BMW Alpina B3 GT3
Råskinn for myke mennesker
BMW-topptrimmeren Alpina har bommet litt med sin lettversjon av M3 GTS. Den er verken fugl eller fisk, men har likevel noen gode sider.
Verken eller. Det kan være en riktig betegnelse på denne BMW-en. Det betyr ikke at den er dårlig, men snarere at den vil appellere til svært få. De få som liker rå biler med racingtakter, men ikke vil ha en del av aspektene midt i trynet.
For eksempel girskiftingen, og støyen.
Det innebærer at dette ikke egentlig er en rival til M3 GTS. Til tross for at den har et begrenset produksjonstall (99 GT3 mot 150 GTS-er), har baneinnstilt, justerbar fjæring og har blitt lagd med inspirasjon fra B6 GT 3 som vant den tyske GT-serien i fjor, har den halve prisen og er halvparten så hard som BMWs kraftigste M3 (den nye M3 er rett rundt hjørnet).
Dette kan ha noe å gjøre med at den i utgangspunktet ikke er basert på en M3. Alpina, som er en ekte og selvstendig bilprodusent, og ikke bare en trimmebedrift, bruker standard BMW-modeller som utgangspunkt.
Målet deres er ikke å lage mer M ut av M, hvis du skjønner. De vil heller forbedre de naturlige egenskapene til bilen de, øh, forbedrer.
Mer kudos
Vanligvis liker vi resultatene av Alpinas måte å gå fram på: Litt subtilt, med litt mer kudos, pluss litt ekstra fart og mykhet, og litt mer attraktivt. De spriter opp BMW i en retning som vi setter pris på. B3 GT 3 tar dette enda lengre.
Alpinaen er basert på en 335i coupe, og er deres mest baneglade bil til nå. Mye er gjort: Rekkesekseren med biturbo (ikke den nyere enkelt-turboen som forvirrende er merket TwinPower) har fått bedre pusteapparat og oppgradert elektronikkstyring, så den har 406 hk og 540 Nm dreiemoment.
Fart er altså ikke noe problem. B3-en jager gjennom turtallsspekteret med målrettet kraft og gir deg M3-fart med en ekstra dose i reserve.
Men fart er ikke det eneste målet, og ikke engang hovedmålet.
Det er kjøreegenskapene som er det store med denne racinginspirerte coupeen. For å fikse det har de satt inn justerbar fjæring. Men ikke en som kan justeres fra dashbordet. Neida, du må til forhandler og vente i tre kvarter.
Føles litt for treig
Du kan ikke bare endre bakkeklaring, fjæring og dempere, men også hjulvinkelen. Ikke rart at Alpina ikke vil at eierne prøver seg på dette selv. Det er tre anbefalte innstillinger: Vei, bane og James May. Beklager, Nürburgring.
Spesifikasjoner Alpina B3 GT3
Motor: 2979 ccm, 6 syl
Drift: Bakhjulsdrift
Hk: 406
Dreiemoment: 540 Nm
Forbruk: 0,97 l/mil
CO2-utslipp: 224 g/km
0-100 km/t: 4,5 sek
Toppfart: 300 km/t
Vekt: 1535 kg
Pris fra: Ca 620 000 NOK i England
For å være ærlig holder det med «vei». Du vil ikke ha den særlig stivere dersom du jevnlig treffer asfalthull og lignende. Fjæringen gir en utrolig mengde informasjon om underlaget, eminent filtrert slik at man får en god kjøreopplevelse - ikke støtene og smellene.
Sånn sett er den bedre balansert enn M3. Den svinger uten mas eller krenging, og føles samtidig balansert og avslappet. Men her snakker jeg bare om fjæringen, og ikke kjøreegenskapene totalt sett. Årsaken til det er at styringen er uendret.
Resultatet er at den føles litt for treig. Du tar deg selv i å legge inn mer vinkel på rattet enn du forventer å trenge, og opplever mindre tilbakemelding enn du håpet på. Dette er et sikkert tegn på at Alpina verken hadde ressurser eller til hensikt å foreta en total og gjennomgripende ombyggingsjobb.
Men girkassa da...
Men styringen er bare en liten skrape i lakken. Den er grei i bruk, og ikke et grunnleggende problem. Men det er girkassa. Greit, jeg er kanskje litt fin på det nå, men ærlig talt, Alpina: En automat, og ikke engang en dobbeltkløtsjet?
Ja vel, det er en av de bedre 6-trinnskassene, den har padleårer, men passer likevel ikke her. Du kan bare lunte omkring i Drive, og la kassa og programvaren velge girene for deg. Ikke akkurat riktig for en baneracer, eller hva?
Problemet er at det er enkelt å la bilen ta jobben, fordi det er ganske avslappende. Delvis takket være girkassa, man kanskje mer fordi du knapt nok hører noe støy. Den har riktignok et Akrapovic eksosanlegg som letter bilen for 11 kilo, men det merker man ikke. Det man merker, er mangelen på skarpe bjeff fra rekkesekseren.
Dette er altså bortimot en banebil-BMW som overhodet ikke støyer.
For myke mennesker
Men utseendet holder mål. På utsiden er det velkjente 20-eikers hjul, blå bremser, ekstra finner og spoilere med tvilsom hensikt. Inni er det flotte seter, og en følelse av en kupé som er ti år for gammel.
Og hele tiden sitter du med spørsmålet om hvem denne bilen egentlig er lagd for.
Dommen
Racingfjæring og stylingen blir pussig sammen med en automat og stille motor. Kjører bra, men hvem vil ha den? Harde ting for myke folk.
Men kanskje er det feil spørsmål. Den er tross alt en flott bil å kjøre, og kan både peise på og være avslappende.
Problemet er at den gjør begge deler samtidig.
Altså harde ting, for myke folk.
RIVALEN: Audi RS5: Enda en super-coupé med hardt og mykt. En hissig 4,2-liters 546-hesters V8 møter sløvt chassis med middels resultat.
Les også:
Dette er det beste sommerdekk-merket
