Best til nå

Mercedes-Benz EQC: God tålmodighet er nok den beste egenskapen en elbilkjøper kan ha. Ulik grad av leveringsdyktighet er det faste bildet i elbilverdenen, høsten 2019.

Mercedes-­Benz EQC holder ruta sånn noenlunde, der rundt 200 biler blir levert ut i 2019. De resterende 2000 reservasjonshaverne kan forvente å få sin bil i løpet av første halvår 2020. Så kommer turen til de som bestiller bil i tiden fremover. Lenge å vente, men ikke helt utenfor alle normer.

Ekstra spennende er det med Mercedes-­Benz EQC 400 4Matic fordi den er den tredje av bilene i det vi kaller det europeiske prestisje-firkløveret.

Jaguar I-PACE kom for et år siden, Audi e-tron dukket opp tidlig på vinteren i 2019 og BMW iX3 forventes en gang i løpet av 2020.

Biler som går rett i konkurranse med Tesla Model X og delvis Model S.

Et populært format

Vi har presentert Mercedes-Benz EQC i detalj tidligere, både da bilen ble lansert i september 2018, og da det var tid for prøvekjøring i Oslo i mai 2019. Derfor skal vi bare ta en kort repetisjon av basispunktene her:

EQC baserer seg på samme struktur som crossover/SUV-modellen GLC – en bil mange nordmenn kjenner fra ladehybriden GLC 350e. En mellomstor prestisje-SUV, med andre ord.

Elbil-oppskriften er velkjent: Den har firehjulsdrift med en elmotor på hver aksel og et batteri i gulvet mellom akslene. Kapasiteten er 80 kWh netto – det vil si strøm du kan bruke til bilkjøring.

Vi skal ikke dvele lenge ved dette, men et av irritasjonsmomentene rundt flere av dagens elbiler er produsentenes uvilje til å oppgi utnyttbar batterikapasitet. Hvorfor dette voktes som de dypeste statshemmeligheter er uforståelig. Det blir en slags kvalifisert gjettelek, for noe som burde være helt elementær forbrukerinformasjon.

Mercedes EQC: Rekkevidde

Nå vel. For de fleste elbilkjøpere – som nå i større grad er helt vanlige mennesker – ikke teknologidrevne innovasjonsentusiaster, betyr nok praktisk rekkevidde mer enn finregning på hvor mye kapasitet ulike batterier har.

Om forbruk og rekkevidde for de viktigste elbilene kan du lese mer om på SIDE3 litt senere, men vi kan røpe at Mercedes-Benz EQC ifølge våre testresultater er den av de tre europeerne som klarer seg best.

I vår faste forbruksmåling – en 200 km lang sløyfe med varierte kjøreforhold og veityper – bruker den litt over 2,0 kWh per mil og bruker ganske nøyaktig halvparten av batterikapasiteten underveis.

I vår test ender vi dermed opp med en maksimal rekkevidde på 400 km. Tett på de 408 km som oppgis ifølge WLTP-normen.

Tørste konkurrenter

Til sammenligning har hovedkonkurrentene Jaguar I-PACE og Audi e-tron 55 i de to tilfellene vi har kjørt dem på test oppnådd rekkevidder på henholdsvis 340 og 360 km for I-PACE og 320 og 370 km for e-tron.

Mens Tesla Model X 100D (nå erstattet av en mer rekkeviddedugelig Long Range-versjon) fikk et testresultat på 450 km.

Strømforbruket varierer

Nå vet vi av erfaring at elbilene varierer langt mer i forbruk og rekkevidde enn en bil med tradisjonell forbrenningsmotor. Og siden vi disponerte testbilen i en kortere periode enn normalt, fikk vi ikke tatt de referansemålingene vi liker å ha i sekken før vi uttaler oss bastant.

Men så langt ser det altså ut til at Mercedes-Benz EQC 400 4Matic gjør en grei jobb på dette området.

Består ladetesten

Nå er de færreste utstyrt med egen redningsbil fra NAF, og muligheten til å utnytte 100 % av batterikapasiteten er dermed høyst teoretisk. Erfaringen fra våre mange elbiltester de siste årene er at å kjøre rundt 80 % av kapasiteten er det mest sannsynlige langtursscenariet med hurtiglading involvert.

Som regel lader man til rundt 90 % og kjører til det er igjen cirka 10 %. Da har Mercedes-Benz EQC 400 fortsatt 320 km under vesten.

En slik strategi fordrer imidlertid at bilen ikke slår av for mye og for tidlig på hurtigladefarten, slik vi har sett i noen tilfeller.

Hurtiglader på superlader

Vi fikk hurtigladet bilen en gang, på Ionitys superlader på Dal. På lanseringen i mai påpekte ladeeksperten fra Mercedes at de maksimale 110 kW ladefart bare er noe du vil se i kortere faser av ladeprosessen.

Den spådommen stemmer godt når vi lader fra 50 til 91 % batterikapasitet på 33 minutter. Vi ser rundt 80 kW fra 50 til 70 %, før det synker gradvis ned mot 50 kW fra 80–85 %.

Når vi avslutter ladingen, går det fortsatt på akseptable 42 kW. Dermed er i alle fall denne lade­syklusen i 14 grader godt innenfor målet om å kunne hurtiglade effektivt til 90 %.

Så vet jo alle elbileiere at også hurtiglading er en dynamisk affære, men det får vi komme tilbake til i en vintertest av Mercedes-Benz EQC 400.

Vinner på bilegenskapene

Da har vi, nesten dessverre, vært gjennom de viktigste elementene for en vordende elbilkunde. For med vårt, muligens gammel­modige verdenssyn, teller fortsatt andre egenskaper ved en bil mer.

I dagens verden av tilsynelatende ubetydeligheter som veiegenskaper, kjørekomfort, plass, ytelser og alle de andre detaljene som skiller en god bil fra en middelmådig, et langt gjesp av en kjøreopplevelse til noe som begeistrer.

Heldigvis har ikke Mercedes-Benz glemt at det fortsatt finnes slike bilkjøpere. For selv om elbilegenskapene virker å være på relativt trygg grunn, er det på mer tradisjonelle bilegenskaper vi synes EQC 400 gjør sin beste figur.

Du kan dypdykke i tabellen for testresultatene og sammenligne EQC med de tre modellene vi har utpekt som hovedkonkurrenter. Det som ikke fremgår der er hvordan bilen faktisk kjennes på veien. Og da spiller EQC ut sine beste kort.

Ikke luftfjæring

Den er – i likhet med de øvrige – ingen lettvekter, tett på 2,5 tonn med fører. I utgangspunktet tenker vi det må være en ulempe at bilen ikke er utstyrt med luftfjæring. Men det viser seg nok en gang at en velkonfigurert stålfjæring kan være vel så god, eller sågar bedre enn en luftfjæring. I alle fall med lettlastet bil.

På nær sagt vanlig Mercedes-vis, glir EQC pent over alle typer underlag (minus krappe fartsdumper). Vel så viktig – og særlig i en elbil – er det at alle støykilder er godt dempet. Det er ikke noe klonking fra hjulopphenget, ingen hvining fra transmisjon eller elmotorer, og minimalt med veistøy fra 20-tommers sommerdekk.

De tre konkurrentene har en eller annen svakhet i disse øvelsene, og gjør at Mercedes kommer ut på topp i totalkomfort.

Vekten merkes

EQC 400 kjører også stødig og forutsigbart. Du skal trykke ganske hardt på pedalen før de 2,5 tonnene gir klar beskjed om at de heller vi fortsette rett frem, enn i den retningen du svinger rattet.

En liten feilnavigering sørger også for at vi utilsiktet kommer ut på regnvåt grusvei. Og fastslår at EQC ikke er favoritt­bilen for breisladdkonkurranser, men takler det. Om enn noe motvillig som følge av vekt i hangarskipsklassen.

Selv om det er fristende å trekke disse fire bilene over en kam, er det verdt å være klar over at de hverken konsept- eller størrelsesmessig er eneggede sammenligningskandidater.

Audi e-tron og Tesla Model X er et til to hakk større utvendig og til dels innvendig.

Jaguar I-PACE er nærmest en crossover i firedørs coupé-format. Dermed lettere og naturlig nok ikke helt i samme familiebilmodus som de øvrige.

I denne sammenhengen faller EQC 400 inn som en mellomting. Ikke den største eller mest praktiske, men stor nok til å fungere som familiebil for fire personer.