Volvo 850
Derfor var denne bilen en revolusjon
Nå fyller den 25 år.
I år er det 25 år siden 1991. Hva husker du egentlig fra det året? Kong Olav døde, Gulf-krigen ble igangsatt og den japanske finansboblen sprakk. Mange regner også 1991 som slutten på den kalde krigen (siden Sovjetunionen kollapset til en mengde mindre nasjoner), men 1991 ble også begynnelsen på en revolusjon for et til da ganske så traust bilmerke: Volvo.
Det svenske merket hadde gjort seg berømt de foregående tiårene ved en bevisst satsing på trygge og ekstremt solide familiebiler. Biler som Amazon, 240 og 760 var nærmest uslitelige, og tålte det meste. Men samtidig var de konservative og lite spennende, og Volvo hadde fått rykte på seg for å være både kjedelig og alt annet enn ungdommelig (noe som blir litt ironisk når man tenker på hvor populære 240 og 760 ble hos ungdommen med årene).
Satset mot stjernene
Volvo visste at noe måtte gjøres, og denne gangen satset man mot stjernene. Noe som gjorde at det nye prosjektet var kjent som Galaxy-prosjektet. Det ble påbegynt i 1978, og gjennom hele 80-tallet jobbet man med den nye modellen. Dette resulterte tilslutt i to separate biler. 400-serien som ble laget i Nederland, og 850-serien som ble laget i Sverige.
Dette får ikke Mercedes selge lenger
Den 11 juni 1991 viste man fram den helt nye 850 på Globen i Stockholm, med design av Jan Wilsgaard. Han hadde vært med Volvo siden 50-tallet, og hadde tegnet konsernets kantede modeller på 60-, 70- og 80-tallet. 850 ble hans siste design.
Fire verdensnyheter
For den uinvidde var det ved første øyekast ingen grunn til å bli spesielt begeistret. 850 så ut som en fortsettelse av 740/760-serien, men var i virkeligheten en helt ny bil fra bunnen opp. Mens de gamle gigantene hadde hatt bakhjulstrekk, dro den nye 850 på forhjulene, og under panseret var en tverrstilt femsylindret motor. Det var tradisjonsbrudd for Volvo, det!
Under presentasjonen ble det vektlagt at dette var en dynamisk bil med fire verdensnyheter. Det ene var den allerede nevnte tverrstilte femsylindrete motoren, men i tillegg kom en Delta-link bakaksel utviklet av Volvo, et integrert sidekollisjon-beskyttelses system, samt et selvjusterende sikkerhetsbelte.
Dynamisk kjøreglede
En ting som var en verdensnyhet, men som Volvo ikke presenterte som sådan, var at man for første gang hadde prøvd å lage en bil med virkelig kjøreglede, helt ned til det å få en spenstig motorlyd under pådrag. Den første modellen var 850 GLT med 170 hestekrefter, og fikk god kritikk av pressen. 1992 gikk med til den største markedsføringskampanjen som Volvo noensinne hadde igangsatt, som et ledd i lanseringen av bilen på det amerikanske markedet. Sommeren 1992 dukket 850 GLE opp, men langt større ting var på gang.
I februar 1993 avduket man stasjonsvognutgaven av 850. Den hadde ingen store visuelle overraskelser, utover de store baklysene som dekket hele D-stolpen, og som var tegnet av Rolf Malmgren. Det som derimot voldte ingeniørene mest bry var baksetet. Man ønsket nemlig at tre barn kunne sitte i trepunktsbelte i baksetet med tre nakkestøtter, samtidig som man fikk et nedfellbart og delbart baksete. Det hadde ingen gjort før, men i 850 stasjonsvogn klarte man det, ved å feste beltene i baksetets ryggstøtte.
Med stasjonsvogn på racerbanen
Men få kunne ane at bilen ville være spydspissen inn i det svært populære BTCC (British Touring Car Championship), året etter. Stasjonsvognen vant ingen løp, men Volvo visste hva de gjorde. For PR-effekten var maksimal, og publikum elsket 850 stasjonsvogn. Tom Walkinshaw Racing tok seg av prepareringen av bilene, og som sjåfører fikk man det sterke paret Rickard Rydell og ex-Formel 1-fører Jan Lammers.
Se hva som dukket opp i Fredrikstad
I mellomtiden hadde Volvo lansert 850 Turbo i august 1993, som med sine 225 hk var den råeste Volvo noensinne bygget. Men allerede i mars 1994 ble den rekorden slått, for da dukket råskinnet 850 T-5R opp på Geneve-utstillingen (tilgjengelig både som sedan og stasjonsvogn). Med sine 243 hk var den istand til å kjøre fra det meste. For de som nøyde seg med litt mindre effekt fikk man også en toliter på 126 hk i vanlig 850.
Stadig nye varianter
Motorutvalget ble stadig større, og i 1995 fikk man 850 TDI med en 140 hesters 2,5-liters dieselmotor. Den fikk ikke pulsen opp på entusiastene, men det gjorde derimot 850 R i 1996, som var en videreføring av T-5R, med 250 hk og en toppfart på over 250 km/t. Det samme året fikk man også 850 AWD som 1997-modell (alle med 2,5-liters motor), som hadde trekk på alle fire hjul. Den mest kuriøse varianten var derimot Volvo 850 Bi-Fuel, som kunne kjøre på både vanlig bensin og metangass.
Ute på racerbanen hadde det i mellomtiden skjedd store ting. Stasjonsvognen måtte oppgis da nye aerodynamiske regler tvang den bort, og man kjørte derfor med det vanlige karosseriet i 1995. I hendene på Rydell og Tim Harvey klarte Volvo 850 seks seire, og i 1996 fortsatte suksessen med fem seire for Rydell og Kelvin Burt.
Uvante adjektiver
Volvo 850 hadde dermed klart noe ingen Volvo hadde klart før. Nemlig å bli et seriøst valg for den som ville ha både sportslig kjøreglede og gode ytelser. Til og med en krøllhåret programleder for «Top Gear» kjøpte seg en T-5R herregårdsvogn, med påfølgende mediaeksponering. Legg til suksessen på racerbanen, at den var den første Volvo med forhjulstrekk og den første med firehjulstrekk, samt den første masseproduserte bil med airbager i dørene (i 1995), og man har grunnlag for å si at 850 var den mest revolusjonerende bil i konsernets historie.
En Volvo trengte ikke bare å være sikker, trygg og fornuftig, den kunne også være spennende og kul. Og de to siste adjektivene hadde ikke mange brukt om en Volvo før…
I 1997 var det slutt etter 1.360.522 produserte biler. Modellen ble oppfrisket, i tråd med konsernets nye navngivning, ble 850 til S70 og V70. Men det er en helt annen historie…
Dette artikkelen ble først publisert på Broom.no. Les også:
Nå kommer de med ny billigbil til Norge
Dette er noe av det villeste du kan oppleve
Nå går de til krig mot kopi-bilen