Kommentar: Jeremy Clarkson
- Den eneste måten å velge bil på
JC har kjørt nye Maserati Quattroporte.
En ny dag gryr. Og enda flere beskjeder Twitter-hæren som spør om de bør kjøpe BMW X3 eller Audi Q5. Eller hva jeg mener om Hyundai Veloster. Eller om en brukt Jaguar XK er et godt kjøp. Og det enkle svaret på alle spørsmålene er: Jeg har overhodet ikke peiling.
Årsaken er i hovedsak at det ikke lenger er 1932. På den tiden var det hundrevis av ulike bilprodusenter som alle prøvde seg på nye og interessante ting. Ventiler ble montert sideveis, og aksler ble plassert på taket. Girkasser ble satt inn opp ned, og man brukte hjemmelagd syltetøy i stedet for bensin.
Dermed var biljournalister svært nyttige. Han ville smatte på pipa si, og høre på en ingeniør som forklarte hvorfor han har montert drivakselen til rattstammen. Deretter ville han skrive en lang sak om denne løsningen fungerte eller ei.
I dag er forskjellene mellom en Audi Q5 og en BMW X3 uendelig små. Det å velge seg en favoritt på bakgrunn av konstruksjonen, er som å velge en favoritt blant to sardiner. Eller to melkekartonger. Eller å avgjøre hvilket av ørene som er finest.
Den eneste måten å velge på er å forestille deg selv bak rattet, og vurdere følgende: «Passer denne bilen til meg?»
Se på den som en jakke. De er stort sett like. De har alle sammen ermer og slag, holdes sammen av tråder og er alle lagd av naturlige fibre. Men du velger en jakke fordi du mener at du kler den, og passer til den. Og slik er det også med biler i dag.
Dette fører tankene mot Rolls-Royce Phantom Coupe. Jeg kjørte en slik gjennom Sør-Frankrike for kort tid siden, og jeg syntes at den passet meg godt. Særlig likte jeg det hvite interiøret - litt som innsiden av Elton Johns piano. Den blå lakken var lekker. Og den uanstrengte kraften, og stillheten. Jeg syntes kort sagt at bilen var helt utmerket.
Men etter en stund ble jeg dyttet vekk fra førersetet av Richard Hammond. Han er, for å si det pent, litt kortere enn gjennomsnittet. Og jeg beklager å måtte si det, men han så totalt latterlig ut i den bilen. Tenk deg en mus som fører et av forsvarets Hercules-fly. Altså et pussig syn.
Så er Rollsen en god eller en dårlig bil? Det er egentlig et umulig spørsmål å besvare. Fordi det avhenger av genene dine. Hvis de er sterke og siviliserte, er svaret ja. Hvis de er litt vaklevorne og merkelige, er svaret nei.
Og dette bringer meg til den nye Maserati Quattroporte. Nylig bodde jeg på et hotell i Saint-Tropez. Og da jeg kom ut om morgenen, spurte dørvakten om hvilken bil jeg ville ha kjørt fram. Jeg rettet meg opp, klarnet halsen, og svarte med et volum som kunne høres over Middelhavet: «Maseratien, takk.»
Jeg vet utmerket godt at jeg like gjerne kunne sagt «Humperlatoren». De russiske damene som svermet i området hadde vært like kloke. Ordet Maserati betyr ingen ting for folk under 90 år. Men det gjør det for meg. For jeg har nemlig sett Intouchables. Dette er en fransk film om forholdet mellom en farget gutt fra den franske ghettoen og den velstående bevegelseshemmede arbeids-giveren hans. Den er eminent. Se den, for da vil to ting skje. Du vil bli et bedre menneske, og du vil ønske deg en Maserati Quattroporte.
Modellen som vises i filmen lages dessverre ikke lenger. Nå finnes en ny versjon, og jeg kan forsikre deg om én ting: Den egner seg ikke dersom du bor i Saint-Tropez. Du kommer til å bruke hele dagen på å rygge og skrape opp sidespeilene. Den er enorm.
Noen andre problemer finnes også. Den forrige modellen ble designet av Pininfarina. Den nye ble designet på fabrikken, noe som gjør at den ser ut som¿ nei, jeg husker ikke helt hva den ser ut som. I mine øyne har den ingen ting spesielt. Den er bare en bil.
Og det samme problemet går igjen på innsiden. Plassen er enorm. Hekken er stor som en fotballbane. Men akkurat som en fotballbane har den ingen iøynefallende egenskaper. Det jeg kan fortelle deg er at mange av betjeningsdelene er fra Chrysler, så den føles litt billig. Og GPS-en funker ikke. Den er også fra Chrysler, og jeg tror at siden den er amerikansk, er den ukjent med konseptet «Europa». Så den tror den er i sjøen et sted utenfor kysten av New York.
Motoren i testbilen min var en 410-hesters V6 med twinturbo, og girkassa var en åttetrinns ZF. Ingen av dem gjorde noe særlig skremmende. Du kan også få en V8 med twinturbo, som Maserati sier er den raskeste firedørs sedanen du kan kjøpe. Og det er den - bortsett fra nye Bentley, som er 15 km/t raskere.
Nå skal jeg være fryktelig ærlig. Nye Quattroporte er egentlig ikke en særlig god bil. Styringen er rar, den er litt kjip å kjøre, og designen innvendig er det egentlig bare å glemme. Mercedes, Audi, BMW og Jaguar kan alle gi deg noe bedre, ferdig med det.
Men vi er ikke helt ferdige, av to grunner. Det er nemlig en liten knapp ved girspaken. Den er merket «Sport», og når du trykker på den begynner motoren å hyle og snerre. Dette er den mest besnærende melodien jeg noensinne har hørt fra en bil. Den er truende, sjelfull og briljant.
Dette minner deg om at selv om bilen er smakløs og fylt med biter av Chrysler-tapet, er DNA-et fra Nord-Italia. Modena. Ferrari-land.
Du kan naturligvis få fet lyd fra en AMG eller en M5, men de er ikke i nærheten av Quattroporte. Og de har ganske enkelt ikke den rolige selvkontrollen til Maseratien. Store tyske biler er veldig rett på sak. De lukter nye penger. De er eminente, men litt vulgære.
Ingen fotballspiller eller Lotto-vinner kommer til å kjøpe en Quattroporte. Dette er en stor bil for de som ikke vil slå seg på brystet. Den er for store gutter som vil være diskrete. Jeg kjenner mange slike mennesker; folk som er så rike at de ikke engang er med på riking-listene. De svever gjennom livet, og ingen ofrer dem så mye som et ekstra blikk.
Nå som Volkswagen har sluttet å lage Phaeton, er dette bilen disse menneskene burde ha. Den er ikke særlig bra, men den vil passe dem perfekt.
Les også: