Forbedring fryder

Denne testen er hentet fra Vi Menn Bil i 2003

Med forgjengerens suksess i minnet (den kom allerede i 1995), er det ikke rart at Honda valgte å satse på evolusjon fremfor revolusjon. Men selv om CR-V ikke akkurat stråler av designmessig nytenkning, har Honda tatt fatt i mange av de innvendingene vi hadde mot den utgående modellen.

Det er litt morsomt å bla i testen fra Vi Menn Bil 6/2000 da den gang nye Toyota RAV4 hadde gleden av å slå den gamle mester Honda CR-V. Ikke minst fordi Honda'en støyet mer.

Sammenlikner vi støymålingene fra den gangen med resultatene for den nye modellen, finner vi at Honda i snitt har redusert støynivået med 4 dBA. Kanskje det hjelper at vi motorjournalister gnåler om de samme tingene, helt til bilprodusentene faktisk gjør noe med det? Vi kan jo alltids håpe.

Til tross for sine støymessige forbedringer, er Honda fortsatt ikke best i klassen på dette området. Men sammen med en fint utformet førerplass, en behagelig sittestilling og bra fjæringskomfort har vi ingen store innvendinger på totalkomforten i CR-V.

Bilen er en av dem i klassen som gir følelsen av å være størst når du sitter bak rattet. Det er også en stor bil, med god bagasjeplass - blant annet fordi reservehjulet henger på utsiden - og et rommelig baksete. Dessuten har bilen noen små interiørmessige finurligheter som øker bruksverdien og tilfører en slags MPV-aktig følelse av praktiske løsninger.

Fin motor

I avdelingen for dynamiske egenskaper har Honda gjort jobben godt. Fjæringen er fast, men ikke for fast. Styringen er kjapp, men ikke for kjapp. Da ender man med en bil som er passe inspirerende å kjøre, samtidig som den ikke finner på en masse rampestreker hvis du kommer opp i en vanskelig situasjon. Jo da, den slipper med hekken til slutt, men det skjer såpass sent og udramatisk at den fortjener betegnelsen veloppdragen.

Vi har stort sett berømmet Honda for fine motorer og skal heller ikke gjøre noe unntak denne gangen. Toliter'n på 150 hk leverer varene slik vi venter: En jevn, progressiv kraftutvikling med et lite ekstra overskudd mot toppen av turtallsregisteret som vi vet å sette pris på. I tillegg går motoren kultivert og behersket.

4WD-systemet er vi ikke 100 prosent begeistret for. Honda'en er forhjulsdreven inntil det motsatte er bevist, og vi føler at man har trukket grensen for når 4WD'en slår inn vel langt. Som fremkommelighets-hjelper sikkert ok, men ikke til noe særlig hjelp for de aktive sjåførene blant oss.

Denne saken ble første gang publisert 16/11 2009, og sist oppdatert 24/06 2017.