Subaru vs Audi
Suverene biler på glatta
Tysk maskinsmester mot japansk råskap
Til vanlig ville det å kjøre en 660-hesters kompaktbil på et islagt vann medføre en betydelig risiko for å få bilen brettet rundt et tre i vannkanten. Men det er noe litt betryggende med disse to. Noe velutviklet: Firehjulsdrift.
Noe som er akkurat hvorfor jeg er på 40 centimeter med is oppe på vannet Kvarntjärnen. Hvorfor jeg har lagt på meg 10 kilo bare i klær. Hvorfor hvert smell i isen får meg til å utsondre en nesten fysisk frykt:
Vi skal finne ut hvorvidt firehjulsdrift gir oss faktiske og reelle trygghet og fordeler på veien. Og vi skal finne det ut på den glatteste banen som noen gang er lagd.
Jeg går bort til Audi RS3 Sportback først. Betryggende kraftig (340 hk), betryggende kostbar, og betryggende tysk.
Greit, så ser den litt kjedelig ut, men når du trykker inn startknappen kvitter den seg med handlevogn-slektskapet og kommer med grob turbosound. Den lille forbindelsesveien som går fra midt på sjøen til banen har blitt pusset jevn, så jeg slår av ESP-en (så mye som Audi tillater det), og eksperimenterer med veigrepet.
Så går noe galt
Audi RS3 Sportback
Motor: 2,5 liters femsylindret turbo
HK: 340
Dreiemoment: 450 Nm
Girkasse: 7-trinns S-tronic
Drift: 4x4 Haldex IV med frontprioritering
Vekt: 1575 kg
0-100 km/t: 4,6 sek
Toppfart: 250 km/t
Fytterakkern, denne greia er kjapp!
Å sette igang på is definerer effektiviteten: Eksosen bjeffer og gurgler, fire identiske kaskader av is spruter fra hvert hjul, og den ganske enkelt styrter forover. Inni er det ikke noe surr - bare en følelse som ikke er ulik en Heimlich-manøver fulgt av en g-kraft som trykker deg bakover.
På rett vei er firehjulstrekket bare gnistrende briljant. I svinger? Ikke fullt så mye. Når jeg drar den ut på den egentlige banen, greier jeg ikke å motstå fristelsen: Jeg lar femsylinderen blåse til igjen.
Så går noe veldig galt. Speedometeret viser 145 km/t, og jeg kjører i 65. 255-hjulene bak nipper såvidt i isen, men all kraften som betyr noe blir sendt forover. Alt blir en sammensvergelse som skaper understyring, noe som sender meg inn i en meter brøytekant med et dunk.
Neste sving: Dump. Brøytekant igjen. Neste sving: Dump. Brøytekant.Så langt er ting skuffende trygge. Tid for å tenke nytt. Det finnes for tiden ingen kur mot å være litt kjedelig, men en rask prat med TopGears iskjørings-instruktør, Ted, avslører måter å lette symptomene på:
- Brems for å legge vekten over på forhjulene, sving inn, slipp gassen, la hekken svinge rundt så mye som mulig, og gi jernet.
Ted-metoden fungerer. Jeg er Stig Blomqvist. Jeg er Hannu Mikkola.
Men egentlig er det juks. For Audien tillater det egentlig ikke. Den ønsker å beskytte meg. Den ønsker effektivitet. Det er ikke dumt i den virkelige verden - fordelene med å unngå døden via firehjulsdrift og ESP skal man ikke kimse av. Men dette er ikke den virkelig verden.
Setet er så hardt at jeg får vondt i rompa
Det er et islagt vann. Jeg vil ha noe ukultivert. Jeg vil ha en Subaru Impreza WRX STi. Seks bokstaver som har rettighetene til veigående rallybiler, som lover ikke å skuffe meg på - eller smøre meg utover - et islagt vann.
Subaru Impreza WRX STI 320 R
Motor: 2,5 liters firesylindret turbo
HK: 320
Dreiemoment: 450 Nm
Girkasse: 6-trinns manuell
Drift: Subaru symmetrisk AWD
Vekt: 1505 kg
0-100 km/t: 4,9 sek
Toppfart: 254 km/t
Du har kanskje lagt merke til at dette egentlig ikke er en femdørs kombi - det er sedanversjonen (som kom tilbake i 2010). Men den veier det samme (1505 kg), har samme akselavstand (2625 mm), identisk turboladet 2457 ccm firesylindret boksermotor og koster det samme.
Som den butte broren er den totalt u-Audisk. De digitale LCD-displayene er oransje. Girskiftet virker slitent. Setet er så hardt at jeg får vondt i rompa. Og etter 50 meter smiler jeg.
Dette er en bil med rally-aner. Den flate boksermotoren, som føles som om den er en teppetykkelse fra knærne mine, senker tyngdepunktet og gir selvtillit langt over mine evner.
I første venstresving svinger hekken rundt til rattet butter, og lar meg legge inn så mye kraft som jeg tør. ESP-en til Audi hadde plassert meg i brøytekanten for seks meter siden, men den uforbederlige lekne Subaruen ønsker bare at jeg fortsetter. Og gjerne raskere.
Herlig på et islagt vann. Mindre herlig dersom du skal sette av unger i barnehagen.
Men det merkelige med Subaruen er at den er litt både óg. Slå av alle knappene med Stig-spesifikasjoner, så blir den en lydig følgesvenn - den blir firehjulstrekkeren som ordner opp i vriene svinger selv før du vet at du har trøbbel. Den biter seg fast med betryggende besluttsomhet på sleipe overflater.
Begge gjør deg tryggere
Jeg er fremdeles i Subaruen når jeg sveiper av banen og inne på hovedveien. Audien er bak når en traktor hopper ut fra en dunkel rekke med furutrær.
Vi må bråsvinge for å komme unna, men begge bilene klarer brasene og fordeler problemet mellom for- og bakaksel. Hadde vi hatt drift på bare to hjul, kunne noen bare skrapt oss av stammen på en svensk gran.
Det er ikke sånn at Audi og Subaru underminerer uttrykket sportslig kombi. De bare strekker det i en litt annen retning. Begge to gjør det som slike biler skal gjøre - legge masse kruttsterk moro i hver reise - og begge gjør det på sin egen måte (egoet mitt takker Subaru, mens mora mi takker Audi). Men det er en følelse av det lille ekstra her: Begge gjør deg tryggere.
Og så er de mye bedre til å sladde på islagte sjøer.
Les også:
De beste bilene med firehjulstrekk