Dette er en Aston Martin
Mange venter seg mye av Astons Cygnet. Nå har den luksuriøse bybilen landet.
Til å være en så liten bil har Cygnet mye bagasje – både filosofisk bagasje og faktisk bagasje.
Den første er skapt av alle de som noensinne har lengtet etter en DB5, Vanquish eller Vantage og mistenker at Aston nå virkelig har tatt seg vann over hodet, og den siste er kreert av den britiske luksusprodusenten Bill Amberg. Faktisk seks ulike typer, inkludert et femdelers bagasjesett, en veske for hanskerommet, en dresspose, og en sammenleggbar stor veske.
Liker du fancy veskesett? Kanskje ikke. Men er du interessert i Cygnet og hva den betyr for Aston, er faktisk bagasjens opphav viktig.
Også prøvekjørt: Aston Martin Virage
For sannheten er at hele bilen er et tilbehør; en stor, mobil håndveske, selv om Aston-sjefen Dr Bez fortrekker å sammenligne den med lettbåten til en luksusyacht. Slik tenker man i Aston-land: Du er veldig rik, og du bor i London, New York eller Tokyo. Du eier også en Rapide eller Virage eller noe slikt, og du har verken tid eller lyst til å mase rundt etter parkeringsplass når du er ute og spiser eller skal i operaen.
Cygnet er en Aston Martin på alle måter, bare mye mindre. Den sklir inn på steder der en annen Aston aldri vil det, uten at kvalitet eller egenskaper lider. Prisen er totalt irrelevant.
«Litt» større Aston Martin: Virage S
En nødvendig Aston
Men det ble også født fordi den trengtes. For tiden er Aston Martin uten noen partnere eller synergier med store navn, og trenger å redusere drivstofforbruket og utslippstallene sine.
Da vi avdekket planene deres om å tenke om Toyota iQ, virket dette som et ganske desperat tiltak som bragte fram det grusomme merkeklistrings-spøkelset (med grusomme resultater som Riley Elf, Wolseley Hornet og Vanden Plas 1500). En uinspirerende samling av tidligere tabber, men ved ettertanke er grunnideen ikke så dårlig.
Minien er i praksis en nedskalert BMW, A1 er et forsøk på å dytte Audi-verdiene inn i en kompakt pakke, og Fiat 500 har sprengt seg gjennom alle typer av demografiske barrierer. Alle er imponerende på varierende måter, men ingen av dem er autentisk luksuriøse.
Det er Cygnet. De er kanskje ikke de som selger best, men etter min mening har Aston Martin nå de bilene som lukter best. Glem V12-eren i den fantastiske nye Viragen, og sjekk læret på innsiden. Designsjef Marek Reichman skjønner hvordan man blander lær og metall, helt til punktet der et Aston-interiør overgår begrensningene i bildesignen og drar et helt annet sted. Dette er Astons unike salgstriks.
Atskillig raskere: Nye Porsche 911 Carrera
Utrolig nok er Cygneten like bra. Rattet føles utrolig bra i hendene, armstøttene og dørhåndtakene er forsynt med smørmykt lær, og setene har både fantastisk utseende og følelse.
Konsollen er pakket inn i mykt lær, i taket er det alcantara. Det finnes ingen metalleffekter i plasten her; det er ekte vare (sink, faktisk). Det er en søt, liten Cygnet-logo på bunnen av midtkonsollen, samt utvendig på B-bjelken. Navnet står til og med på det utvendige dørhåndtaket.
Alt er nytt
Andre steder er ikke alkymien så effektiv, av åpenbare grunner. iQ-ens iPod-lignende minimalisme passer bystilen dens, og Cygneten er bredere og kraftigere, og bærer Aston-grillen litt ukomfortabelt.
Alle karosseripanelene er nye unntatt taket, og Reichman mener at den omarbeidede designen har konsekvente linjer. Med andre ord går de alle et sted og har en hensikt, selv om det ligner på en rådyr ansiktsløftning i Beverly Hills.
Men den er veldig, veldig langt fra å være hjemmesnekret, og en grundig titt på noen av Cygnetens indre kroker og kriker røper ingen slags hastverksarbeid. Komplette iQ-er blir tydeligvis levert til Astons fabrikk i Gaydon, og deretter demontert og gjenskapt som Cygneter. Det er ingen dårlig bedrift, for iQ er ingen shabby bil i utgangspunktet. All respekt til Aston-folket, som har gjort en flott jobb.
Med et ubegrenset budsjett og frie kreative tøyler; ville en by-Aston ha endt opp slik som denne? For å være ærlig ville den kanskje ikke blitt så bra.
Moro!
Kastet inn i Londons rushtrafikk ved London Bridge har jeg glemt hvor imponerende iQ-en er. Genialt utformet, med plass til tre store voksne inni, og med et under tre meter langt karosseri, er turen mye bedre enn akselavstanden skulle tilsi, delvis fordi den er litt bredere enn du skulle tro.
Det finnes ingen dynamiske endringer i Cygnet-utgaven, og det trengs heller ikke. Den 98-hesters 1,3-liters VVTi-motoren er perfekt til å smette inn i hull, 16-tommers hjul gir bra kjøreegenskaper, og den er raffinert så lenge du ikke presser automatkassa. Sekstrinns manuell finnes også, men blir totalt hensiktsløst her.
Klikk deg inn på Astons nettsider, så kan du lett kaste bort en halvtime på å finne ut hvor langt du kan strekke grensene for god smak. Valgene er ikke bare endeløse, men definerer bilen.
Du aner ikke hvor mye moro jeg hadde med å kjøre den i London, selv om vi sto stille i to tredeler av tiden. Noe som er mye av poenget. I en Cygnet har du en over gjennomsnittlig sjanse til å komme unna trafikkhelvetet. Men selv når du ikke klarer det, er det en bedre bil å holde ut i.
For når du ikke kjører den, kan du kose deg med den.
Les også:
Den ene Yaris-tingen som gjør at vi gliser
Ferrari 458 Italia møter McLaren MP4-12C
Top Gear kjører ekstreme lettvektere
