Test: Lexus IS300h F-sport facelift (2017)

Jøss som tiden flyr! Det er nå tre og et halvt år siden vi slo fast at den nye generasjonen Lexus IS ville være en bil som ville vært dumt å ikke i det minste vurdere fremfor de tyske premiumalternativene i C-klassen, A4 og 3-serien. Overtruffen komfort og lav pris var blant de fremste salgsargumentene.

Nå er tiden for en midtlivsoppgradering kommet, og Lexus har holdt seg til den konservative linjen. Du må nesten lete med lupe for å finne forskjellene. De mest åpenbare finner du i nye LED-lykte, noen mindre endringer i grillen - samt at skjermen i dashbordet har blitt vesentlig større.

Det er også noen andre mindre endringer som utformingen av knappene på rattet og formen på armlenene, samt tilpasninger i dashbordet for en større skjerm.

På teknikksiden hevder Lexus å ha endret svært mye av støtdempingen, samt implementert flere aktive sikkerhetssystemer.

Noe å strekke seg etter

Dessverre har ikke Lexus byttet ut programvaren i infotainmentsystemet når de først byttet skjermen. Det er ikke noen pen måte å si det på: Infotainmentsystement er av de dårligere på markedet - i alle fall av de påkostede med styring fra armlenet. Det er uoversiktlig, ser gammeldags ut og selve styringen med en "joystick-mus" er en bedre idé på papiret enn i virkeligheten.

Vi har lenge lett etter en god beskrivelse av hvorfor det ikke fungerer, og så slo det oss: Da Microsoft skulle bli store på mobiltelefoner/PDA-er i gamle dager, tok de Windows slik alle kjente det, nedskalerte det og forsøkte å gi nesten samme løsning på en bitteliten skjerm med en digital penn. Det fungerte overhodet ikke - selv om det i prinsippet var nøyaktig slik vi kjente det fra før. Lexus' infotainmentsystem forsøker å gi deg PC-opplevelsen i bil, men det er åpenbart at ting må gjøres annerledes i 110 km/t enn i sofakroken.

Utover det er interiøret som alltid i Lexus-verdenen: En stilstudie i «både-og». Det er mange elementer som virker utrolig påkostet - og så er det andre ting som er skikkelig billig plast.

Lexus' ingeniører ser alltid ut til å bruke opp all sin kraft på enkeltdetaljer, og så glemme alt som er mellom detaljene. Vi ser virkelig frem til den dagen Lexus faktisk fullfører sin premiumtanke hele veien.

Komfort i bøtter og spann

Så kommer det store "men": Når du setter deg ned i en Lexus, så får de deg til å overse svakhetene. Du slutter å se på plasten som billig. Helheten blir mer enn summen av elementene. Setene har for eksempel for kort lårstøtte, men likevel setter man seg ned og får en følelse av velvære.

Det er følelsen av at noe er riktig. En x-faktor du ikke helt forstår før du setter deg inn, og som mange aldri får oppleve bare ved å se bilen på bilder eller i gata.

Lexus utstråler komfort, men likevel en slags stramhet som er veldig tiltalende. Noe som er annerledes.

Under panseret sitter fortsatt den litt spesielle kombinasjonen av en 2,5-liters bensinmotor og en elmotor som til sammen kunne hatt en dullion hestekrefter. Men bensinmotoren har ingen turbo, produserer bare 181 hestekrefter. Og den får hjelp av elmotoren på 143 hester.

På den måten sørger Lexus for at ingenting stresses. Aldri går i stykker.

Men vent nå litt: 181 + 43 hester er jo 324 hestekrefter!?

Nei, Lexus har ikke vært opptatt av topp ytelse - de har vært opptatt av at samspillet fungerer optimalt. Til det får du gå til de skikkelig F-modellene.

• Test: Lexus RC F

De to motorene yter ikke maksimalt samtidig, men jobber sammen for å gi en sømløs kraftlevering. På det meste har du ikke mer enn 223 hester å hente, men det er 223 veldig alltid tilgjengelige og behagelige hester.

Gjennom midtlivsoppgraderingen har også den trinnløse girkassen blitt justert. Den er ikke ny, men i likhet med en del av Toyotas modeller, har girkassen blitt omprogrammert slik at den er mindre slitsom ved harde pådrag. Den ligger mindre på rødlinjen. Du får progressivt mer turtall med hastigheten.

Les også: I det stille har en av Norges mest populære biler blitt bedre

Selv om vår bil er i en såkalt F-sport-utgave, så ville vi vært forsiktig med å omtale bilen som spesielt sportslig. Den er kraftfull, men gassresponsen er noe ullen og den er merkbart understyrt hvis du presser på i svingene.

Men bilen skinner fra sin beste side når du kjører 7/10. Det går fort nok unna unna, men samtidig blir du sittende med komfortfølelsen og ikke minst mulighet til å nyte Mark Levinson-anlegget.

Og når du kommer til de virkelige ekle telehivene, så rynker bilen knapt på nesen. Det er ganske imponerende - og viser at noe må ha skjedd med demperne.

Vi er også ganske imponert at vi gjennom vår ganske varierte, og til dels aktive kjøring, havnet på et snittforbruk på like over 0,6 liter per mil.

Som vi har sagt mange ganger før: Hybrid gir ikke nødvendigvis ultralavt forbruk, men det er en slags garanti mot skyhøyt forbruk.

Konklusjon

Lexus IS300h er en bil vi på veldig mange måter har sansen for. Den konkurrerer ikke med tyskerne på deres premisser, men prøver å gå en alternativ vei.

Hybridsystemet gjør at bilen får mye futt, uten spesielt mye avgifter. Dessuten har japanere har et helt annet forhold til prisning av utstyr enn tyskerne. Dermed er det ikke en gang noe poeng å sammenligne prisen med de vanlige tyskerne. Vår testbil (F Sport S med soltak), som har alt av utstyr, koster like over 600.000 kroner. Det er mye bil for pengene.

Nå har riktignok BMW en ladbar hybrid i 330e, som kan konkurrere på pris - men den er både tyngre og har et vesentlig mindre bagasjerom. Dessuten har Lexus et servicerykte som overgår alt annet på markedet.

Test: BMW 3-serie 330e iDrive iPerformance

Men det er noen skjær i sjøen. At bilen ikke kommer som annet enn sedan, gjør at 80% av potensielle kjøpere trolig velger noe annet - og infotainmentsystemet trenger virkelig en finpuss. Dessuten vil nok mange savne drift på alle fire.

Det gode

• Prismessig svært gunstig
• Gir deg en strålende komfortfølelse
• Drivlinjen er kraftfull
• Har blitt litt mer aggressiv i stilen
• Veldig godt lydanlegg
• Stillegående
• Den trinnløse girkassen har blitt bedre
• Imponerende forbruk
  

Det dårlige

• Fortsatt en del plastikk i interiøret
• Infotainmentsystemet er frustrerende - selv med større skjerm
• Ikke påfallende sportslig
• Svært begrenset vekt på tilhenger
  

Det grusomme

• Mangel på stasjonsvogn er en evig hemsko