Bobilferie er kult

Min kamerat Nikolai titter ut av døren på vår ti meter lange bobil med en blanding av entusiasme og nervøsitet i blikket. Vi er i New Mexico, og rundt oss er det flat ørken - reptilenes domene - så langt øyet kan se. Stillheten brytes kun av vogntog som sporadisk freser forbi på Interstate 10. Fra taket på bobilen har vi flott panoramautsikt mot ingenting, der det forsvinner i horisonten langt unna. Det er vel i den retningen vi skal, tenker jeg. Så klatrer vi ned, starter V8-motoren og blar oss fram til Steppenwolfs "Born to be wild" på CD-spilleren.

30 sekunder senere er fartsholderen innstilt på 75 miles i timen. Vi er fullstendig alene på firefeltsveien, idet solen synker ned bak horisonten og farger landskapet blodrødt. Neste stopp er kanskje om en time - eller rundt neste sving.

Hus med hjul

I Norge blir bobilturisme gjerne assosiert med tyskere på elg- og fjordeventyr, som sirupskjører opp og ned hårnålssvinger i Sogn og Fjordane med en hale av illsinte bilister etter seg. Og der en bobil i Europa kan virke som en tupperware-boks med fire hjul og gassbluss, er amerikanske motorhomes tuftet på et enkelt prinsipp: Ta det du har hjemme, komprimer det litt og monter en kraftig motor på det. Vår bobil har soveplass til seks, luftkondisjonering, sentralvarme, mikrobølgeovn, bad og separat dusjrom. Med varmt vann nok til alle, selvsagt.

- Is that your rig? Are you some kind of band? Norwegians, from Louisiana?

Fem europeiske ungdommer i bobil vekker oppsikt, selv i et land som USA. Vi blir møtt med undring og humring blant hardbarkede, eldre campere i Schulenburg, en liten by midt ute på den texanske prærien.

Amerikanske campingfasiliteter - eller RV Parks, som de kalles, finnes overalt. Du kan campe på The Strip i Las Vegas, med utsikt over Grand Canyon eller på stranden i Texas' badeby nummer én, Galveston. Mulighetene er uendelige, akkurat som avstandene: 75.000 kilometer motorvei og tusenvis av campingplasser å velge i.

Les også: Må søke om USA-innreise

Solseng på taket

- Gud og Djevelen lekte her sammen da de var små. Slik ble Arizona til, forklarer en trailersjåfør vi møter på en Truck Diner.

I delstatens glovarme ørkenhovedstad Phoenix camper vi blant kaktuser og sand. Taket på bilen gjør nytten som solseng for pigmenthungrige bleikfiser fra Europa. Vi ikler oss den norske turistens sommerbunad - bermudashorts og t-skjorte, før vi starter motoren og freser videre nordover. Halvannen time senere dukker de første tegnene til gåsehud opp i kabinen.

- Når ble kaktusene hvite? spør min kamerat Espen, idet ørkenlandskapet plutselig blir forvandlet til snødekt granskog.

De neste minuttene kan bilister på vei mot Flagstaff (2700 m.o.h) nyte synet av en gruppe shortskledde gutter som har snøballkrig i veikanten.

Les også: Shopping i New York

Tre klimasoner

Å kjøre gjennom USA tar deg gjennom tre klimasoner og enda flere tidssoner, og mange byer med ulike mennesker og kulturer. Du får se de enorme kontrastene et land som USA byr på, fra desperasjon og fattigdom New Orleans' knuste nabolag, til forretningsstrøket i oljebyen Houston, hvor lyktestolpene er i polert stål og rennesteinen i marmor. Friheten til å stoppe hvor som helst, og bli der så lenge du gidder, er noe av det aller fineste med bobilopplevelsen i USA. Og det er lite i verden, sorry tyskere, som kan konkurrere med det å kunne våkne opp, lage amerikansk frokost og åpne døren med en fabelaktig utsikt mot Grand Canyon.

Og dersom du ikke orker lage frokost, vil du alltid finne en fast food-restaurant i nærheten.

Les også:

Rålekker designklassiker

Se, en kul campingvogn

Les flere reisesaker på Klikk Reise