Klonekrigen

Det er ikke mange tester som starter med pelslue og bind for øynene. Men det er iskaldt i Wales, og vi gjør et eksperiment. Derfor står jeg ved veien med bind for øynene og en fuskrev på hodet. Noen eldre turgåere ser på når en bil kommer kjørende, og jeg setter meg inn på passasjersiden.

- Beklager dette, sier sjåføren mens han spoler av gårde.

- Smil pent, så de ikke tror at jeg har kidnappet deg.

Det er 50 prosents sjanse for at jeg er blitt bortført i en Toyota GT86. Men det er like sannsynlig at jeg er i den nesten identiske tvillingbilen; Subaru BRZ. Vi har kjørt begge de to sportsbilene i to dager nå, og forsøkt å finne forskjeller. Og noen er det, men når vi prøver å registrere dem vitenskapelig blir ting straks vanskeligere. Kanskje liker hjernen min blått bedre enn oransje. Kanskje jeg bare forventet å like den ene framfor den andre. Mange psykologer har vist at sånne ting kan påvirke dømmekraften.

Dermed er det bare én ting å gjøre: Steng stæsjen ute. Glem merkevaren og fargene. Og du kan være så pen du bare vil, men den informasjonen vil ikke komme inn i den påvirkelige hjernen akkurat nå. Når alle disse distraksjonene er fjernet, kan jeg fokusere utelukkende på opplevelsene. Hver eneste hump, dump og risting. Hvis de stemmer overens med våre tidligere mistanker, er vi nærmere målet om å skille de to fra hverandre. Forhåpentlig. Blindtest av biler, med andre ord.

Slekter på Lotus og Porsche

Men først litt bakgrunnsstoff. Vi liker disse bilene. De viser at du ikke trenger å kjøre fort for å ha det gøy. Og at 1240 kilo (pluss-minus noen kilo som ikke gjør noe fra eller til), bakhjulsdrift og 200 hester er omtrent passe.

Begge slekter på Lotus eller Porsche når det gjelder kjøreegenskapene. Ingen av dem bruker billige triks, og du får følelsen av at de er utviklet av menn som gjerne bruker dag etter dag med å finslipe detaljer til de oppnår det bortimot perfekte.

Det har vært diskutert hvem som gjorde hva. Toyota hevder at de hadde den opprinnelige ideen, men innrømmer at Subaru var med på den faktiske gjennomføringen. Derfra er jobbfordelingen mer usikker. Begge har hver sine team, og begge sier at sluttproduktet er litt forskjellig fra den andres.

Subaru var først ute med å gi oss en prøvetur, og vi vet at begge bilene - både GT86 og BRZ - er lagd på deres fabrikk. Begge har logoene mellom panseret og grillen men det er lett å se hvem som har gjort hva: Begge bilene har boksermotor fra Subaru. Vi ser det sånn: Toyota er verdens tredje største bilprodusent, og eier cirka 16 prosent av Subarus morselskap. Så de slo nok litt i bordet.

Og uten denne kjempen i ryggen ville nok Subaru ha måttet vrenge lommene kraftig for å få råd til å lage et helt nytt produkt - for ikke å snakke om å få det på markedet. Så da kan man jo lure på hvorfor Toyota trengte Subaru i det hele tatt. Men så kommer du på at den ene av dem lager Yaris, mens den andre lager grusspisende rallybiler. Dermed trengte de kanskje hverandre

Toyota litt mer luksuriøs

Hvorom allting er: Her er bilene, så dermed kan vi sjekke dem ut skikkelig. La oss begynne med utseendet foran. Begge har LED-striper. På GT86 ligner de sinna øyenbryn over selve lysene, mens de på BRZ gir en mykere effekt. Under sitter tåkelysene: Trekantede på GT86 - firkantede på BRZ. Og så har du støtfangerne og grillene: Toyotaens er skarpe og rene, mens Subaruens er mer avrundede og litt svulmende takket være plastskinnen bak bilskiltet - en smilende delfin sammenlignet med Toyotaens sinna kampfisk.

Når vi beveger oss bakover, blir forskjellene mer vitenskapelige. På frontvingene til begge bilene er det liksomventiler. Men mens Subaru bruker plast og et svertet panel for å simulere en slags ventil, har Toyota valgt å holde denne delen i samme farge som resten av bilen med et GT86-logo, samt en liten, svart og oval ventilimitasjon. Bak på bilene sitter merkene til BRZ rett under hekkvingen, mens GT-ens er limt fast under skiltet og lagt nærmere midten. Kanskje små detaljer, men resultatet blir at Subaruen ser lite grann mer balansert ut.

På innsiden kan forskjellene oppsummeres på denne måten: Rammeløst sladrespeil i Toyotaen, plastramme i Subaruen. Dashbord med karboneffekt i 86-bilen, og skinnende sølv i BRZ-en. Skikkelig stereo og GPS i Toyotaen, og en irriterende Pioneer-greie i Subaruen. Hvit belysning av instrumenter i GT86, oransje i BRZ. Designen til Blåtann-mikrofonen oppe på rattstammen er også forskjellig. Men er det egentlig viktig? Kanskje ikke i seg selv. Men totalt sett virker Toyotaen litt mer luksuriøs.

Og de leder oss til prisene. Begge ligger på rundt 455 000 kroner, Toyotaen noen skarve tusenlapper dyrere. Med skinnseter blir Toyotaen noen titusener dyrere. De har seks felles lakkfarger, og i tillegg har begge de unike fargene WR Blue og Velocity Orange som du ser her. Toyotaen har en fem års og 160 000 kilometers garanti, mot fem år og 100 000 km for Subaruen. Ellers er betingelsene i Norge ganske like for begge bilene, siden norsk lov i flere tilfeller regulerer dette sterkere i kundens favør enn internasjonalt regelverk gjør. GT86 har vært i salg en stund, mens BRZ kom til Norge i februar.

Er den råere?

Og hva med kjøringen? Etter to dager på veien - for det meste uten bind for øynene - sitter jeg igjen med denne følelsen: Begge bilene strutter av energi, og ivrer etter at du bruker kreftene fullt ut. De er sprudlende som sportsbiler, men Toyotaen føles på et vis mer leken.

Det virker som om den tar svingene lettere, og følger opp med en liten krenging når hekken tar seg inn. BRZ føles en anelse mer direkte, og litt mer seriøs når den tar svingene. Grovt sagt: Toyotaen møter hver sving slik en valp møter postmannen, mens BRZ glefser brevet rett ut av neven hans.

Det var på en måte forventet. Begge teknikerteamene hintet om det da vi prøvde bilene hver for seg. Og selv om egenskapene er noe forskjellige, snakker vi bare om litt ulik styring her, og en anelse forskjell i fjæring der. Det er lett å dra det ut av proporsjoner; noe som bringer oss tilbake til eksperimentet.

Kan fronten lure deg til å tro at GTR86 er råere? Påvirket utseendet sansene våre? Eller var dette noe vi følte via hendene og kroppene våre?

Anelse fastere demping

På med bind for øynene igjen, og en kjapp runde på den samme veien. Etter noen minutter med blackout i hver bil mener jeg å kunne skille dem: Den første blindtesten foregår i Toyotaen, tror jeg. Jeg kunne sverge på at den presset meg hardere ned i setepolstringen siden den gikk mer grådig inn i svingene. Deretter Subaru. Turen var en anelse roligere. Kanskje litt mer avdempet. Ikke mye, men merkbart. Når bindet blir fjernet, viser det seg at jeg har rett.

Og i etterpåklokskapens lys - eller faktisk uten lys - blir andre ting avslørt. Toyotaen har en dypere lyd med mer resonans. Men BRZ-en har kjørt dobbelt så langt som GT-en, så kanskje det har noe med saken å gjøre. Dempingen i GT-en virket også en anelse fastere.

Det kan virke bagatellmessig, men slike marginale ulikheter er litt som hvordan man setter opp en løpsbil: Førerne gir dem ulike preferanser, men bilen er i bunn og grunn den samme.

Hvis vi må velge:

Så hva om jeg ble tvunget til å velge? Da velger jeg Toyotaen. Delvis fordi den er litt ekstra leken, og delvis fordi den mer aggressive stylingen får den til å se bedre ut enn BRZ. Men den viktigste årsaken er at du kan skaffe deg en allerede nå, mens BRZ ruller inn i butikkene i februar. Uansett hvordan de er satt sammen, vil det bli produsert flere Toyotaer enn Subaruer, og derfor er det flere steder ventelister på BRZ.

Men: Begge bilene er utmerkede eksemplarer, og begge er helter i våre øyne. Med eller uten bind foran dem.

Les også:

2013 - De beste sommerdekkene

Svensktopp vi liker

Denne stasjonsvogna parkerer det meste

Nå fornyer Volvo flere av modellene sine