Prøvekjørt: Audi RS4 Avant
Et monster i familien
Diskré nok til å passere uten oppmerksomhet, men aggressiv nok for dem som kjenner den.
Det var en gang for ikke så lenge siden at Audi bare produserte én RS-modell om gangen, med RS2, RS4 og RS6 som enestående høydepunkter til hver sin tid.
Men Audi har aldri vært redd for å utforske en nisje, og mente tydeligvis at det kraftige RS-merket var et våpen de brukte for sjelden.
Dermed klistret de disse to små bokstavene på en hel rekke velkjente produkter.
Resultatet er at Audi nå lager RS3, RS6, RS5 og TT RS, med både kupé- og kabriolet-versjoner av de to sistnevnte. Nå kommer det enda en RS inn i den store familien: En helt ny RS4 Avant - firehjulstrekk og krefter som en superbil.
Avant-biten er spesielt viktig, siden RS4 denne gangen bare vil komme i stasjonsvogn-utgave. Audi har vurdert det slik at RS5 coupé og kabriolet allerede dekker de andre karosseristilene, og de ønsker ikke at en ny modell skal stjele salg fra deres egen modellserie.
Heftige luftinntak
Men det er selvfølgelig mer nytt med RS4 enn at den er en stasjonsvogn. For det første er det stylingen, som er den enkle delen, og som er ganske lik det tidligere tøffe, men reserverte uttrykket som RS er kjent for.
Du får enda en skarp og enkel grill i fronten, de rene, skjelende og nylig omgjorte frontlyktene fra A4, og en dyp støtfanger med heftige luftinntak.
Den har de velkjente, lett kantete og bulende hjulbuene, lavere sideskjørt, og hekken har en bred støtfanger med de tradisjonelle RS-eksosrørene på hver side.
Den er 20 mm lavere enn en A4. Standardhjul er 19-tommers felger med ti eiker i smidd aluminium. Dekk i dimensjonen 265/35 bør bety solid veigrepet på kjøpet.
Sportsteknologi
Den ser ut som en sinna robot: Diskré nok til å passere uten oppmerksomhet, men aggressiv nok for dem som kjenner den. Og det er bra.
På innsiden finnes det, som du forventer, bøtter med quattro med diverse mekaniske modifikasjoner for å gjøre den morsommere å kjøre.
Du får en grunnleggende drivfordeling foran/bak på 40/60, med mulighet for å legge 85 prosent av tilgjengelig kraft over til bakhjulene, eller dytte opptil 70 prosent til fronten.
Sportsdifferensialen gir også mulighet for aktiv fordeling av dreiemomentet, noe som betyr at den kan legge kraften til det hjulet med mest grep avhengig av situasjonen, og også gi litt ekstra kraft til forhjulet som har yttersving for å roe ned understyring om det trengs.
Som en MTB-sykkel
Som ekstrautstyr kan du få et DRC-system (Dynamic Ride Control) som det i RS5. Systemet består av støtdempere som er hydraulisk sammenkoblet diagonalt.
Dette betyr at det ytre forhjulet greier å stå imot høye belastninger bedre når du trår skikkelig til. Men når det er sagt, er også standardfjæringen greit satt opp.
De artige bølge-bremseskivene er også standard. De ser ut litt som de du finner på MTB-sykler. De har intern ventilasjon for å senke varmen og gir samme stoppytelse som vanlige bremseskiver i stål.
Men du sparer omkring tre kilo på vekta, takket være massen som er fjernet. Føler du deg skikkelig i siget, kan du også få karbonkeramiske skiver. De sparer enda mer vekt, selv om de sannsynligvis bare trengs dersom du skulle ferdes ofte på Nordschleife eller i Stelvio-passet.
Snill og vill
Altså en standard RS-oppskrift så langt. Men nå begynner det interessante.
Foran finner du en selvpustende FSI direkteinnsprøytet 4,2-liters bensin V8-er som gir 450 hester ved 8250 o/min, en rød strek på 8500 o/min, og et maksimalt dreiemoment på 430 Nm mellom 4000 til 6000 omdreininger.
I det store og hele samme motor som i RS5, med noen justeringer. Motoren er koblet sammen med Audis sjutrinns S-tronic med dobbeltclutch. Noe som er interessant. En stasjonsvogn med hvinende V8-er og lynrask kasse? Høres ut som en bil for Vi Menn Bil Top Gear.
Dermed blir det litt overraskende når du kjører den og tenker: "Dette er jo hyggelig." RS4 føles stort sett ganske fast når du kjører pent - selv i Comfort-modus - men kassa går gjennom girene uten protester, og motoren pludrer lykkelig i vei.
Du kan nesten tro at du kjører en mer beskjeden versjon av S-serien. V8-eren bjeffer litt under oppstart, men med standard eksosanlegg (det finnes en sportsvariant), er det egentlig ikke mye som avslører kreftene.
Selv interiøret - bortsett fra utmerkede sportsseter - er ganske standard Audi i luksusklassen.
Som limt
Det er først når du virkelig setter fart at RS4 begynner å gjøre inntrykk. Det var plaskvått da vi testet bilen på noen ganske så vakre fjellveier i Østerrike, og vi kunne ikke hatt en bedre testbane.
Med vannpytter midt i svingene, humper og overraskende skumle stup gjorde quattroen virkelig det den skulle. Og den mest passende komplimenten, er at dette føles ganske naturlig for et så komplisert oppsett av systemer.
Veigrepet er fenomenalt - spesielt i lange, doserte svinger. Du får den røslige og lettere understyrte oppførselen som gir deg bøtter av selvtillit når veibanen er våt.
Legg forsiktig inn litt mer gass, så kan du til og med få hele greia til å overstyre (det finnes en selvlåsende sentral tannkrans-differensial som hjelper deg å få den følelsen).
Spesifikasjoner
Motor: 4163 ccm, V8
Drift: 4WD (quattro)
Hk: 450 hk
Dreiemoment: 430 Nm,
Forbruk: 1,08 l/mil,
CO2-utslipp: 249 g/km
0-100 km/t: 4,7 sek,
Toppfart: 250 km/t (sperret)
Vekt: 1795 kg
Pris: 1 510 000 kroner
Men den er altså ikke bakhjulsdrevet, og føles heller aldri slik. Og det skal den heller ikke - det er tilliten og tryggheten som er en viktig grunn til å kjøpe en RS4.
Der du hygger deg med antispinnlyset frenetisk blinkende i for eksempel en C63 AMG, eller kanskje sveiver rundt som en rallykjører, tar RS4 ganske enkelt grepet og kjører, eller understyrer varsomt vekk fra midten av svingen. Blir du litt mer brutal med overgangen fra rette strekninger og veien er glatt nok, vil bilen bli litt mer spektakulær. Men da liker den seg ikke så godt som når du oppfører deg pent og pyntelig.
Girkassa er rask og sikker, og skifter gir med den typen teknologisk effekt som får en manuell kasse til å virke traktoraktig.
Den presterer noen av de herligste nedgiringene på denne siden av Ferrari. Fartsfølelsen er kamuflert, men den er skikkelig rask, og eksepsjonelt selvsikker.
Smårusk
I de aller fleste biler vil en buldrende V8-er som stadig vekk drar seg til sperren på 8500 være en vakker sak. Den er vanedannende å bruke, om ikke annet enn for den herlige lyden.
Men under dette bekjentskapet føles den hakket for spenstig for en stasjonsvogn. Jeg får en nagende følelse av at RS4 ville blitt bedre med en motor med mer bånndrag i stedet for en hylemotor. Den er overhodet ikke treg, men du må stadig gå ett eller to gir lavere enn du tror.
Og så begynner man å tenke på den dunkende sekssylindrede biturbo-dieselen som Audi også lager, og mange kjetterske RS-tanker kommer fram.
Nesten uten feil
Uansett kommer bilen med bra spesifikasjoner, og med sin praktiske utforming kan den dessuten godt være din eneste bil.
Hvis du legger til litt ekstrautstyr som for eksempel DRC og dynamisk styring (endrer styreutvekslingen og kan til og med styre imot i visse situasjoner), eksosrør med svarte endestykker (veldig viktig) og større 20-tommers hjul, er det ikke særlig mye mer du skulle trenge utover standardversjonen for å ha en bil til det meste.
Alt i alt er dette en bil det ikke er lett å finne feil ved. Alle bitene er vakkert sammensatt og eksepsjonelt konstruert.
Det er bare det at motoren ikke passer helt sammen med resten av bilen.
Nå er vi ganske pirkete, men når Audi tilbyr så mange modeller å velge mellom, synes jeg at vi har rett til å være det. Audi kaller RS4 et "paradoks av det praktiske og det ekstreme". Og det er den. Jeg er bare ikke sikker på om paradokset funker slik som Audi hadde håpet.
DOMMEN: Enormt rask på landeveien, men stiv. Den herlige V8-motoren trenger pisking for at det skal fungere på sitt beste.
RIVALEN: Mercedes C63 AMG: Litt større, med bakhjulsdrift og mer hotrod-følelse? Dette er den vi ville valgt.
Les også:
Quiz: Hva kan du om Audi-biler?
Sjekk skistjerners monster-Audi
Pris USA: 330 000 kroner Pris Norge: 1 800 000 kroner
