Kommentar:
Forvirrende bobilstatistikk
I følge salgsstatistikken er Capron Norges mest solgte bobilmerke. Problemet er bare at Capron ikke er et bobilmerke.
Salgsstatistikken for bobiler solgt i Norge toppes som regel av et merke som faktisk ikke eksisterer. Nemlig «Capron». Capron er navnet på en fabrikk i Neustadt i Sachsen i Tyskland – et underbruk i Erwin Hymer Group. Fabrikken, som åpnet i 2006, ble primært etablert for å møte en økende etterspørsel etter innstegsmerkene Sunlight og Carado, dattermerker av henholdsvis Dethleffs og Hymer.
Med andre ord, så er «Capron» øverst på salgsstatistikkene her på berget i realiteten et tall for det samlede salget av Sunlight og Carado. Men ikke bare det. På Capron-fabrikken produseres nemlig også andre bobiler. En av dem er Solifer. Ikke hele sortimentet, bare modellen Action.
Rundt 100 av dem går årlig til Norge, og disse havner også i vår statistikk under «Capron». Mens resten av Solifer-modellene produseres på LMC-fabrikken, og havner der de hører hjemme, under «Solifer». Forvirrende? Visst. Hele bransjen er forvirret!
Hvorfor er det slik? Hvor et merke havner i vår statistikk avhenger av hva som står på den enkelte modells COC-papir (Certificate of Confirmity – en slags «fødselsattest» eller typegodkjenning med nøkkelinformasjon)). På bobilene som Capron-fabrikken sender til Norge står det en kode i COC-papirene som sier at dette er en «Capron». Dermed blir alle Sunlight, Carado og Solifer Action-bilene offisielt en «Capron». I vognkort og i statistikk.
Hvorfor har ikke hvert enkelt merke egen kode? En forklaring vi har hørt er at det koster mye penger å etablere COC-dokumentasjon med egen kode for hvert enkelt merke produsert på Capron-fabrikken, og at tyskerne derfor velger å la alt gå under paraplyen «Capron».
Det er Opplysningsrådet for Veitrafikken som sender ut salgsstatistikk for bobiler i Norge. Der er de klar over problemet, men sliter med å håndtere det.
OFV får sine data fra et system som heter Autosys, som igjen innhenter informasjon hos Trafikkstasjonene, som registrerer nye kjøretøy på bakgrunn av COC-papirene. Hvis OFV får tilstrekkelig informasjon kan de «knekke koden», og fordele merkene fra Capron i statistikken de går ut med. Men da må Trafikkstasjonene gjøre en grundigere jobb når de fyller ut registreringspapirene.
«Vi har i lang tid prøvd å få Vegvesenet i Oslo til å begripe at det for vår modell Sunlight skal framgå i papirene at det er en Capron modell Sunlight», freser Dethleffs mann i Norden, Lars Saaby. «Det har de slitt med å skjønne, og derfor blir registreringsstatistikken gal!»
Svenskene klarer det. Lars Erik Poulsson i Husvagnsbranschens Riksförbund forteller at papirene de får fra den svenske Transportytelsen også er ufullstendige, med bobiler fra Capron merket som mye rart. Poulssons fordel er at han har kunnskap om bobiler, og derfor stort sett lykkes å identifisere modellene ved hjelp av modellbetegnelser og/eller opplysning om hvem som er importør. For de ansatte i OFV er dette vanskeligere. Bobil er en mer perifer del av deres arbeidsdag.
Vår upresise salgsstatistikk handler ellers ikke bare om Capron. Merker som for eksempel Benimar har ikke fått egen COC-kode for Norge, og havner også litt her og der. Pössl er av og til delt i to – Pössl og Poessl. Og noen ganger registreres søstermerket Globecar som en Pössl, andre ganger som en Globecar. Og nå er Capron i gang med å lage Pössl/Dethleffs-bybobilen Roadcar. Hva ender den opp som i statistikken?
Summa summarum, så kan vi fastslå at det er en jobb å gjøre med salgsstatistikken for bobiler. Det er i alles interesse at den stemmer med virkeligheten. På tide med et møte mellom Norges Caravanbransjeforbund og Statens vegvesen?
Denne saken ble første gang publisert 25/11 2015, og sist oppdatert 02/05 2017.