Skitt la gå
Møkkajobben bare menn gjør
Tømming av toalettet er vel den minst delikate detaljen ved bobil-tilværelsen. Men hvorfor er det bare menn som gjør møkkajobben?
Stasjonære toaletter har vi hatt i uminnelige tider. Til og med de gamle grekerne hadde et toalettsystem med vann som førte bort avføring.
Men hva med portable toaletter? Når dukket de opp?
En teori er at man så de første portable toalettene i gruver. Når gruvearbeiderne måtte tre av på naturens vegne, var det jo ikke aktuelt å bruke halve dagen på oppgaven. Det var gjerne en lang og kronglete vei opp til overflaten, så ærendet måtte utføres der nede i dypet.
Allerede på tidlig 1800-tall ble gruvevogner brukt til å frakte malm ut av gruvene. Ikke uventet var løsningen på toalettbehovet en egen "toalettvogn" på skinner. Et metallbeist med to hull, som på en utedass, noe som ikke borget for privatlivets fred.
Men man fikk nå gjort fra seg; det fungerte, ja gikk rett og slett på skinner. Og så kom avleggerne, for eksempel i form av små portable toaletter til sykehjem - og ikke minst til båter, campingvogner og bobiler.
Utover 60-tallet gikk utviklingen raskt. Vi fikk bærbare toaletter med vann, med såpe, med batteridrevet skylling etc. Vi fikk klassikere som Porta-Potti - et merke hvis navn nærmest er blitt synonymt med bærbare toaletter.
Og så har vi dagens moderne kassett-toalett, der man slipper den nervøse turen gjennom salongen med en skvulpende plastkasse i hendene.
Ringen er på sett og vis sluttet. Møkka fraktes igjen på hjul. Nå er det bare å dra kassetten ut fra utsiden og trekke ut håndtaket, så kan avføringen rulles som en trillekoffert til nærmeste tømmestasjon.
Noble mannfolk?
Men så er det vi kommer til dagens egentlige og vel temmelig harmløse tema. Hvorfor er det bare menn som kommer trekkende/bærende på bobil-bæsjen?
For det kan jeg med sikkerhet hevde - jeg har knapt noen gang sett annet enn menn utføre bobil-livets antatt største drittjobb.
Selv reiser jeg på bobiltur både med kjæreste og datter. det er aldri et spørsmål om hvem som tømmer dassen når det lyser rødt. Jobben er min. Automatisk. Og det skal sies, det føles naturlig at det er slik. Men hvorfor?
Riktignok er 19. november fast dato både for "International Men's Day" og "World Toilet Day". Men likevel. Handler det om innarbeidede kjønnsrollemønstre og tradisjonell og/eller hensiktsmessig arbeidsfordeling?
Det har i hvert fall neppe noe med vekt å gjøre. Så mye inneholder ikke et kassett-toalett. Dessuten har det jo som sagt hjul.
Sosiologiske studier finnes rimeligvis heller ikke, med utgangspunkt i observasjonen som er grunnlaget for denne kommentaren. Så får vi heller prøve å fundere litt selv.
Noble menn?
Kan det være at mannens forhåpentligvis fortsatt ikke helt begravde instinkt for nobelhet slår ut når det gjelder spørsmålet om hvem som skal ta seg av do-tømmingen?
Eller kan det hende at det er mannens medfødte interesse for duppeditter som gjør at han melder seg frivillig? Et moderne kassett-toalett må jo tømmes ved litt draing i spaker og trykking på knapper; mer skal det kanskje ikke til før det klør i fingrene på gubben?
Antageligvis vil også kvinner finne det mer anstrengende å bedrive small talk med fremmede, bærende på respektive familiers siste tarmtømminger. Menn er muligens litt enklere sånn. Selv om undertegnede alltid setter pris på å slippe den typen skvulpende do-kø som av og til danner seg foran en tømmestasjon på en campingplass.
Så det blir vel som det er, tenker jeg. Sees ved tømmestasjonen, gutter. Og god fordøyelse!
Les også:
