Nei til store bobiler

Nederlenderen Theo Ernst Slijkhuis driver Buøy Camping i Dalen i Telemark. Han har aldri vært redd for å tenke nytt. Blant annet var Buøy Camping den første bedriften i Norge som aksepterte bitcoin.

Nå har Slijkhuis tenkt nytt igjen. Og gått til det skritt å nekte bobiler over seks meter innpass på sin idylliske campingplass.

Bobiler ikke ønsket

I praksis vil det si at de aller fleste bobiler må snu igjen, etter at de har kjørt steinbroa over til Buøy og møtt to ting – en innbydende campingplass-fasade og flere skilt som proklamerer at bobiler over seks meter ikke er ønsket.

En tøff og nok for mange merkelig beslutning, all den tid bobilene er «den nye vinen» i campinglivet. 50 000 bobiler går nå med norske skilter, og minst like mange utenlandske besøker Norge hver sommer. Bare den timen vi bruker på intervjuet av Slijkhuis kommer og drar 3–4 bobiler. En tusenlapp eller mer. Og det er mandag formiddag!

Men Slijkhuis, som overtok Buøy Camping for tyve år siden, har selvsagt sine grunner.

– Atmosfæren har blitt gradvis ødelagt de siste årene, sukker han.

Mister gjester

Problemet er de store bobilene. Og eierne deres.

– Min oppfatning er at jo større bobilene er, jo mer arrogante er eierne. Det gjelder selvsagt ikke alle, men mange nok til at det påvirker stemningen på campingplassen når den er full av store bobiler. Andre campere liker ikke å være her når det er for mange av dem.

– Men økonomisk sett – tåler camping­plassen å miste så mange bobilgjester?

– Vi har jo regnet på det. Kanskje representerer bobilene vi ikke lenger slipper inn et inntektstap på førti prosent. På den andre siden merker vi allerede at andre typer campere blir lenger nå, og da tjener vi fort inn tapet. Så langt har vi ikke merket store forskjellen økonomisk, men den gode gamle camping-atmosfæren er på vei tilbake. Dessuten driver jeg ikke denne campingen for å bli rik. Det har alltid vært en høy grad av idealisme bak driften her, og det er viktig for oss å trives med jobben.

Digre rullestuer

Frekke bobileiere. For fire år siden sluttet Slijkhuis med å blande store bobiler med andre typer campende. Han plasserte dem på hver sin del av campingplassen. Som han sier, det var en gruppe som camperte og en gruppe som parkerte. Idyll på den ene siden, masse oppstilte bobiler på den andre siden.

Problemet var bare at bobilene også fikk den kjedeligste delen av campingplassen, og mange ga uttrykk for misnøye med det. Ukvemsord kunne falle i resepsjonen. Slijkhuis begynte å bli lei. Og han mener det også fulgte andre typer problemer med digre «rullestuer».

Annonsørinnhold

Skjønnhetskalenderne du fortsatt kan sikre deg

– Det var denne typen gjester som kom sent og dro igjen før resepsjonen var åpen, uten å betale for seg. Slikt irriterte meg. Jeg vil ikke være en politimann her inne, og må kunne stole på gjestene.

Og så var det bobilgjestenes klager over det Slijkhuis oppfatter som småting. Som at det om sommeren bare er kaldt vann i håndvasken på toalettet. Og at wifi-en ikke er rask nok.

Seksmetersregelen

Så fikk han altså nok av gjestene han sammenligner med enkelte eiere av store motorbåter; de som er «verdensmestere» og tror de eier fjorden, men knapt nok har båtfører­sertifikat. Ha ville ha flere av «seilerne» – de mer smålåtne campinggjestene som vil campe mer på den gamle måten.

Derfor innførte Slijkhuis seksmeters­regelen før sesongen 2018. En regel han ikke overholder hundre prosent. En bybobil på 6,3 meter med et voksent par er intet problem, for eksempel. Det er ikke den gruppen han ikke lenger ønsker på sin campingplass.

Enkel camping. Mange har reist etter helgen, og det er langt ifra fullt da vi dukker opp på Buøy Camping denne mandagen i juli.

Her er det hytter og rom. Et par campingvogner. Telt. Og noen bobiler og eldre campingbiler, alle av det beskjedne slaget. Fastliggere vil ikke nederlenderen ha. – De blir en stat i staten, og jeg blir ordfører. Campingplassen ser ut som en ghetto, og den eneste fordelen er fast inntekt, fastslår han.

Bra vi er forskjellige

Det er rolig her, og i den grad bilstøy høres er det fra bobiler som kommer, snur og drar. Ikke alle har sjekket Buøy Campings nettside, der det står tydelig at store bobiler er uønsket.

At Slijkhuis gambler, er det ingen tvil om. Campingplasser flest gjør det stikk motsatte av Buøy Camping. De åpner opp for flere bobiler. Noen sier sågar opp fastliggere, for i stedet å lage bobilplasser. Men som daglig leder Erling Skoe hos bobilbaserte Telemark Kanalcamping sier: – Det er bra vi er forskjellige og utfyller hverandre, i stedet for at alle campingplasser skal ha det samme tilbudet.

Bobilalternativet

Slijkhuis er vokst opp med camping, slik mange nederlendere har. Foreldrene tok ham med i telt og campingvogn. Som ung voksen kjørte han Europa rundt i en 2CV og teltet. Han har alltid likt den enkle formen for camping. Kanskje det har bidratt til hans aversjon mot åpning av portene for bobilinvasjonen vi ser i disse dager?

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg i år

Dalen er et naturlig sted å stanse på veien mellom øst og vest. Og fortsatt er det et tilbud til bobiler her, uansett størrelse. Kommunen har nemlig opprettet Dalen Brygge og Bobilparkering ved havnen der man kommer fra de bratte nedstigningene østfra.

Ikke all verdens tilbud, riktig nok. Åtte strømuttak. Toalett. For bobiler er dessuten prisen stiv hvis man vil overnatte. Men for de aller fleste bobilene er altså dette det eneste seriøse alternativet hvis man ønsker å overnatte i vakre Dalen.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn Bobil nr 01 2019

Denne saken ble første gang publisert 01/04 2019, og sist oppdatert 02/04 2019.