Den nye er den beste MX-5 hittil

Da vi var på førlansering av 4. generasjon Mazda MX-5 for et års tid siden, måtte vi klype oss i armen. Volummessig er ikke MX-5 noen viktig bil for Mazda, men når du ser hvor engasjert og med hvilken grad av detaljfokus utviklingsteamet går til verket, skjønner du at MX-5 dreier seg om helt andre ting enn store salgstall og lønnsomhet. Det handler om å ta vare på et ikon.

En usedvanlig konsekvent tilnærming til vektreduksjon og krymping av utvendige dimensjoner imponerer. Den forrige MX-5 kjentes ikke akkurat feit, men den nye modellen er satt på en skikkelig slankekur. Målet har vært å få frem en roadster som tar med seg mest mulig fra det originale 90-talls konseptet, og kombinerer det med moderne teknikk og krav på sikkerhets- og utstyrsfronten.

I utstillingen av nye komponenter på lanseringen, tok det komplette chassiset kaka. En delikat studie i moderne bilkonstruksjon. Lett, sterkt, elegant i alt fra perforeringene i rammen til utformingen av hjulopphenget. Og det på en bil som bare koster fra 300 000 kroner her i Norge.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Krefter nok

Men en ting er å la seg forføre på en velfrisert presselansering og noen timers kjøring på flotte veier i Provence. En annen å kjøre en produksjonsbil på norske veier med norsk roadstervær. Til formålet har vi plukket ut Mazda MX-5 med den kraftigste motoren, en toliters bensinmotor med 160 hk og 200 Nm. Den har krefter nok til å sette chassis og dekk på prøve.

Det andre motoralternativet er en 1,5-liter med 131 hk og 150 Nm. Prisforskjellen mellom de to versjonene er på snaut 50 000 kroner. I topputstyrt versjon koster de henholdsvis 317 og 364 000 kroner. Minstemann er livlig, men trenger turtall og mangler spurtstyrken til storebror. Hvis du vil ha mest mulig sportsbil ut av MX-5, skal du ta deg råd til den kraftigste utgaven.

Der de fleste andre bilfabrikker tyr til små bensinmotorer med turbo for å kombinere lave utslipp med gode ytelser, har Mazda gått den andre veien. En toliter uten turbo høres veldig 1990 ut, men du skal ikke kjøre mange meterne i MX-5 før temaet er ferdig debattert. Vi kan allerede nå avsløre at alt bra med nye Mazda MX-5 ofte kan spores tilbake til lav vekt. For tolitersutgaven 1090 kg med fører, for 1,5-literen 1050 kg. I en moderne bilverden er det veldig lite.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Passe fet tenor

Det merkes i praksis: Selv om du er i 6. gir i lav fart, trekker motoren som om den hadde turbo. Intet savn der. Solid drag i mellomregisteret fra rundt 2000–4500 o/m er et av glansnumrene til en toliters firer. Ikke noe annerledes med denne maskinen. I tillegg har den bra turtallsvilje, spinner gjerne høyt på 6000-tallet og gjør det med en fin, metallisk klang.

I tillegg har Mazda MX-5 også fått noe vi har savnet i tidligere utgaver. En markert eksoslyd. Ikke prangende og boblende som mer utagerende sportsbiler, men en passe fet tenor. Den synger vakkert i ørene når du strekker motoren. Aldri overdrevet, og nøyaktig tilpasset de ytelsene bilen faktisk kan by på. De er forbløffende bra, tatt i betraktning de 160 hestene du har til disposisjon. På testbanen klokker vi inn 7,5 sekunder på 0–100 km/t-spurten godt hjulpet av det ultrakjappe og presise girskiftet. Bare 0,2 sekunder langsommere enn fabrikkstallene.

Men MX-5 er ikke noen typisk dragracer. Det er den praktiske kraftutviklingen på svingete veier, eller evnen til å spurte forbi en campingvogn i et fjellpass som teller. Her er nye MX-5 2,0 den beste noensinne. Girutvekslingen er tett og relativt kort etter moderne standard, det betyr fin spurtstyre i 3. gir og masse kjørepunch i 4. gir.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

En fryd å kjøre

Mange elementer spiller sammen for å gjøre MX-5 til en opplevelse på veien. Lav vekt har aldri skadet de dynamiske egenskapene. Legg til et lavt tyngdepunkt og at den nye modellen er den korteste noensinne. Pynt det hele med doble tverrarmer foran og et flerarmet bakhjulsoppheng. Resten er pur nytelse og årets bredeste smil bak et bilratt.

Ekstra morsomt er det at Mazda MX-5 i gigantdekkens tidsalder klarer seg med rene sykkelhjul, knapt verdig en vanlig kompaktbil. De 17-tommers lettmetallfelgene er iført sportslige Bridgestone Potenza-hjul i smal, men lav dimensjon på 205/45-17.

Det gir en følsomhet og kontakt med veibanen vi ikke er vant med i våre dager. Takket være lav vekt gir bredden tilstrekkelig grep og dekksidene er stive nok til at bilen oppleves som presis. MX-5 har stram fjæring, men samspillet med dekkene gjør bilen overraskende tilgivende på dårlig vei og holder på mesterlig vis kontakten med underlaget.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Roadstermoro på sitt beste

På vårt faste testområde er det tilfeldigvis satt opp en kort handlingbane. Noen gode rettstrekk, kjappe S-kombinasjoner og et par hårnåler i hver ende passer MX-5 perfekt. Innstyringen er ivrig, retningsendringene uten nøling og etter hvert slår man av stabilitetskontrollen og lar hekken slippe løs. Det er roadstermoro på sitt beste og så enkelt at alle kan nyte det.

Garantert moro på veien

Bruktbiltest: Mazda MX-5 er en fet sportsbil du har råd til.

På landevei må nødvendigvis innsatsfaktoren reduseres et hakk eller to, uten at smilet blir mindre av den grunn. MX-5 leker i svingene, elegant og lett på foten som en prima ballerina. Skyvet og lyden fra toliteren alltid på plass, alltid oppmuntrende.  Aerodynamikken er perfekt, det rusker passe i håret og du kan justere varme, vinduer og baktrekk til å passe alt fra kjølig norsk vær, til mer sydenaktige temperaturer. Samtidig har du alle fasiliteter du forventer i en moderne bil. I Mazda MX-5 føles det sjelden nødvendig, men heller aldri i veien. Nok en fjær i hatten til det som blir en moderne roadsterklassiker.