Denne har klart det umulige

Egentlig er det bare én ting som er irriterende med den nye CLS 63 AMG, og det er navnet. Det finnes sikkert en solid tysk grunn til det i et arkivskap i hovedkvarteret til Mercedes, men etter mange år hvor man lett kunne lese motorstørrelsen på hekken, er dette nå bare løgn. Så i stedet for å få en klump på 6,3 liter (som merket antyder), får vi nå en 5,5-liter i stedet. Hva skjedde? Lagde noen en haug med skilter som måtte brukes opp? Eller var det Fritz i motoravdelingen som plutselig og uventet etter en solid lunsj bestemte at alle AMGs store V-åttere øyeblikkelig skulle bli 800 kubikk mindre og få doble turboer?

Uansett - og jeg vet at BMW gjør akkurat det samme - dette er ikke noen stor greie, men det viser hvor problemfri resten av den nye CLS AMG-en er når alt du har å sutre om er selve navnet. Og den beste måte å unngå det på, er å hoppe inn i vogna og kjøre den så langt og så raskt som du kan. Bortsett fra at hver bidige ting du gjør blir overvåket, kontrollert og iblant begrenset av en elektronisk hær, er sjansene store for at du både kan vi vil ønske å foreta hele kjøreturen en gang til.

CLS AMG gjør deg kapabel, forkjælt, tilkoblet og stimulert på så utallig mange måter at du må spørre deg selv om du noen gang kunne trenge noe mer bil enn dette.

"Trenge" er kanskje feil ord. Få mennesker vil faktisk kunne trenge mer enn grunnmodellen av denne, som er pyntet med mer teknologi enn gutterommet til en fjortis, og mer luksus enn et taxfree-parfymeri. "Ønske" er kanskje en bedre måte å beskrive det på. Og det kan du gjøre uhemmet i en CLS AMG - blant annet med motor i kaliber .38, med et navn i kaliber .45.

Voldsomme krefter

På innsiden av AMG kalles den M 157, denne dobbelt turboladede V-åtteren maskinen med militær styrke. Den gir nådeløse 518 hester og 700 Nm (det er 11 hk og 69 Nm mer enn den utgående 6,3-liters sugemotoren) takket være presis sjonglering med drivstoff og luftblanding.

Sprayledet direkte innsprøytning, piezoinjektorer og variable kamaksler optimerer fordøyelsen til motoren. Luft-til-vann ladekjøling hindrer den i å eksplodere. Og styring av kraftpakka - som bare slår inn når det trengs, i stedet for å tappe krefter ved stadig å bry seg - pluss et start/stoppsystem hindrer den i å sluke i seg hele tanken før du kommer deg til neste bensinstasjon eller svi av gummien ned til corden.

Mercedes hevder at 157-eren drikker en tredel mindre enn AMG 6,3, noe som virker helt vilt. Men vi lar det ligge her og nå. Men bedriften hevder også at 157-eren med en ekstra AMG ytelsespakke drikker nøyaktig samme mengde drivstoff til tross for at den gir fra seg ytterligere 32 hester og 100 Nm - pluss en toppfart på 300 km/t i stedet for de 250 kilometerne til standardversjonen.

Dette stykket mekanisk (og statistisk) magi forårsakes av en økning av maksimalladningen av turboene fra 1 til 1,3 bar. Du kan finne ut om denne pakken er installert på to måter: Karbonfiber-dekselet på motoren og de røde bremsekaliperne dersom bilen står stille; og den sinte, metallgrå tåken med en karbonspoiler som passerer deg dersom den beveger seg.

Ny girkasse

Den andre nøkkelfaktoren til denne nyoppdagede styrken og effektiviteten er AMG Speedshift syvtrinns girkasse, som også er litt av en trylleboks. I stedet for å bruke en kraft- og bensinslukende momentomformer for å sleive seg fra ett gir til neste, eller å låne dobbeltkløtsj-systemet til SLS (fordi det er utviklet for måkevingens motor med høyere omdreining og lavere bånndrag), bruker Speedshift en våt startkløtsj.

Girkassa har fire modi, hvorav ett finnes for å gjøre miljøaktivister lykkelige (og levere det sinnssykt lave bensinforbruket), og tre som gjør det samme for føreren. I Controlled Efficiency, eller C, sukker og dør motoren så snart du stanser bilen, og girene skifter like raskt som 45-platene i en gammel jukeboks. Men i Manuell, Sport og Sport Plus-modus blir ting straks mye mer interessante. Motoren slutter å spille død i hvert eneste veikryss, og du kan konsentrere deg om å nyte bilen.

Og det er slett ikke vrient.

God styrefølelse

Standardversjonen av 2010 CLS har allerede fått fordelen av en omfattende fornyelse av chassis og karosseri, og funnet visuelle og tekniske egenskaper som E-klassen sliter for å finne. Og AMG-gruppens montering av et unikt programmerbart fjæringssystem har forbedret CLS AMG ytterligere. Jeg bekymret meg for at dette ville gjøre kjøringen veldig kompakt, men det skjer ikke.

Styringen har også en god porsjon følelse; mye mer enn du skulle forvente av en bil med denne størrelsen og vekten. Sporvidden foran er nesten en tomme bredere, men følelsen skyldes hovedsakelig den nøyaktige avstemmingen av styringen fra dekkenes kontaktflate og helt opp til håndflatene dine på det alcantara-trukkede AMG-rattet.

En nøkkelfaktor her er de smakfulle 19-tommers malte og polerte titanfelgene, som er brede uten at det er overdrevet. Disse er med på å hindre at bilen velger sine egne kjørespor når veien blir tøff. De 36 centimeter store skivene er mindre beskjedne. Vi fikk ikke anledning til å overopphete dem på en bane, men på veien var de feilfrie og uten bremsefading. Og dersom det ikke skulle være nok, kan du skaffe deg karbonkeramiske skiver for noen titusener ekstra.

Les også:

Prøvekjørt: Lancia Stratos

Full nakenhet i Pirelli-kalenderen

Så fort må du kjøre for å miste lappen

Denne saken ble første gang publisert 14/04 2011, og sist oppdatert 06/05 2017.