Prøvekjørt: Opel Cascada

Opels aller peneste

Opel prøver å komme inn i luksusklassen for kabrioleter. Vrien jobb.

LOVENDE TAKTER: Cascada er faktisk en god bil, og en stilig sådan. FOTO: Axel Wierdemann

Paul Horrell

Først publisert 07/08 2013 Sist oppdatert 03/05 2017

Det kan virke som om Opels strategi tipper fra dristig til dumdristig. Siden de ikke har lyktes med å gjøre seg gjeldende mot saker som Golf Kabrio med sin Astra Twin Top, erstatter de den med en nokså mye dyrere bil, og legger listen høyere. Tøff jobb. Folk som kjøper kabrioleter, er mer enn normalt opptatt av image, og Opel er ikke akkurat et image-merke.

Så hvordan oppnår et bilmerke et godt image?

Ved kontinuerlig produksjon av biler som engasjerer. Som er godt konstruerte og som er stilige. Gjør du det lenge nok, kommer kjøperne. Slurver du med konstruksjonen og kutter prisene for å selge nok, vil anseelsen snart være i fritt fall.

Så for å være ærlig: Selv om Cascada er flott, er jeg skeptisk. Men dersom Opel backer den opp gjennom levetiden, vil en godt gjennomført andregenerasjons Cascada være noe. I toppmarkedet er det et langsiktig forhold til kundene som gjelder.

Og Cascada er faktisk en god bil, og en stilig sådan. Tekstiltaket (hardtoper med foldetak er fjorårets greie) gir den en skreddersydd silhuett. På innsiden er dashbordet dekket av skinn med søm, og resten av kupeen følger mer eller mindre opp. Det eneste som trekker ned er det simple, røde matrisedisplayet mellom instrumentene.

Utvendig har den ikke lånt noe som helst fra andre Opeler. På undersiden har de brukt HiPerStrut-fjæringen fra Insignia VXR, men med mykere innstilling. Sporvidden er faktisk bredere enn på Opel Insignia, men akselavstanden er kortere.

Likevel er dette en stor bil - lengre enn en Audi A5, til prisen av en A3 kabriolet, sier Opel. Men Cascada vil ikke bli tatt inn til Norge på regulær basis.

EN JOBB Å GJØRE: Folk som kjøper kabrioleter, er mer enn normalt opptatt av image, og Opel er ikke akkurat et image-merke. Men Cascada er et steg i riktig retning. FOTO: Axel Wierdemann

Stille, beskjeden og kraftig

Den beste motoren er den helt nye 1,6-liters turboen med direkte innsprøytning. Opel har lenge trengt en mellomstor bensinmotor, og dette er den første i familien. Den er en kraftig sak som maler pent - men ikke spesielt lystig i denne versjonen - opp til den røde linjen.

Og det passer godt her: Stille og beskjeden, men kraftig. Men ikke særlig rask. De 172 hestene og øko-giring holdes igjen av 1660 kilo. Det kommer en 203-hesters versjon senere i år. Jeg prøvde også den eldre 1,4-liters turbomotoren, men den krever mer tålmodighet enn jeg har.

Cascada er en rolig bil, og ikke en som engasjerer. Kjøringen er imponerende smidig. Styringen er nøyaktig, men uten masse følelse. Karosseriet gir seg ikke, og gjør at bilen er mye mindre påvirket av ujevn vei enn en forhjulsdrevet A5. Og det er jo greit nok med en bil hvor godfølelsen ikke dreier seg om rykende dekk og tøffe bremser.