Volvo V60 T6 aut. AWD Polestar 2016
Volvos råeste er familiebil og sportsbil i ett
Det er lite ved eksteriøret til V60 T6 Polestar som vitner om de utrolige ytelsene. Vi har testet det som utvilsomt er årets ulv i fåreklær - V60 T6 Polestar.
Jeg kjenner det allerede på vei ut av parkeringsplassen. Polestar-Volvoen er stiv som god gammeldags juling. Riktignok fikk jeg en advarsel i form av over snittet grov eksosbrumming ved oppstart, men dette er langt heftigere enn antatt.
I Polestar-versjon er ikke Volvo V60 lenger «snilleste gutt i klassen». Den tupper S- og RS-modeller fra Audi, M-modeller fra BMW og AMG-modeller fra Mercedes i leggen og knurrer «jeg vil være med på leken»!
Så la oss leke. Gasspedalen går i gulvet, og moroa lar ikke vente på seg. Under panseret sitter en foredlet versjon av den i utgangspunktet potente T6-motoren med både turbo og kompressor.
I T6-versjon yter den 306 hestekrefter og 400 Newtonmeter, men etter en gjennomgang hos Polestar kan du legge på drøyt 60 hestekrefter og 70 Newtonmeter. 367 hestekrefter og 470 Newtonmeter er omtrent det samme som i hissigproppen Audi RS3, som er en av de raskeste bilene vi har kjørt målinger av.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Rå girkasse
Motoren er koblet opp mot en 8-trinns automatkasse som er både kjapp og presis. Samtidig gir den virkelig et solid inntrykk. Her dunkes neste gir inn uten så mye som et knirk i retur.
Firehjulsdriftssystemet har framhjulsdrevet karakter, men jobber raskt og porsjonerer effektivt ut kreftene til bakhjulene når det trengs, og vi har ingenting å utsette på framdriften ved pådrag på snødekte veier.
Jeg skal være den første til å innrømme at jeg tok påstanden fra Volvo om 0–100 km/t på 4,8 sekunder med en håndfull salt. Mer enn en gang har vi sett grovt avvik mellom oppgitte tall og det vi måler oss fram til med vårt GPS-baserte måleutstyr. I tillegg var testbilen skodd med vinterdekk, som normalt gir dårligere grep på tørr asfalt enn sommerdekk.
Venstre fot på bremsen, høyre på gassen, opp med trykket, foten av bremsen og schwooop! Det blinker gult i dashbordet, men vi merker ingen hjulspinn. Det er nesten så vi ikke tror tallet som lyser mot oss på målerdisplayet etter endt 0-100-km/t-test; 4,7 sekunder!
Det gir seg på ingen måte der. Den kilometerlange flystripa på Gardermoen er snart spist opp, og super-Volvoen er på ingen måte tom for krefter. Draget er mildt sagt imponerende!
I forbikjøringsintervallene 60–100 og 80–120 km/t klokker den inn på 2,5 og 3,1 sekunder. Det er raskere enn biler som Mercedes-Benz GLA 45 AMG, Audi S3 og BMW M135i.
Gode seter, forferdelig fjæringskomfort
Ok. Den er rask, men hvordan er den å kjøre?
Stiv! Ufattelig stiv. Jeg nevnte innledningsvis at V60 Polestar er stiv som god gammeldags juling. Jeg trekker det tilbake. Den er stivere Fjærene er faktisk 80 prosent stivere enn fjærene i S60/V60 T6 R-Design.
At hjulopphenget er bra for å klokke rundetider på bane, tviler jeg ikke på. Velrenommerte Öhlins har nemlig spilt på lag under utviklingen, og de kan som kjent litt om dette med kjøreegenskaper og kontakt med underlaget.
Dessverre, og litt forbausende, er ikke understellet adaptivt. Det er heller ikke å få som ekstrautstyr. Her finnes ingen knapp for å tilpasse fjæringen etter underlaget. V60 Polestar er knallstiv absolutt hele tiden.
Det ødelegger mye for kjøreopplevelsen. Hvor mange meter norsk landevei finnes det som holder samme kvalitet som dekket på Rudskogen? Ikke mange. Spesielt ikke på denne tiden av året.
Ute på landeveien jobber hjulopphenget febrilsk for å holde kontakt med underlaget. Men til liten nytte. Vi hopper og spretter rundt, og får aldri kjent hva V60 Polestar er kapabel til.
Det er synd, for alt annet ved denne bilen er skikkelig gromt. I mitt hode den grommeste bilen Volvo noen gang har laget. Jeg liker styrefølelsen, pedalfølelsen og chassisets evne til å kamuflere egenvekten på 1800 kilo.
Spesielt godt liker jeg samspillet mellom motoren og girkassen, og jeg liker veldig godt girkassens evne til å lese mine tanker. Vil jeg ha moment, så holder den giret. Vil jeg ha rå kraft, ja så girer den lynkjapt ned.
Og så har vi den utrolige kvalitetsfølelsen, da. Få kan matche Volvo på opplevd kvalitet, og det gjelder like fullt for V60 Polestar. Vel blåst, Volvo!
Drøy prislapp
Du lar deg vel ikke overraske over at V60 Polestar er en kostbar bil. Svært kostbar. 1 022 900 kroner, for å være presis, og så kommer eventuelt ekstrautstyr. Nå er heldigvis modellen godt utstyrt som standard, så det er begrenset hva du må ut med for ekstrautstyr før bilen er på veien.
Testbilen hadde tonede ruter fra b-stolpen og bakover, vidvinkelkamera foran og 19-toms vinterhjul og kostet totalt 1 071 999 kroner.
Spørsmålet er om prisen kan forsvares, og det umiddelbare svaret er nei.
V60 Polestar er ikke rå nok til å tukte biler som BMW M3 eller Audi RS3. Den eneste direkte konkurrenten nå som Audi ikke har en S4 i modellrekken, er Mercedes-AMG C43 4Matic. Den har en biturbomatet V6-er med 367 hestekrefter og 520 Newtonmeter og en oppgitt 0–100 km/t-tid på 4,8 sekunder. Denne koster fra 926 720 kroner, men krever til gjengjeld langt mer ekstrautstyr, og det tar Mercedes seg godt betalt for. Samtidig skal det tas med at V60-modellen har en del år på nakken og framstår på langt nær like moderne som C-klasse som kom i 2014.
V tror allikevel det finnes mennesker der ute som kommer til å bla opp en million kroner for V60 Polestar. Hvorfor? Fordi det finnes entusiaster. Entusiaster og godt bemidlede folk som vil ha noe ikke alle andre har.
En annen faktor spiller også inn. Selv om stasjonsvognen ikke er blant de mest rommelige mellomklassestasjonsvognene der ute, har den familiealibiet i orden. Firehjulsdrift gjør den dessuten mer anvendelig enn for eksempel BMW M3 (fra 1 075 700 kr med automatgir). Dermed kan vi strekke oss til å si V60 Polestar er to biler i ett. Den er familiebil og sportsbil, og da er ikke prisen så verst, eller?