MPS er rask som et uvær

Det var derfor med en god dose forventninger vi satt den nysminkede versjonen under lupen. Det er ingen tvil om at kompakt-raketten ser vesentlig bedre ut, men hva med resten? Er den frakjørt, eller leverer den varene på den samme friske måten som tidligere?

Kjøreegenskaper: 5

Som forventet byr MPS på klister-veigrep, presist understell og herlig balanse. Styringen derimot er ikke helt på høyde med hos konkurrentene, og det merkes godt på inturn - spesielt i krappe kurver.

Men alt i alt må vi nok en gang la oss imponere av hva slags fart MPS tillater gjennom svinger, og hvor mye moro man kan ha med bilen til tross for at den kun har drift på forhjulene. Den sporer litt mindre enn sin forgjenger, og oppleves som en mer effektiv kjøremaskin.

På våt veibane skal man riktignok være oppmerksom at den understyrer under press, til tross for effektiv elektronikk.

Sjekk ut vår oversiktelige vinterdekk-guide

Motor: 4

Mazda tviholder på sin turbomotor på 2,3 liter. Til tross for at den har blitt mer fleksibel enn sin forgjenger, gir den fortsatt sterke assosiasjoner til hvordan turbomotorene var før i tiden; masse snerr, ujevn gange og masse pulver levert på samme tid.

Det er litt irriterende ved normal kjøring, men desto like underholdende når det går unna. Og unna går det! MPS spurter til hundre på 6,1 sekunder og stopper ikke før ved 250 km/t. Likevel er det faktisk draget i tredje og i fjerde gir som imponerer mest i praktisk bruk.

Ankepunktet er en kranglete girkasse som ikke tåler tøff behandling særlig bra. Dette er litt rart siden Mazda har for vane å lage presise og sjaltevillige girkasser.

Men nesten uten unntak kommer det ulyder på vei fra første til andre gir ved hard kjøring - det gir ingen god kvalitetsfølelse. Dessuten fører det til at man ikke får utnyttet motorens potensial godt nok.

Sjekk ut hvilke motorer som har fått best score av oss i Klikk Motor.

Eksteriør: 5

Den forrige Mazda 3 MPS var litt for diskré, og det var nesten nødvendig med lupe for å se forskjellene fra en vanlig 3.

Den tiden er forbi. Mazda 3 sin vellykkede og litt småjålete facelift kommer enda bedre til syne på MPS-modellen. Spesielt fronten er flott, med sinte, vakre frontlykter, store luftinntak og et frekt scoop på panseret.

Store hjul, sideskjørt og doble utblås er andre ingredienser rundt om som røper at dette ikke er noe allemannseie. Hekken er ikke like grom som fronten, til tross for en kledelig spoiler øverst på bagasjeluka.

Den røde fargen med perlemoreffekt som testbilen er lakkert i, setter en ekstra spiss på opplevelsen.

Interiør: 3

Et par godt polstrede sportsseter, noen røde sømmer, aluminiumspedaler og noen MPS-logoer er stort sett det som skiller verstingen fra en vanlig Mazda 3.

Det er ikke spesielt positivt for en bil som her til lands passerer 600 000 kroner med god margin. Linjene er for så vidt tøffe og dashbordet er sporty, men hardplast-dominansen er fortsatt for stor sett i forhold til europeiske konkurrenter.

Et pluss er at Mazda har flyttet info-displayet og navigasjonen opp under frontruten over midtkonsollen. Det retter blikket mot veibanen - utvilsomt en fordel i MPS. Lurer du på hvordan turboen har det, kan du enkelt sjekke ladetrykket mellom turtelleren og speedometeret.

Plassen er faktisk overraskende god, spesielt i baksetet der du godt kan ha med deg et par unger eller kompiser uten at de lider noen nevneverdig nød.

Bagasjerommet er stort nok til at Mazda 3 MPS definitivt kan brukes som en praktisk hverdagsbil dersom du ikke har voldsomme plassbehov.

Komfort: 2

La oss si det rett ut: Dette er ikke bilen du velger for komfortable og late turer bak rattet. Her er du med på alt som skjer både på godt og vondt.

Fjæringskomforten er stram uten at det er voldsomt plagsomt, men verre er det med sittestillingen. Setene støtter godt i siden, men på typisk japansk vis er det null og niks støtte å spore under lårene, og rattet kan ikke justeres nok i dybden.

Det gjør langturer slitsomt. Det støyer en del både fra vei og vind, men lite fra motoren. I manges øyne burde det nok vært omvendt.

Sikkerhet: 4

Absurde krefter via forhjulene til tross - Mazda 3 MPS føles både trygg og forutsigbar på veien. Den er mindre sensitiv for dårlig, sporete dekke enn før, og oppleves som mer retningsstabil.

Den har blant annet en LSD-differensial mellom forhjulene, som reagerer på hastighetsforskjeller mellom de to, og på den måten minsker napping i rattet og forbedrer veigrepet. ESP-systemet, på Mazda-språk kalt DSC, gjør en god jobb og er på alerten lynraskt hvis ambisjonene blir for høye.

Ellers er alt forventet sikkerhetsutstyr på plass, og det ligger vel i kortene at Mazda håper bilen gjør en bedre figur hos Euro NCAP enn forgjengeren klarte. Den gang fikk bilen fire av fem stjerner, noe som ikke holder følge med konkurrentene i dag..

Miljø: 3

Mazda 3 MPS er ingen Bellona-favoritt - tvert i mot. Den drikker literen på mila ved normal kjøring, og spyr ut CO2 etter alle kunstens regler.

Nå skal det sies at 224 gram per kilometer ikke er ekstremt høyt effekten tatt i betraktning, men til sammenligning klarer den 45-hester sterkere Ford Focus RS seg med 225 gram.

Forbruket på blandet kjøring er oppgitt til 0,96 liter per mil. Gjennom vår testløype, som skal gi et nyansert bilde på hva bilen bruker av drivstoff under normalt bruk, klarte vi 1,06 liter per mil i snitt.

Som forventet skiller det voldsomt mellom forbruket på pen og aggressiv kjøring. På det meste var vi oppe i 1,72 liter per mil i snitt på en etappe med tung gassfot.

Pris/ utstyr: 2

Det er vel ingen bombe at denne raketten priser seg helt ut i det norske markedet.

618 900 kroner er helt absurd for en kompaktklassebil, selv om den både kjører mesterlig, ser frekk ut og går som en kule. Man kan eksempelvis få en nesten like rask Volkswagen Golf GTI for 442 000 kroner pluss utstyr, eller den femsylindrede turbomaskinen Ford Focus ST med grommere lyd og bedre komfort for 497 000 kroner.

Nå er riktignok alt av utstyr i MPS standard innenfor denne prisen, men likevel oppfattes prislappen som en blodpris. I andre markeder er ikke spranget fra en standard Mazda 3 opp til en MPS noe i nærheten av her i avgifts-Norge.

Det er nok mye av grunnen til at vi opplever den som lite påkostet og eksklusiv i forhold til en vanlig innstegsmodell.