Bjørnar (17) kjører norskbygget klassiker

I spalten "Bilen Min" har Broom.no-leserne mulighet til å fortelle litt om sin egen eller sine egne biler, og litt om sin bilinteresse.

Denne gangen skal det ikke handle om en bil i det hele tatt, men om en form for kjøretøy som gjerne er det første møtet vi får med motorisert ferdsel. Mopeden står sterkt i norsk befordringstradisjon, og her skal vi se på en klassiker som de aller fleste vil kjenne igjen.

Norsk industri-eventyr

Ikke mindre overraskende er det i den forbindelse at det er en kar på kun 17 år som er den stolte eier. Og som vi skal få se er det ikke bare et ”hendelig uhell” som har ført til at han er blitt eier og trofast bruker av et slikt klenodium – dette er dønn seriøs hobby for ham.

Les også: Fremtiden er her - nå kan du trimme mopeden elektronisk

Klenodiet vi presenterer denne gang, er sågar av norsk produksjon. For mens norsk bilproduksjon aldri ble mer enn en drøy vits i forrige århundre, og neppe blir så mye engang i det vi nå er inne i, har innenlands produksjon lenge stått sterkt når det gjaldt å forsyne nordmenn med tohjulinger.

Både med og uten motor

Både med og uten motor, for den saks skyld. Og i begge tilfeller var det Øglænd-konsernet i Sandnes som sto for produksjonen av de egne modellene, samtidig som modellpaletten ble utvidet ved også å importere sykler fra utlandet i vekslende omfang.

Når det gjelder motoriserte tohjulinger ble de egenproduserte utgavene markedsført under Tempo- og Tempolett-navnene. Produksjonstall for de mange modellene, samt markedsandel i Norge de forskjellige årene, er ikke helt lett verken å få oversikt over eller i det hele tatt å finne bakgrunnsmateriale til, men disse navnene er i hvertfall godt kjent blant nordmenn med noen år på nakken.

Det er gjerne slik at noen husker motorsyklene fra sin tid i Forsvaret, mens ”alle” som har kjørt moped enten har hatt eller kjent noen som har hatt den modellen vi her skal se nærmere på: Tempo Corvette.

Den norske ”ur-mopeden”

Det som på mange måter ble den norske ”ur-mopeden” kom på markedet i 1960, og den viste seg å være så slitesterk at modellen var i salg med ikke altfor store forandringer i over 30 år. Hele tiden var den nok ansett mer som en trofast sliter enn som en leken kjøremaskin, men hemmeligheten bak suksessen regnes av mange kilder for å være den sterke rammen, som tålte større motorer enn den 47 kubikkcentimeter store Sachs-maskinen som var med mer eller mindre uforandret hele veien.

Les også: 140 km/t på moped - ikke prøv dette hjemme!

Den var fremdeles like slitesterk, men begynte å bli merkbart utdatert både på utstyr og i fremtoning da 1990-tallet opprant. Da hadde man dessuten slåss i ganske mange år mot adskillig billigere, mer drivstofføkonomiske og mer flashy mopeder fra Japan, og ingen ble vel overrasket over at det måtte ta slutt en gang.

Har blitt samlerobjekt

Da var imidlertid Tempo Corvette allerede blitt en klassiker, og fine eksemplarer omsettes i dag for hederlige summer. Mange er også interessert i å kjøpe for å pusse opp hjelpetrengende eksemplarer, gjerne for å minnes en akkurat maken man hadde kanskje for så lenge siden som på 1960-tallet.

Samme innstilling har Bjørnar, som eier Corvetten på bildene. Men han har altså intet nostalgisk forhold til disse mopedene fra sin egen oppvekst – her handler det bare om å ha sans for kvalitet, og interesse av å ta vare på konkrete minner fra en svært vellykket del av norsk industri på 1900-tallet.

Les også: Jonas vurderte moped, men gikk for en Volvo i stedet

Eier: Bjørnar Bergeland, (17).

Bosted: Tau, Strand.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Litt om meg selv: Liker veldig godt gamle mopeder og biler, og restaurerer gamle Tempoer som en hobby. Har seks mopeder stående i garasjen nå, fem Tempoer og en svensk Crescent. Nærmere bestemt en 1959-modell Swing, 1960 Corvette 240, 1968 Corvette 290, 1974 og 1976 Corvette 380, og 1986 Crescent ”flakmoped” (3 hjul med kasse foran).

Kjøpte den som 14-åring

Mopeden: Tempo Corvette, 1974-modell.

Hvor lenge har du eid den? I tre år.

Hva har du gjort med den? Ikke så veldig mye, skiftet til justerbar dyse så jeg klarer kanskje 3-4 km/t raskere. Har også byttet kickfjær og stempelpakning, hvis det teller.

Liker best med mopeden: At det er noe spesielt som ikke alle 16-åringer kjører rundt på, og at det er en norskprodusert moped som nesten alle fedre og besteforeldre har kjennskap til. Et annet lite pluss er jo også at den går i ca 60 km/t originalt, uten trim.

Les også: Kjøp veteranmoped, og gjenopplev ungdommen din!

Liker minst med mopeden: Går kanskje litt sent i oppoverbakker, og trenger mye vedlikehold hvis man skal prøve å holde den i best mulig stand, i og med at den blir brukt hver dag.

Beste opplevelse med mopeden: Det må være da jeg hentet den.

Snart blir det revehale...

Framtidsplaner for mopeden: Feste en revehale på antennen bakpå, og kanskje et Comet-sett så jeg kan få litt mer futt i den.

Drømmebil: Drømmebil må være en Volvo 240 med B21ET-motoren (turbo). Drømme-moped må være en Tempo Trigger 810, som det kun ble produsert et lite antall av. Den er både sprek og veldig sjelden, med Sachs 50/S motor – 5,2 hk og fem gir.

Annet: Har lest at dette er den samme mopeden og modellen som Broom-Benny hadde da han var 16 år. Han skrev at han hadde Comet-sett, men måtte trille den mer enn han fikk kjøre, og at han skrudde mye på den for å få den til å gå. Men dette er forferdelig enkle motorer å skru på, så jeg forstår ikke hva han klarte å ødelegge, og ikke klarte å fikse.

Har du en bil du vil dele med oss? Billig, dyr, stygg, pen, gammel, ny, liten eller stor, se info her.

Les også: Raskere mopeder er sikrere, mener Senterungdommen

Hva synes du om bilen? Noe du vil spørre Bjørnar om? Bruk kommentarfeltet under!