Test Volvo XC40 T5 TwinEngine
Dette blir året for Volvo XC40
Med ladbar hybrid på plass hos forhandlerne og el-versjon i horisonten, blir 2020 trolig et stort år for den lille Volvo-SUV-en.

Da Volvo XC40 kom tidlig i 2018, var det Volvos første kompakte SUV/crossover-modell. Et av de mest populære bilkonseptene både i Norge og internasjonalt. Men den helt store suksessen har ikke XC40 blitt her hjemme. I løpet av 2018 og 2019 solgte Volvo rundt 2000 eksemplarer og bilen havnet på henholdsvis 40. og 34. plass på salgsstatistikken.
I motsetning til Volvos øvrige modeller har nemlig XC40-serien manglet ladbare alternativer, og da hjelper det som kjent ikke uansett hvor fin bilen måtte være. I 2020 ser situasjonen helt annerledes ut. Dette blir etter alle solemerker XC40-året i Volvo-universet. Først med den ladbare hybridmodellen XC40 T5 TwinEngine og senere med den første helelektriske Volvo-modellen noensinne: XC40 P8 AWD Recharge.

Fungerer for familien
Selve bilkonseptet har det vært lite å utsette på helt fra starten av. I yttermål virker ikke Volvo XC40 som noen voldsomt stor bil, eksempelvis bare 15 centimeter lenger enn den nye VW Golf. Det samme gjelder når du klatrer inn på førerplass – herfra kjennes XC40 kompaktklasse-aktig og med høyde på 165 centimeter får du akkurat den ekstra oversikten mange setter pris på i denne biltypen.

Volvos rettlinjede design gir bra plassutnyttelse innvendig. Både foran, bak og i bagasjerommet føles XC40 rommeligere enn du antar opp mot utvendige mål. Komforten på førerplass er på vanlig Volvo-vis helt utmerket, der særlig de gode setene trekker opp inntrykket. I baksetet sitter to voksne godt, alternativt er det ikke noe problem å få på plass to barneseter av normal størrelse. Bagasjerommet oppgis til 460 liter, noe våre egne målinger bekrefter. Et rent lasteareal med et stort rom under gulvet sørger for familiebildimensjoner over lasteplassen.

Skiller seg ut
Drivlinjen er annerledes enn i Volvos øvrige ladehybrider. Her er det en 1,5-liters tresylindret bensinturbo som gjør jobben under panseret, i stedet for toliteren fra de øvrige modellene. Elmotoren ligger foran og bistår med driften av forhjulene. De øvrige ladehybridene har jo elmotoren plassert ved bakhjulene, og gir dermed 4WD som bonus. Det får du altså ikke her, i stedet har XC40 solid bakkeklaring med sine 21 cm.
Sammenlignet med V60 T8, den nærmeste ladehybriden i Volvos modellutvalg, har XC40 litt mindre brutto batterikapasitet: 11,6 mot 9,7 kWh. Men i vår faste 200 km lange forbruks- og rekkeviddetest gjør minstemann like fullt et solid inntrykk: Vi kommer 41 km på ren eldrift og ender opp med et bensinforbruk på 0,48 l/mil.
Også i daglig bruk gjør hybriddrivlinjen et fint inntrykk. Totaleffekten av bensin- og elmotor er på solide 262 hk og 425 Nm dreiemoment, der førstnevnte bidrar med brorparten: 180 hk og 265 Nm. Det betyr kraftig akselerasjon selv med moderat gasspådrag. I våre tester er ikke bilen fullt så rask som for eksempel X1 og Grandland X (se egen duelltest), men med 0–100 km/t på 7,6 sekunder og forbikjøringsakselerasjon fra 60–100 km/t på 4,0 sekunder spurter XC40 så det holder for de fleste.

Bilen er overraskende sportslig og livlig i responsen på svingete veier. Egenskaper
vi normalt sett ikke forbinder med Volvo, men like fullt vet å sette pris på. Særlig når bilen beholder en sjenerøs fjæringsvei – det gir ro om bord på dårlig vei og smidig oppførsel på små ujevnheter i bykjøring. Det eneste vi skulle ønske oss er lavere støynivå
i motorveifart, der både vindsus og dekkstøy er merkbart.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 31 2020