Fisker Karma
Fisker-drama fra virkeligheten
Jakten på Leo og hans Karma.
Vi har sittet her i omkring en time nå; ved en smal, humpete gate høyt over Sunset Plaza i Los Angeles, og ingen ting skjer. Absolutt ingen ting.
Vanningsanleggene har sluttet å sprute på de enorme gressplenene som omgir de inngjerdede godsene. Morgentåka har blitt brent av sted, så sikten er krystallklar helt ned til havet utenfor Santa Monica.
Og ungene blir skysset til skolene sine i de reglementerte helsvarte Escaladene og Q7-ene.
Jeg begynner å lure på om vi kom for tidlig. Folket i Hollywood er ikke kjent for å stå opp tidlig. Eller kanskje det er bilen vi er i som virker mistenkelig.
Jeg spurte etter noe som ikke skulle stikke seg for mye ut, og foreslo en Mercedes, for annenhver bil her er en Benz. Men kanskje jeg ikke var klar nok.
Bilen vår er riktig nok en av Stuttgarts fineste. Eller var det. Nå er den en sliten 30 år gammel 450 SEL med 640 000 kilometer på klokka og barnesete bak.
Den kunne like gjerne hatt et blinkende skilt på taket som sa: "Advarsel. Er ikke herfra. Hold deg unna"
Trøbbel i paradis
Men her er vi altså, så vi får bare vente og se. Det er faktisk ikke noe annet vi kan gjøre. Vi kom hit for å spørre Leonardo DiCaprio, en av de første eierne av en Fisker Karma, hva han mener om Vi Menn Bil Top Gears kåring av Årets luksusbil, og det er akkurat hva vi skal gjøre. Kanskje.
Vi prøvde å ringe ham, men det gikk ikke så bra. Folkene hans ba folkene våre om å ringe folkene deres, som på en veldig hyggelig måte ba oss om å skygge banen.
For å være økobevisst alfahann og kjent konsument av luksusgoder både vil ha synspunkter på og interesse av. På toppen av lista er et nytt eksossystem.
En av bare to feil på Karmas konseptbil var det faktum at generatoren hadde det med å slå inn i de mest upassende øyeblikkene, omtrent som en full bråkebøtte under et selskap.
Det ene sekundet svevde du av gårde i et stille hav, og lot deg rive med av ekstraordinært avansert luksus, og midt i svingen kom prompen fra en oppblåst elefant inn i kupeen, og den vakre drømmen var knust.
Alt dette er ordnet nå, takket være en ny resonansboks i eksosen - med det interne og svært tekniske navnet Pizzaboksen - samt litt ombygd programvare som kontrollerer når batteripakken på 20 kW skal lades.
Alt du hører nå er noen myke klikk og surring når drivverket gjør greiene sine; altså akkurat sånn det skal være.
Leos sølvbil
Den andre viktige endringen er rattbelastningen, som var perfekt når bilen kjørte, men som var litt for tung i parkeringsfart. Litt omprogrammering av styrepumpa har løst dette helt og holdent, så den nye Karmaen er like enkel å parkere som den er å dra rundt en sving.
Begge disse oppdateringene er gjort på Leos sølvbil, så vi vil gjerne spørre ham om han har merket forskjellen.
Vi vil også gjerne vite hvilket drivstofforbruk han har på bilen sin - ja, om han noensinne har fylt drivstoff på den, eller bare kjørt den elektrisk så langt. Den har en el-rekkevidde på over åtte mil, så det er mulig at stikkontaktbilen hans aldri har vært på en bensinstasjon.
Hvis han bare visste at vi ventet på ham rett utenfor huset hans, er vi sikre på at han mer enn gjerne ville fortelle oss om dette.
Hei, der åpner døra seg!
Jeg dunker føreren i nakken for å vekke ham, og i refleks starter han bilen, og pakker metall- og rusthybriden av en Mercedes inn i en sky av svart røyk.
Håper Leo ikke har sett det. Da ville han aldri snakke med oss. Den første bilen ut er en Audi Q7, så en svart Audi RS5, og så - Karmaen.
Det er umulig å si hvilken bil Leo er i, siden han ofte bruker lokkeduer for at forfølgere skal miste sporet. Men vi følger Fiskeren.
Leo litt travel for tiden. Så det var kanskje enda teitere å tro at vi kunne, på sett og vis, støte på ham ute på gata foran huset hans og spørre ham om samme ting. Særlig når han har gått ut offentlig med sitt hat overfor alt som har med papa og razzi å gjøre.
"Grunnen til at jeg ikke poserer eller smiler og at jeg ser sinna ut er at jeg ikke vil at de skal gjøre et levebrød ut av mitt privatliv", sa han nylig.
Men vi velger å tro at han egentlig ikke mener det i vårt tilfelle. Og vi har faktisk ting å ta opp med ham. Etter at han bestilte Karmaen sin, har den store Fiskeren fått flere oppdateringer og tester som vi er sikre på at Leo gjerne vil redegjøre for overfor en skarve biljournalist.
Tron-lignende melodi
Mens Audiene stikker, haster Karmaen - som ser fantastisk ut i morgensola - nedover åsen, med sin Tron-lignende melodi hengende i lufta bak den.
Vi snur den slitne Mercedesen rundt og følger etter, med spørsmålene og kameraet klart. Første stopp er bare noen kilometer nede i åsen, i 9200-kvartalet til Sunset Boulevard. Dette er hjemmet til Leonardos produksjonsbedrift, Appian Way, hvor han naturligvis lager filmer.
Han kom hit før oss, takket være farten til Karmaen og Mercedesens mangel på det samme. Men vi kan vente til han kommer ut. Og det skjer lenge før vi venter det.
Naturligvis har føreren vår satt bilen med nesa feil vei, og på feil side av gata, og Fiskeren suser av gårde oppover Sunset på de merkelige 22-tommers hjulene før vi klarer å snu den gjennomrustne skuta vår rundt.
Men det er egentlig ikke noe problem, siden vi har en teori om hvor han kanskje skal: Warner Bros. Vi kommer dit akkurat i tide til å se Karmaen kjøre fram til porten og forsvinne inn etter et respektfullt nikk fra portvakten.
For å prøve å finne et tips om hvor han kan finne på å dra etterpå, logger vi inn på Twitter for å se om Leo har lagt inn noe som kan være en ledetråd. Ingenting der, bortsett fra at han gjentar støtten sin for å stoppe handel med elfenbein. Han bryr seg virkelig om disse "redd dyrene"- greiene, noe som forklarer valget av økointeriør i Fiskeren hans.
Dette er toppspesifikasjonen, som ikke har lær, bare tekstiler og gjenbrukt treverk. Og det er mer overbevisende enn det høres ut, og ser, føles og lukter prima uten å ha en eneste bit av ku. Karmaen passer så godt til DiCaprios livsstil og holdninger at det ville være fristende å si at han var inspiratoren til Karmaen. Og det ville også være riktig.
Fikk ideen av Leo
Henrik Fisker sier at det å se Leo komme ut av Priusen sin under Oscar-utdelingen i 2007 ga ham ideen om å starte Fisker Automotive.
- Han [DiCaprio] kunne ha kjøpt hvilken som helst bil, sier han.
- Jeg husker at jeg så dette på tv, og sa til meg selv at når du har en fyr som kunne kjøpt hvilken som helst Ferrari eller Rolls-Royce, og han kjøper en Prius, vet du at noe er i ferd med å endre seg dramatisk.
Og dramaet skjer rett foran oss nå, mens den kromkantede kjeften til Fiskeren kommer kjørende ut av området til Warner Bros. Så er det på'n igjen. Vi ser ikke hvem som sitter bak rattet. Men da vi går over til bilen, merket vi at uansett hvem det er, liker han ikke oss.
Før vi kan si "Vi er fra" stikker bilen av i retning Beverly Hills. Mens vi hopper tilbake i den nesten døde Mercedesen for å følge etter, er det vanskelig å tenke seg at denne gamle tanksen en gang var nesten toppen av luksusbiler, omtrent som Karmaen er det i dag.
Men det var den. Som den aller første bilen i S-klassen, hadde den mange innovasjoner som vi tar for gitt i dag. Ting som blokkeringsfrie bremser, polstret dashbord, og blinklys som gikk rundt hjørnene. På den tiden virket dette som umulig høyteknologi og fantes bare på luksusbiler.
Men nå har alle sånt, og tonnevis med annet. Kanskje vil vi se tilbake på Karmaen om 30 år og 600 000 kilometer, og le av det primitive hybrid-drivverket, og gjøre narr av interiøret. Eller kanskje ikke.
What's eating, Leo?
Akkurat nå er alt jeg ønsker å få et tegn fra Leonardo om av vi finnes. Jeg har blitt lei av å stirre på at hekken til bilen hans forsvinner i horisonten, og lukten av babybæsj og den svampete fjæringen bak på Benzen gjør meg kvalm.
Vi følger bilen i noen kilometer, og kommer til og med opp på siden en stund, men vi klarer ikke å se gjennom de sotede vinduene, så vi vet ikke om han ser oss eller ikke.
Vi blir bremset av trafikken, og når vi klarer å hente ham inn er vi ved stranda i Santa Monica. Karmaen er parkert og låst. Stranda er tom. Det er nå at vi skjønner beskjeden: Ikke noe intervju i dag. Det er skuffende, men ikke så veldig.
Selv om vi gjerne skulle ha pludret litt med Leonardo, er det Karmaen som er den stjernen vi virkelig ville se i dag. Det kan kanskje være et radikalt valg av Årets luksusbil. Men gi den 30 år, så vil det virke merkelig å ha gitt prisen til noen annen. Alvorlig talt: Det vil det.
Les også:
Catrine (33) sparte 100 000 kroner på å importere drømmebilen
