Klassiker: Tatra 603

Topphemmelig tsjekkisk pampebil i garasjen

Den ble utviklet i dypeste hemmelighet, og bare partitopper og andre privilegerte fikk kjøpe og kjøre den.

<b>TRE HOVEDLYS:</b> Første generasjon av Tatra 603 hadde tre hovedlys, noe som gjorde fronten svært distinkt. På andre generasjon, som kom i 1964, fikk den et mer konvensjonelt lysoppsett. 
TRE HOVEDLYS: Første generasjon av Tatra 603 hadde tre hovedlys, noe som gjorde fronten svært distinkt. På andre generasjon, som kom i 1964, fikk den et mer konvensjonelt lysoppsett.  Foto:  Technické muzeum TATRA
Først publisert

En stund sto det ett av svært få kjørbare Tatra 603 til restaurering – i Sandnessjøen i Nordland. Bilentusiast Jonny Arnes ser det sjelden ulikt når han skal starte med nye prosjekter, heller ikke denne gangen.

– Det er i hvert fall ikke rust på den, ikke en eneste flekk, konstaterer han og stryker over det enorme, buede panseret.

Etter hva han har klart å bringe klarhet i, finnes det bare én tilsvarende bil på skilter i Norge.

– I tillegg finnes det et par eksemplarer i varierende tilstand som står i garasjer rundt omkring.

Ble bygget i hemmelighet

Tatra er en gammel bilfabrikant i byen Koprivnice i det gamle Tsjekkoslovakia, som etter annen verdenskrig hovedsakelig bygget lastebiler. Men i den dypeste hemmelighet fortsatte også fabrikkens ingeniører å utvikle personbiler i luksusklassen.

Årsaken til at det måtte være hemmelig, var rett og slett at når ordren hadde kommet fra toppene i Moskva om at Tatra skulle bygge lastebiler, og ikke noe annet, og personbiler skulle importeres fra Russland, så var det slik det skulle være. Etter noen år ble det forandringer i direktivene fra Moskva, og Tatra kunne rulle ut luksusbilen de hadde jobbet med i det skjulte i årevis.

<b>SPESIELL:</b> Jonny Arnes med en meget spesiell bil i garasjen. 
SPESIELL: Jonny Arnes med en meget spesiell bil i garasjen.  Foto: Rune Kr. Ellingsen
<b>MEKANISK:</b> Tatra-en er helt mekanisk. Servostyring har den ikke. 
MEKANISK: Tatra-en er helt mekanisk. Servostyring har den ikke.  Foto: Rune Kr. Ellingsen

Vant mange billøp

Fakta om Tatra

<b>PAMPEBIL:</b> Tatra 603 ble bygget for dignitærene i kommunist­partiene, som i DDR. 

* Tatra 603 er en bilmodell fra bilprodusenten Tatra i det tidligere Tsjekkoslovakia.

* Tatra er kanskje ikke så godt kjent i Norge. Men de bygget sin første bil alt i 1898, da som en del av det Østerriksk-ungarske keiserdømmet, og er dermed en av verdens første og eldste bilfabrikanter. 

* Modell 603 er en stor sedan med hekkmotor som erstattet modellen T600 i 1956 og ble bygget til cirka 1975. 

* Tatra 603 ble kun tildelt viktige personer innen politikk og industri. Et lite antall ble eksportert til sentraleuropeiske land samt Cuba, men bilene var ikke tilgjengelige for privatpersoner.

* I løpet av modellens levetid ble totalt 20 422 eksemplarer bygget, for det meste for hånd.

* Motoren var en luftkjølt V8 på 2,5 liter. Den produserte rundt 100 hestekrefter og kunne startes med sveiv dersom batteriene gikk tomme.

* Tatra finnes fortsatt, men bygger kun lastebiler. 

Som luksusbil på 50- 60- og 70-tallet var Tatra 603 en stor og romslig bil. Til tross for dette, var den helt mekanisk og uten komfortutstyr som aircondition, servostyring og annen luksus. Det gjorde at vekten lå på edruelige 1470 kilo, som i sin tur medførte at den også var en rask og manøvrerbar bil. Den gikk dermed sin seiersgang i store internasjonale billøp som Rally Monte Carlo og Le Mans 24-timersløpene.

– Jeg har ikke fått prøvd den selv ennå. Men jeg ser at den har et svært spesielt styresystem, og kan forestille meg at den er veldig lettstyrt, sier Arnes.

– Den har i tillegg selvbærende karosseri og en vektfordeling på 57–43 prosent mellom foran og bak. Så selv om den har motoren montert bak, er vekten jevnt fordelt, sier Arnes.

<b>FOR DE PRIVILEGERTE:</b> Den ble utviklet i dypeste hemmelig­het, og bare parti­topper og andre privilegerte fikk kjøpe og kjøre den.
FOR DE PRIVILEGERTE: Den ble utviklet i dypeste hemmelig­het, og bare parti­topper og andre privilegerte fikk kjøpe og kjøre den. Foto:  Technické muzeum TATRA

Importert av tsjekker

Historien om hvordan bilen kom til Norge, og hvordan Arnes fikk tak i den, er nesten like spesiell som bilen selv.

– Den ble innført til Norge i 1997 av en tsjekker som bodde i Porsgrunn. Han begynte å restaurere den, men gikk bort noen år senere. Så var det en trønder som fikk tak i den. Via bekjente fikk jeg vite om bilen, og fikk tak i eieren. I romjulen var det bare å hive seg rundt og kjøre nedover med varebilen og bilhenger og frakte den oppover hit til Sandnessjøen, forteller Arnes.

Innvendig bærer bilen sterkt preg av tidens tann. Men alt som trengs til opptrekking av seter og inventar fulgte med på kjøpet. Bilen er ellers temmelig komplett.

– Det eneste som mangler, er reservehjulet. Det skal ligge i en kasse foran forstillingen, og ble gjenglemt da jeg hentet den.

<b>PRØVETUR:</b> Jonny Arnes rakk en prøvetur med den sjeldne bilen i mars før den ble solgt.
PRØVETUR: Jonny Arnes rakk en prøvetur med den sjeldne bilen i mars før den ble solgt. Foto: Jonny Arnes
<b>V8:</b> Motoren er plassert bak, en luftavkjølt 2,5-liters V8 på rundt 100 hestekrefter. 
V8: Motoren er plassert bak, en luftavkjølt 2,5-liters V8 på rundt 100 hestekrefter.  Foto: Rune Kr. Ellingsen

Sveivstart som standard

Som enkelte andre biler i tids­perioden, er Tatra spesiell i og med at den har luftkjølt hekkmotor. Det vil si at motoren er plassert bak, og ikke har radiator. Fremme er det bagasjerom og batterikasse. Det samme patentet ble brukt av blant andre Porsche og Volkswagenbobla.

Luftkjøling av en såpass stor motor betyr at den må ha god tilgang til frisk luft. Bak på sidene er det store luftinntak som ligner på fiskehjeller, og nede bak motoren står det montert to store vifter.

I tillegg har Tatra en meget
fiffig patent dersom batteriene skulle bli flate. Den har nemlig sveivstart, som Citroën 2CV. Det samme patentet ble brukt på for eksempel Volga sine modeller til langt utpå 70-tallet.

– Jeg har ikke forsøkt å starte den med sveiva ennå. Men den er ellers lettstartet nok, sier Arnes og tar noen sveiv til ære for fotografen.

<b>INTERIØR:</b> Gammel storhet betyr mye jobb for den som liker å ta vare gamle biler.
INTERIØR: Gammel storhet betyr mye jobb for den som liker å ta vare gamle biler. Foto: Rune Kr. Ellingsen

Uslåelig V8-lyd

Sveiv til tross, det er ikke puslete saker som sitter i motorrommet: en 2,5-liters V8-motor. Overføringen besørges av en firetrinns manuell girkasse. Det er ingenting å utsette på lyden. Med hva som fortoner seg som et amerikansk snerr starter den gamle maskinen og durer fornøyd, mens den liflige duften av bensin og eksos brer seg i garasjen. Vi ser på hverandre og forsøker å skjule hvert vårt glis. Ingen tvil om at denne bilen fikk hjertene hos de privilegerte som fikk lov til å kjøpe den, til å slå noen ekstra slag.

– Den kom med to forgassere fra fabrikk, men nå har den bare en. Det er nok for å spare bensin.

– Ja, hvor mye bruker den på mila, egentlig?

– Aner ikke. Men det er nok en god del.

Foto:  Technické muzeum TATRA

Mye arbeid

Hvor mange timers jobb han har foran seg, tør han ikke anslå. Men etter mange års arbeide med å restaurere biler, har han i hvert fall fartstida i orden.

– Heldigvis har jeg turnusjobb med en uke på og to uker av. Dermed blir det tid til slikt som dette, humrer han og klør seg på kjaken.

Planen foreløpig er ikke å totalrestaurere den gamle og smått ærverdige luksusdoningen, men heller å få den i godkjent teknisk stand.

– Jeg skal ha den inn til førstegangs godkjenning hos Biltilsynet og få den registrert på norske skilter. Deretter kommer jeg antageligvis til å selge den videre til noen som vil bringe den tilbake til gammel storhet, sier Jonny Arnes.

Og i slutten av april skjedde det. Da forsvant Tatra-en til Tyskland, til en ny og presumptivt lykkelig eier.

Foto:  Technické muzeum TATRA

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 30 2022