Lavtflyging til sjøs

Det lyser fart alle veier av en RIB som Black Fin Elegance 10. Den ser lav, bred og akkurat passe bøllete ut der den ligger ved brygga. Midtkonsollen er diger, men også strømlinjeformet. En bitte liten, sexy vindskjerm forteller at denne båten i første rekke er laget for klima der sommertemperaturen ofte har 3-tall først.

Det blir ikke mindre fristende når du tar en kikk på hekken. Der henger to Mercury Verado 400 R fra Mercurys racingavdeling. For tiden den sterkeste utenbordsmotoren laget av en av de fem store motorprodusentene (Mercury, Yamaha, Suzuki, Evinrude og Honda).

Før vi stikker ut av havna her på sydenden av Sardinia, får jeg en gjennomgang av båten. Når en RIB blir såpass svær som dette, legger du mindre merke til hva pongtongene stjeler av innvendig plass i forhold til en på seks meter. Allerede fra du setter føttene om bord, roper det solskinnsbåt fra alle kanter. Forut er det selvsagt en diger solseng på 2,60 x 1,70 meter.

Like god som Svindal?

Foran i konsollen er det utsparring for et lite sete i fartsretningen, der du virkelig kan få testet hårfestet, eller om du er like god som Aksel Lund Svindal til å fjære unna slagene når føreren går bananas bak gasspakene. Åpner du luka under setet dukker det opp en liten lugar med mulighet for marinetoalett. Kanskje ikke det stedet du tilbringer mange netter, men siden båten kan utstyres både med vask, kjøleskap, landstrøm, varmtvann og koketopp, har du mulighet til å la sommerkveld bli til morgen om bord.

Helt akter er det en rommelig og behagelig U-sofa med stort bord der i alle fall fem-seks stykker kan nyte turen. Sofaen kan også gjøres om til solseng og på middelhavsvis finnes det også en biminitopp til å skjerme akterdelen for den sterke solen. Her i Norge er vi kanskje mer opptatt av de seks store stuverommene, der du blant annet kan oppbevare varme klær.

Vår testbåt går i lyse farger, med du kan velge mellom ulike fargekombinasjoner både på interiør og eksteriør. Fire innvendig og fem på pongtongen, den kan fås i alt fra kremhvit til mørk grå.

Annonsørinnhold

Tjuvstart på Black Friday-salget: Sjekk hvilke utrolige kupp du gjør nå

Full elektronikkpakke

Men til det viktigste: I denne båten handler det om hva som skjer på førerplassen. En ganske imponerende greie i denne testbåten, rigget for å demonstrere alt nytt utstyr du kan stappe i en båt med to store Verado-motorer: VesselView-skjerm, svær Simrad-plotter, for ikke å snakke om kontrolldelen med joystick-styring, skyhook og andre lekkerbiskener. Her er det rett miljø for en ren glasscockpit der to store skjermer gir deg oversikt både hvor det bærer og hvordan det står til med kraftpakkene på hekken, men av en mystisk grunn er det fortsatt noen analoge instrumenter øverst på dashbordet.

Lyden er forbløffende snill når de to Mercury Verado 400 R starter opp. Hvis du kjenner Verado, vet du at det dreier seg om en kompressormatet rekkesekser på 2,6-liter. For å hente ut ekstra juice av den sterkeste standardmotoren på 350 hk, har Mercurys racing­avdeling fått lov til å leke seg. Det er i første rekke gjort endringer for å få ned temperaturen på innsugsluften: Lavere temperatur gir større lufttetthet og dermed mer ytelse. Et nytt luftinntak, en vannavkjølt kompressor og en kraftigere ladeluftkjøler er nøkkelord. Dessuten har man hevet maksimalt turtallsområde fra Verado 350 (5800-6400 o/m) til 6400–­7000 o/m for Verado 400 R.

Ankrer opp med Skyhook

Det går fint å manøvrere Black Fin Elegance 10 ut av havna på vanlig måte, men har man det nye joysticksystemet for hånden, må det selvsagt prøves. Like effektivt som IPS eller Axius på store båter virker det ikke å være, til det sitter de to motorene vel tett sammen. Men når elektronikken styrer motor­ene separat, med forskjellig rorutslag, gasspådrag og gir, svinser den nesten ti meter lange og over 2,5 tonn tunge båten elegant mellom hindringene.

Ikke lenge etter ser vi Skyhook-systemet i full sving. Når et par passasjerer skal over i en annen båt, legger vi Black Fin Elegance 10 opp i vinden og trykker på GPS-ankeret. Da ligger vi stødig som en flytebrygge og den andre båten manøvrerer seg inntil og plukker opp personene.

En frisk vind har dratt på godt rundt odden ved Capo Spartivento og sparket opp den grønne sjøen i hissige skumtoppede bølger. Det blir altså ikke noen flat-out høyfartskjøring for å se om 60 knop er innen rekkevidde. Et touch på de elektroniske gir/gasspakene tirrer opp de hissige Veradoene og sender Black Fin Elegance 10 opp i plan på null og niks. Først flyr vi lekent over de mindre bølgene inne ved stranda, men så setter vi kursen utover dit vinden har fått tid til å grave opp større og lengre sjøer.

Hektisk bak rattet

Autotrim-systemet gjør en bra jobb med å holde båten korrekt i sjøen, men skipperen om bord med mange timer bak rattet på båten, mener du bør trimme selv når det skal kjøres fort og aktivt. Som sagt, så gjort og vi utfordrer middelhavsbølgene med skarpt skrog og en svært kjørbar motorpakke på hekken. Det er hektisk på førerplass, en ukjent båt med masse kraft fordrer at man følger godt med. Men Black Fin Elegance 10 svarer fint på input og sier tydelig fra hva du kan og ikke kan gjøre.

I motvinden kikker jeg ned på fartsmåleren og registrerer at vi ligger rundt 35 knop før sprangene blir vel balstyrige og jeg kjenner blikket fra skipperen i siden. Med 25 knop vind imot river det godt i overkroppen og solbrillene tar nesten turen over bord, før jeg snur og lar det stå til på siste medvindslegg.

Vi danser greit over medsjøen: 35 knop, 40 knop, men når vi passerer 45 knop er det slutt på lavflygingen. Når vi tar av, spinner Verado-sekserne brølende, godt klar av vannflaten et par sekunder før den svære RIB-en lander mykt i neste bølgedal. En glisende skipper prikker meg lett på skuldrene og peker i retning marinaen. Nok er nok. Ingen tvil om at det er lett å bli revet med av en slik båt og et sånt potensial, både til bølgesurfing og fartsopplevelser.

Denne saken ble første gang publisert 21/05 2017, og sist oppdatert 17/06 2020.