Bruktbil: Roadster

De er brukte, men kvaliteten er god og kanskje har du råd

Om bilene har noen år på baken, er ikke kjøregleden noe mindre. Her er fire herlige roadstere, og én du bør være forsiktig med.

Først publisert Sist oppdatert

For mange er en roadster – en toseters åpen sportsbil – selve inkarnasjonen på sommerlig bilglede.

Spør du oss, finnes det knapt noe flottere enn å velge seg ut de beste veiene i Norge og deretter legge ut på tur i en slik bil. Det er konstant påfyll for sansene, kombinert med maksimal kjøreglede i biler som passer perfekt på smale og svingete landeveier.

2000-tallet var kanskje ikke de betalbare roadsternes store tiår, men noen fantes.

Match mellom pris og etterspørsel

Vi har sjekket fire av våre favoritter mot tyske Dekras store bruktbilstatistikk. Vi har valgt kilometerstand 50 000 til 100 000 km. Det passer på to områder: Mange vil helst ha en bil som ikke har gått for langt – og åpne sportsbiler i Norge har sjelden fryktelig høy kilometerstand. Her er det altså match mellom etterspørsel og tilbud.

Mange som eier slike biler, har et lidenskapelig forhold til bilen. Det betyr at du kan finne biler som er flere år gamle, men likevel i topp stand. Men for all del, vi har sett eksempler på det stikk motsatte også. Som vanlig gjelder regelen om grundig sjekk før kjøp.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

BRUKTBIL: Mazda MX-5. FOTO: Terje Bjørnsen
BRUKTBIL: Mazda MX-5. FOTO: Terje Bjørnsen

Nærmest feilfri, men sjekk bremser

Mazda MX-5  (tredje generasjon, 2005-2014)

Nærmere én million MX-5-er har Mazda bygd siden bilen ble lansert i 1989. Mazda har tidvis nærmest har «eid» segmentet for rimelige roadstere.

Produksjonen av tredje generasjon av MX-5 startet høsten 2005. To motorer ble tilbydd, en 1,8-liter med 126 hk og en 2,0-liter med 160 hk. Den nye generasjonen var gjennomgående modernisert, eksempelvis var antiskrens nå på plass. Seint på året i 2008 kom en større facelift. I våre øyne tilførte den en liten dose maskulinitet som gjorde godt for utseendet.

Dekra har alltid hyllet MX-5 som en nærmest feilfri bil, men nå heiser de et varselflagg for bremsene. At de er utslitt før de burde, er kanskje ikke noe som er like aktuelt i Norge som for biler som kjøres hardt i Tyskland.

Men de finner også trege kaliperstempel og klosser som har lagt seg inntil skivene. Også stabilisatorstagene må sjekkes.

Med 50 000 til 100 000 km på telleren koster MX-5 fra ca. 130 000 til 170 000 kroner.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

BRUKTBIL: Porsche Boxster. FOTO: Terje Bjørnsen
BRUKTBIL: Porsche Boxster. FOTO: Terje Bjørnsen

Motor og drivverk bør sjekkes grundig

Hundepromp utløser bobilalarm
Pluss ikon
Hundepromp utløser bobilalarm

Porsche Boxster  (2005–2012)

Den første Boxsteren kom i 1996. Noen syntes den så for søt ut til å være en ekte sportsbil fra Porsche, men den var en ren fryd å ratte.

I 2005 kom generasjon to, med internkode 987. Både inn- og utvendig hadde Porsche gjort større og mindre endringer. Motortilbudet startet i 2005 med 240 hk for normalutgaven og 280 hk for S-versjonen, og dette økte i flere trinn til 255/310 hk. En norgestilpasset utgave med 211 hk kom i 2010.

Med 50 000 til 100 000 km kjørelengde er 82 prosent av Boxsterne Dekra har kontrollert uten relevante feil. Motor/drivverk bør imidlertid sjekkes grundig, for her ligger Boxsters feilprosent over snittet. Se etter oljelekkasjer, sjekk tilstanden til drivleddsmansjettene og kontroller at støttestag sitter som de skal.

Prisområde for Boxster generasjon to med kilometerstand 50 000 til 100 000: Fra ca. 330 000 kroner.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

BRUKTBIL: Mercedes SLK. FOTO: Terje Bjørnsen
BRUKTBIL: Mercedes SLK. FOTO: Terje Bjørnsen

Færre feil enn gjennomsnittet

Mercedes-Benz SLK (2004–2011)

Annen generasjon av SLK kom i 2004. Den minste motoren, en 1,8-liter med kompressor og 163 hk, passer fint i bilen – den har krefter nok til norske forhold. Sekssylindrede versjoner er sjelden vare i Norge. I 2008 gjennomgikk SLK en kraftig oppgradering. Bilen ble enda mer av en luksuriøs cruiser, men samtidig ble veiegenskapene tydelig forbedret. Aktiv styring kom inn som ekstrautstyr.

Hos Dekra sanker SLK grønne piler i nesten alle kategorier, altså færre feil enn gjennomsnittet for biltypen. Unntaket er elektrisk anlegg/elektronikk/lys, der den kun er gjennomsnittlig. Dekra tipser om at man bør teste bryteren for nær- og fjernlys. Som normalt for sportslige biler oppfordrer Dekra til kontroll av stag og ledd for understell/styring.

Pris med 200 K-motoren: Fra 150 000 til 250 000 kroner.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

BRUKTBIL: BMW Z4. FOTO: Terje Bjørnsen
BRUKTBIL: BMW Z4. FOTO: Terje Bjørnsen Foto: Terje Bjørnsen

En facelift det er verdt å strekke seg etter

BMW Z4 (2003–2008)

Z4 er større og mer GT-preget enn forgjengeren Z3. Bilen ble bygd i USA, og standardmotorene var lenge herlige sekssylindrede maskiner med fra 170 hk. I 2005 kom en firesylindret utgave av Z4 med 150 hk. Kjøreegenskapene, uansett versjon, er klart mer sportslige enn i Mercedes SLK.

I 2006 fikk Z4 en facelift som det er verdt å strekke seg etter. Utvendig ble særlig fronten kvassere å se til. Innvendig ble den både pyntet og fikk mer utstyr, og BMW hadde også strammet opp kvalitetsfølelsen. Nye seksere kom også til, med til dels betydelig mer kraft enn før.

På Z4 finner Dekra flere feil enn gjennomsnittlig for biltypen (men fortsatt er tre av fire biler uten relevante feil). Svake områder er elektrisk anlegg/elektronikk/lys og understell/styring.

Pris for Z4 av første modellserie starter på rundt 165 000 kroner med 2,0-liters motor.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

BRUKTBIL: Fiat Barchetta. FOTO: Terje Bjørnsen
BRUKTBIL: Fiat Barchetta. FOTO: Terje Bjørnsen

Forsiktighet påkrevd

Fiat Barchetta (1995–2003)

Det finnes en og annen Fiat Barchetta i Norge. De ser kule ut, men pass opp. Mens de andre bilene på dette oppslaget har en andel uten relevante feil på minst 75 prosent, er tilsvarende tall for den noen år eldre Barchettaen 53 prosent. Dekra skriver at den oppfyller klisjeen for en italiensk sportsbil: Vakker, men ikke tillitvekkende.