Test: Volkswagen Golf 1,6 2000

Denne testen er hentet fra Vi Menn Bil i 2000

Dette er jo den såkalte Golf-klassen, så her er Kongen på haugen, klar til å forsvare seg mot utfordrerne. Og det gjør Golf generasjon IV riktig bra - men ikke bra nok til helt å fortjene sin status som konge på haugen. Men det er særdeles høy standard på toppen, og Golf henger brukbart med.

Vi var ikke veldig imponert over dagens 1,6-liter da den kom for noen år siden, særlig med noe ukultivert gange, men synes nå å oppføre seg betraktelig bedre, noe som trolig har med programmering av motorstyring og bedre motorfester å gjøre. Og den drar mer eller mindre som den skal, uten å sette seg i respekt overfor utfordrere som Seat Ibiza, Opel Astra og Citroën Xsara.

I det hele tatt bekrefter Golf at den skal være et skoleeksempel på trygghet og trausthet. Alt er bra og kompetent ved en Golf, men lite er spennende. Den har fine og trygge kjøreegenskaper uten å ha Astras, Ibiza eller Xsaras underholdningsverdi, og den har fin fjæringskomfort uten å komme opp mot Focus, Megane og Xsara. VW Golf er imidlertid den mest stillegående i denne klassen. Styringen er heller ikke så direkte og presis som de beste. Golf gir også et utvetydig inntrykk av å være konstruert av teknologer og produsert av kvalitetsbevisste roboter. Golf skal være akseptert i alle sosiale lag. Derfor er den også blitt litt personlighetsløs i all sin veltilpassethet.

Men den har også irriterende detaljer. Både gasspedalen, som driver og beveger seg litt på egen hånd rundt tomgang og gir litt kenguru-tendenser, og en bremsepedal som er noe for høy og brå. Den føltes også noe trangere på sjåførplassen enn de nevnte konkurrentene, noe som faktisk ikke stemmer med målene (!), og bakseteplassen var et stykke unna ønsket standard. Beinplassen var for snau, mens hodeplassen var nesten akseptabel.

Denne saken ble første gang publisert 24/11 2009, og sist oppdatert 15/01 2024.