet på distanser over noen få mil. Dermed står en igjen med biodrivstoff, som er en mildt sagt omdiskutert løsning, og hydrogen.

- TØI har regnet på ulike innfasingsscenarier av el-, hydrogen, biogass og biodiesel i tungtransporten, på oppdrag for NHO, for å belyse hva man kunne fått til hvis man etablerte et CO2-fond for tungtransporten, der deler av CO2-avgiften kanaliseres tilbake til bransjen, så de kan bruke dette på å støtte klimateknolog, sier Asheim i Zero.

Resultatene er ganske nedslående.

- I dette arbeidet har TØI lagt til grunn at du gjennom et CO2-fond kan klare å få 6000 el- eller hydrogenlastebiler på veiene fra 2017 til 2027, mens hvis du satser ensidig på biodiesel kan du få 40.000 lastebiler på veiene, sier Asheim.

Det er kun i det perspektivet økning av dieselavgiften betyr noe, slik at biodiesel blir mer attraktivt.

- La oss håpe at anslaget NHO har laget for CO2-fondet er konservativt og lavt, og at utrullingen av lastebiler på el og hydrogen går mye raskere når den kommer i gang, sånn vi har sett det på elbil. Jeg tror det, for all erfaring med utrulling av nullutslippsteknologien er at den går raskere og raskere når den først er i gang, avslutter transporteksperten.

Det er dette arbeidet politikerne nå må fokusere på, ikke om det å fylle opp en bensintank på en bensinbil skal koste 15 eller 20 kroner mer enn i dag.

Les også:

• Test: Mercedes GLC 43 AMG 4Matic
• - Bøtene for å bruke mobil i bilen bør økes kraftig
• Taxi-prisene til himmels, kundene rømmer - men sjåførene tjener bedre

Screen9v2