Visste du at en fotoboks kan se sånn ut?

Trafikkregler og skilting er heldigvis noenlunde standardisert i Europa. Men det finnes regler og ordninger som kan være fremmede for en nordmann på tur. Vi i bilredaksjonen har selv surra det til for oss ved flere av eksemplene under.

Det kan bli en unødvendig utgift av det, men ikke minst kan det bli mye styr og ståk på et fremmed språk. Styr og ståk du helst vil slippe på ferie.

Fotobokser

Fotobokser er i bruk i mange land. I mange av dem blir kontroll med fotoboks varslet med skilt, men slett ikke i alle, og slett ikke alltid.

Mens vi i Norge er vant til fastmonterte fotobokser som tar bilde av bilen forfra i den hensikt å få med ansiktet til sjåføren, er det normale i andre land at en eventuell bot følger bilen.

Bileieren kan altså få tilsendt gebyret selv om det ikke var hun eller han som kjørte.

Boksene kan ha helt annen form enn i Norge, og i flere land brukes også mobile fotobokser (som ikke ser ut som bokser i det hele tatt). Det finnes «bokser» som settes i veikanten, som henges på stolper, som står på en tilhenger eller som rett og slett står på taket av en uniformert eller sivil politibil. En rekke andre varianter finnes også.

I noen land varsles kontroller på radioens trafikkmeldinger, som i Tyskland. Du bør imidlertid være lokalkjent for å få med deg hva de sier om plasseringen. Ofte står flyttbare bokser i områder med veiarbeid og nedsatt hastighet, så der kan det fort bli dyrt å kjøre fort.

Motorveioblater i en rekke land

Har du vært i Østerrike, har du kanskje lagt merke til et skilt med ordet «Vignette» og et symbol. Skiltene er hovedsakelig kun tyskspråklige, men blir du stoppet uten «die Vignette», holder det ikke å si at du ikke kan tysk.

Oblaten kan kjøpes på bensinstasjoner (også nær grensa i Østerrikes naboland) eller grensestasjoner. Den koster 8,70 euro for ti dager og skal klistres i frontruta etter anvisninger på merket. Det holder ikke å ha merket i bilen uten å ha klistret det på ruta. Blir du stoppet uten dette merket, kan du bli ilagt gebyr på 120 euro som du må betale på stedet.

En rekke andre land har tilsvarende ordninger, men prisene og varigheten for oblaten kan variere. På flere språk kalles oblaten varianter av vignett, som «vinjeta» osv.

I tillegg til Østerrike må du ha et merke av denne typen i Sveits, Bulgaria, Montenegro, Slovakia, Slovenia og Tsjekkia.

I Romania og Ungarn må du betale et tilsvarende gebyr, men her har man elektronisk bilskiltkontroll i stedet for et klistermerke. I likhet med i Østerrike praktiserer flere av landene høye gebyr for dem som ikke har merket på plass.

Forbudssoner i Italia

Obs, hva var nå det for skilt? På en vegg henger to skilt med mange symboler og mange ord på italiensk. Det står masse på skiltet. Et lite forbudsskilt, noen klokkeslett og et kamerasymbol, blant annet.

Plasseringen gjør skiltet lett å overse – av og til er det slik i Italia. Det står andre biler i gata vi hadde tenkt oss inn i, og det er lett å tro at det bare er å fortsette. Særlig fordi vi er utlendinger, og det er kø bak oss. Litt slinger i valsen må vel gå greit?

Nei, her er det faktisk ikkeno’ slinger. Skilt av denne typen beskriver i de fleste tilfeller at bare noen utvalgte har lov til å kjøre inn i gata, mens andre kanskje, vi gjentar kanskje (for vi kan ikke italiensk), kan kjøre inn på andre tidspunkt.

Ofte finnes kamera som tar bilde av alle som kjører inn i gata, og gebyr kan bli ettersendt til utlandet. Ser du noe som minner om et slikt skilt, så finn en annen vei.

Miljøsoner i Tyskland

«Umweltzone», altså miljøsone, er et ord du kan komme til å se på skilt i mange tyske byer. Lovlig kjøring i sonene krever et merke som skal klistres på høyre side av frontruta.

Merket viser utslippsnivå for bilen din med trafikklysfargene grønn, gul eller rød, og avgjør om du har lov til å kjøre i sonen (rød og gul kan få kjøreforbud på dager med mye forurensning). Parkeringsvaktene kan ilegge gebyr på inntil 80 euro for manglende merke.

Merket kan du bestille her. Prisen er fra 39,90 euro. Prosessen er en anelse tyskbyråkratisk, og du bør bestille i god tid.

Slik fungerer bomstasjoner

I land som Frankrike, Italia og Spania er det bomstasjoner på motorveiene. Bruksmåten kan være fremmed for nordboere.

Oftest er det slik at du trekker en billett første gang du kommer til en bomstasjon. Her betaler du altså ikke. Billetten må du ta vare på. Den skal du mate inn i automaten neste gang du kommer til en stasjon, altså når du tar av fra motorveien eller motorveien opphører.

Har du rotet bort billetten, kan du bli avkrevd et beløp for en mye lengre distanse enn det du faktisk har kjørt. For ikke å snakke om hvor stressende det er å prøve å gjøre seg forstått via bomautomatens mikrofon og høyttaler på en larmende motorvei mens køen vokser bak deg.

Blir gebyret virkelig sendt til Norge?

Det korte svaret: Det varierer. Får du tilsendt et krav for en forseelse du ikke var oppmerksom på at du har begått, kan du be om bildedokumentasjon.

Da vil du i noen tilfeller få en pålogging på en nettside der bildet kan vises, i andre tilfeller tilsendt foto per post. Noen land har satt ut innkrevingsjobben til profesjonelle pengeinnkrevingsselskaper.